Ikke mange har flere streikedager enn Synnøve (57)
Fem ganger har lærer Synnøve Kirkebø (57) blitt tatt ut i streik. I fjor høst ble det rekordmange dager med streikeskjorta på.
Synnøve Kirkebø er akkurat ferdig med undervisningsdagen på
Gimle oppveksttun i Bergen. Elevene har hatt debatt i aulaen, og nå har
fransk-, engelsk- og livssynslæreren en liten pause før hun skal planlegge
morgendagen.
De siste fem månedene har arbeidshverdagen blitt rutine igjen. Men i månedene før det var det unntakstilstand. Da var klasserommet byttet ut med streikevakt. For 57-åringen var det langt fra første gang.
Siden hun begynte å jobbe som lærer i 1998 har hun blitt tatt ut i streik fem ganger. Bare i fjor ble det nesten 14 uker med protestskjorta på.
– Den streiken var helt spesiell på veldig mange måter. Det begynte jo med at vi som den eneste skolen i landet gikk ut i streik rett før sommerferien, sier hun.
Nå står et nytt lønnsoppgjør for døren. Kirkebø håper hun kan la den gule refleksvesten bli liggende i skapet i år. Men hun er klar for nye vakter om det trengs.
SETT INN LENKE TIL SAKEN OM TARIFFHISTORIEN HER
2010: Synnøve streiker mot lokal pott
Første gangen Synnøve tok på seg streikeskjorta var i 2010. Unio i streik! stod det på den sorte t-skjorta. Dette år la til sammen 45.000 medlemmer av både Unio, LO og YS ned arbeidet. Bakgrunnen for streiken var noe Synnøve brant for da, og nå.
– Lokale forhandlinger. Det var en prinsippsak. Utdanningsforbundet ønsker minst mulig forhandlinger på lokalt nivå, sier hun.
– Det bør være minst mulig forskjeller mellom landsdeler og kommuner når det gjelder lærerlønn.
Streiken i 2010 vekket interessen hennes for lønnspolitikk, og det var under denne streiken at hun skjønte at hun kunne være med å påvirke arbeidsvilkårene for lærerne.
– Jeg følte at jeg fikk mer innsikt i ulike sider ved utdanningspolitikken og fagforeningsarbeidet. Jeg var tillitsvalgt det året og hadde ansvaret for å organisere streiken ved min skole. Det var en ny utfordring som jeg lærte mye av, sier Synnøve.
Etter at lærerne og de andre arbeidstakerne hadde streiket i 13 dager kom de til enighet med arbeidsgiver. De ble enige om oppgjøret og fikk redusert den lokale potten. Lærergruppen og stillinger med krav om høgskoleutdanning fikk også ekstra uttelling på bakgrunn av tilleggsprotokollen fra 2008.
2012: Synnøve streiker for høyere lønn
To år senere ble det streik igjen og også denne gangen er det storstreik for medlemmene i både Unio, LO og YS.
– Også denne gangen hadde jeg ansvar for mye av det administrative ved streiken, forteller Synnøve.
Streiken omfattet alle i offentlig sektor. I tillegg til KS-området, ble det også streik i staten og Oslo kommune dette året.
– Både jeg og klubben var motivert for å streike dette året. Det var jo den mest omfattende streiken i landet på over 30 år, forteller Synnøve.
Etter 12 dagers streik blir partene enige om frivillig mekling. Meklingen førte frem og streiken ble avsluttet.
– Dette var en relativ kort streik. Resultatet ble akseptabelt for lærere med lang utdanning, sier Synnøve.
2014: Synnøve streiker mot bunden arbeidstid
Enda ett hovedoppgjør gikk til streik og denne gangen var forhistorien til mer dramatisk enn tidligere. Ledelsen i Utdanningsforbundet (UDF) sa nemlig ja til forslaget fra arbeidsgiver KS, men da medlemmene skulle stemme over tilbudet, ble det et klart nei.
– Her opplevde vi nok at det var et lite sprik mellom medlemmene og ledelsen. Det var en del som var usikre på hva som lå i forslaget som gikk til uravstemning, og hva det i praksis ville innebære, sier Synnøve.
Ledertrioen i UDF, med Ranghild Lied i spissen og nåværende leder Steffen Handal som nestleder, fikk mye kritikk av lærerne.
– Men vi opplevde at Handal i etterkant kommuniserte godt rundt hvordan han og ledelsen hadde tenkt, og hva som lå til grunn for deres anbefaling, mener Synnøve.
Frustrasjon over egen ledelse ga seg fort, forteller hun. KS var det verre med.
– Jeg kan huske at det var stor frustrasjon blant mange medlemmer. Vi fryktet at det ville få konsekvenser for leseplikten, for mer bundet arbeidstid, mindre fleksibilitet, flere oppgaver, kommunal arbeidstid og så videre. Vi opplevde at KS ikke viste forståelse for egenarten til vårt yrke, og at de ikke viste oss tillit, sier Synnøve.
Å godta bunden arbeidstid og de andre endringene KS ville pålegge lærerne, var ikke aktuelt, forteller hun:
– Inntrykket var at de mistenkte oss for å ikke jobbe så mye som vi skal.
Denne streiken ble lang, og varte over sommerferien. Synnøve var lærer for 10.trinn det året, og husker at det var tøft å ikke få starte med undervisning etter ferien.
– Høsten ble også veldig krevende, og jeg følte at jeg var bakpå resten av skoleåret, sier hun.
Til sammen var 8000 medlemmer i streik i 40 kommuner og fylkeskommuner. Streiken varte i 62 dager.
