Stortinget sier ja til tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken

Det er klart etter at innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen ble klar mandag ettermiddag, melder NTB.

I komiteen var det kun SV som var imot bruken av tvungen lønnsnemnd. Rødt og MDG, er ikke representert i komiteen. De har varslet at de vil stemme imot når saken behandles i Stortinget.

Unios kommunestreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd fredag 4. juni, mens streiken i Oslo ble avsluttet på samme vis tre dager senere.

Les også: Rødt-lederen reagerer på flertall for tvungen lønnsnemnd: – En politisk skandale

Kan vente seg 2,8 prosent

Tvungen lønnsnemnd innebærer at det nå er opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre det endelige utfallet av lønnsoppgjøret i kroner og øre.

Ifølge Kristine Nergaard, forskningskoordinator hos Fafo, kan Unio-medlemmene forvente at de da ender opp med tariffavtalen de tre andre forbundene LO kommune, YS kommune og Akademikerne godtok før Unio brøt forhandlingene med KS. Det tilbudet er på 2,8 prosent reallønnsvekst.

– Men det er ingen garanti for det. Rikslønnsnemnda kan beslutte noe annet. Men hvis de gjør noe annet, så endrer de praksis fra tidligere, sa Nergaard i et intervju med Utdanningsnytt sist uke.

Les også: Lærer: – Slutt å gjøre gratisarbeid og dropp alt som ikke står i arbeidsinstruksen

Mener streikeretten er under press

Etter at tvungen lønnsnemnd var et faktum har det også kommet kritikk mot den reelle streikeretten i offentlig sektor. På politisk kvarter på NRK 8. juni sa partileder i SV Audun Lysbakken at terskelen for bruk av tvungen lønnsnemnd har blitt for lav. Det samme mener Isak Lekve, universitetslektor ved Universitetet i Bergen.

– Poenget med en streik er å ramme. Det er det som gir de streikende makt. Men i offentlig sektor må de streikende være svært forsiktige så de ikke rammer for hardt. Da blir det tvungen lønnsnemnd. Dermed har ikke offentlig ansatte samme streikerett som privatansatte, sa han i et intervju med Utdanningsnytt.

I et innlegg på Utdanningsnytt skriver Utdanningsforbundet leder og forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, at streikeretten er under press.

Fafo-forsker Kristine Nergaard, vil ikke gå så langt. Hun viser til a de fleste streikene i offentlig sektor de senere årene er løst ved at partene har kommet fram til en forhandlingsløsning.

DEBATT

Frontfagmodellen må justerast

– KS er ikke tjent med resultatet

– I realiteten vil ikke ansatte som arbeider for eksempel innen helse og omsorg ikke ha ubegrenset streikerett. På grunn av hensynet til liv og helse vil de, gitt at streiken blir omfattende, etter en tid streike seg inn i tvungen lønnsnemnd om ikke partene kommer til enighet. Sånn sett er deres streikerett mer begrenset en for eksempel i industrien der tredjepart ikke rammes på samme måte. Men både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden bruker spillet om dispensasjoner og lønnsnemnd strategisk. , sa hun til Utdanningsnytt sist uke.

Der understreket hun også at tvungen lønnsnemnd nok ikke er et resultat KS på sikt vil tjene på.

– Det er mange som er opprørt over at det ble resultatet på grunn av en enkeltsituasjon i teknisk sektor. Tvungen lønnsnemnd fører også ofte til at konfliktene kommer opp igjen ved neste korsvei, sa Nergaard.