Nå skal resultatet for lønnsoppgjøret fastsettes

Etter at mellomoppgjøret endte med streik og tvungen lønnsnemnd før sommeren, er det nå Rikslønnsnemnda som skal fastsette de endelige lønnstilleggene for Unios grupper i kommunesektoren.

Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale og vil gjelde fram til hovedtariffsoppgjøret våren 2022.

– Jeg er forberedt på at innlegget til KS i Rikslønnsnemnda vil inneholde de samme bortforklaringene vi hørte i meklingen og under streiken. Det er alvorlig at KS ikke ser at rekrutteringsproblemene, spesielt når det gjelder sykepleiere og lærere, er et samfunnsproblem som må løses, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal i en pressemelding.

Les også: Stortinget sier ja til tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken

Peker på to hovedutfordringer

Han vil på sin side argumentere for at en klar reallønnsvekst for Unios grupper.

– Vi har hele veien sagt at årets oppgjør må være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, og at det må følges opp i kommende tariffoppgjør, sier Handal

Unio peker på at det er to utfordringer de mener må løses: Det ene handler om at lønnsnivået for de kvinnedominerte høyskolegruppene er for dårlig. Særlig gjelder dette sykepleiere og spesialsykepleiere i primærhelsetjenesten. Unio og KS er enige om at det er et problem å beholde og rekruttere til denne sektoren.

Les også: Handal: – Det vil ta tid å bygge opp tilliten til KS igjen

Den andre utfordringen handler om den svake lønnsutviklingen og utfordringen med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger i grunnskolen og videregående skole.

Kjennelsen fra nemnda er ventet den 21. september. Om man skjelner til historien er det grunn til å forvente at nemnda kommer frem til samme resultat som riksmekleren skisserte før sommeren.

– Det vil i så fall være uheldig, men noe vi da er nødt til å ta til etterretning, sier Handal.