2021: Synnøve streiker for høyere lønn
Dette året ble det Unio-streik i KS, Oslo kommune og Spekter område helse. Lønn var igjen bakgrunnen for streiken, men i ettertid er det måten streiken ble avsluttet på som har fått størst oppmerksomhet. Etter xx dager grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemd på grunn av fare for brann i et avfallsanlegg i Fredrikstad. Dette likte de streikende lærerne i Bergen dårlig.
– Da var det harniskstemning i rekkene, kan jeg si, sier Synnøve.
At streiken ble avsluttet uten at lærerne fikk den lønnsøkningen de hadde ventet på i flere år, var ekstra provoserende.
– De foregående par årene hadde vi hatt store forventninger til at det snart måtte være lærernes tur. Mindrelønnsutviklingen vår var jo godt dokumentert, sier hun.
Synnøve mener at avslutningen på 2021-streiken forplantet seg til oppgjøret i 2022.
– Da streiken ble avblåst på den måten gjorde det ikke motivasjonen for å streike året etter noe mindre.
Her er hele oversikten: 10 streiker på 19 år
2022: Synnøve streiker for mer lønn til de med lengst utdanning
Den motivasjonen kom godt med i fjor. Mens de andre organisasjonene sa ja til tilbudet fra KS, inkludert lærernes paraplyorganisasjon Unio, sa lærerorganisasjonen tvert nei.
Synnøve Kirkebø og 39 andre lærere ved Gimle skole var de første som ble tatt ut i streik den xx juni. Og de streiket alene i to måneder før flere ble tatt ut. Synnøve følte at klubben ved skolen hadde ansvar for å gjøre streiken synlig i starten.
-Etter ferien streiket vi alene i over en uke. Dette medførte mye pressedekning, og er nok det jeg personlig husker best, siden jeg som tillitsvalgt var den som ble eksponert i media, sier hun.
Utdanningsforbundets lokale klubb på Gimle fikk mye støtte.
– Vi fikk mye positiv oppmerksomhet fra forbundet lokalt og sentralt, både støtteerklæringer, kaker, snop og blomster. Det var veldig hyggelig og faktisk overraskende godt å få den støtten, sier Synnøve.
Men blomster og kaker til tross, dette var en tøff streik, minnes hun.
– Utspillene fra KS i media førte til stor frustrasjon og sinne. Vi følte oss, og føler oss fortsatt, svært lite verdsatt av vår arbeidsgiver, og da streiken gikk til tvungen lønnsnemd tror jeg ordet raseri er ordet å bruke.
Etter hvert ble også foresatte frustrert over den langvarige streiken.
– Det var belastende med de negative tilbakemeldinger vi etter hvert fikk fra en gruppe foresatte ved vår skole. Vi ble jo også bekymret for elevene, og ville tilbake på jobb. Vi gledet oss til å treffe elevene, og gruet oss til den arbeidsmengden vi visste ventet på oss, sier Synnøve.
Les også: – Politikerne i KS-styret er ikke partipolitikere
Men lønnskampen motiverte både henne og de andre lærerne på skolen til å fortsette streiken, og lærerne fant på mye sosialt for å holde motet oppe.
– Streikemotivasjonen var høy og samholdet i klubben veldig godt. Vi hadde mange ulike aktiviteter og markeringer for å synliggjøre streiken utad. I tillegg arrangerte klubben turer, trening, quiz, pingpong-turnering og høytlesing av horoskop.
Selv om streiken var lang og slitsom, var det også noe positivt med 2022-versjonen, mener Synnøve.
– Vi var mange på vakt samtidig, i ulike sammensetninger, og vi fikk jo mye bedre tid til å snakke sammen og bli kjent med hverandre enn vi ellers har i en travel hverdag med kolleger som man ikke er på team eller trinn med. Det var faktisk veldig positivt, sier hun.
– Hva tror du grunnen er til at du har blitt tatt ut i streik så ofte?
– Den tror jeg er ganske enkel. Vi er størst. Bergen har det største lokallaget i Utdanningsforbundet, siden Oslo ikke er med i KS-oppgjøret. Og vår ungdomsskole er en av de største i Bergen.
Det er Utdanningsforbundet sentralt som bestemmer hvilke fylker som skal ta medlemmer ut i streik, fylkene bestemmer hvilke lokallag og de igjen bestemmer hvilke skoler.
I lærerstreikene har det vært vanlig å ta ut lærere ved ungdom- og videregående skoler i streik, før man rammer barnehager og barneskoler.
– Jo yngre barna er, jo større fare er det for at streiken blir stanset med tvungen lønnsnemd, sier Synnøve.
Etter at streiken i 2022, etter nesten fire måneder, ble avsluttet med tvungen lønnsnemd ble det opp til Rikslønnsnemda å avgjøre hvor mye lærerne skulle få i lønnsøkning og når den skulle gjelde fra. I midten av februar i år ble det klart at lærerne får tariffavtalen de streiket mot. Og den nye lønnen gjelder ikke fra 1.juni slik alle andre arbeidstakere fikk, men fra 27.september, den dagen streiken sluttet.
Synnøve er overrasket over at KS valgte å gjøre det sånn.
– Det er enormt skuffende. En ting er nemdas vanlige begrunnelse for å lande på arbeidsgivers tilbud, men det er uforståelig at de ikke kommer oss i møte ved å gi tillegg fra 1.juni. Utrolig lite lurt av KS, og uforståelig av nemda, sier hun.
– Dersom det blir streik igjen i år, er du da klar til å streike igjen?
– Ja! Hvis ikke lærerne blir prioritert i år blir det streik, og blir jeg tatt ut, så streiker jeg!
