Ny rapport: Gjennomsnittlig lærerlønn kunne vært 50.000 kroner høyere

Da fjorårets lønnsoppgjør endte i mekling ble KS, Unio kommune og Akademikerne enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lærerens lønnsutvikling fra 2004 til og med 2019, sammenlignet med andre kommunalt ansatte. 2004 var året da forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS.

LO kommune og YS kommune sluttet seg senere også til arbeidet, og torsdag forelå den endelige rapporten. Den viser at lærergruppene har hatt en svakere lønnsvekst de siste femten årene enn andre ansatte i KS-området.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sier til forbundets hjemmesider at han er godt fornøyd med at rapporten endelig foreligger.

– Den bidrar til å rydde bort uenigheten med KS om hvordan lønnsutviklingen til lærerne i skoleverket faktisk har vært i de siste 15 årene. Skal vi kunne rekruttere og beholde nok lærere i skolen må lønnsnivået for lærerne opp, uttaler Handal.

Les også: UDF-fylkesledere ikke fornøyd med et nulloppgjør

Størst forskjell de første årene

Det er Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) som har gjennomført arbeidet.

Ifølge deres analyser har undervisningspersonalet i perioden 2004-2019 hatt 14,1 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i KS-området.

Dersom undervisningspersonalet hadde hatt samme gjennomsnittlige lønnsutvikling som øvrige kommunalt tilsatte siden 2004, viser Utdanningsforbundets beregninger at det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne i dag ville vært cirka 50.000 kroner høyere.

Det er i den første del av perioden (2004–2009) at forskjellen i lønnsvekst har vært størst. I perioden fra 2010–2018 har undervisningspersonalet hatt tilsvarende sentralt avtalt lønnsvekst som sammenlignbare grupper.

Ifølge rapporten kan forskjellene blant annet forklares med:

• resultatene av de sentrale tariffoppgjørene
• lokal lønnsdannelse herunder resultat av pottforhandlinger
• strukturelle forhold

Handal sier til utdanningsforbundet.no at han er glad for at man nå kan rydde vekk debatten om ulik tolkning av lønnsstatistikk, og få mer kunnskap om hva forskjellene skyldes.

– Nå er det på tide å se framover. Skal vi løse rekrutteringsutfordringen, må KS erkjenne de faktiske forhold og heve lønnsnivået til lærerne. Denne rapporten blir viktig og skal brukes i de kommende lønnsoppgjørene, sier Handal.

Les også: Fafo-forsker: – Det kan bli reallønnsnedgang

"Et magert oppgjør"

I midten av mars ble det avklart at på grunn av korona-pandemien ble årets lønnsoppgjør utsatt til august.

I et intervju med Utdanningsnytt i mai uttalte Handal, som er forhandlingsleder for Unio kommune, at oppgjøret blir et "magert oppgjør".

– Vi må ta inn over oss at norsk økonomi er i en alvorlig krise. Og vi er i en helt annen situasjon enn da vi varmet opp til dette tariffoppgjøret. Jeg tror alle erkjenner at vi er nødt til å opptre veldig ansvarlig om vi skal komme oss gjennom dette, sa UDF-lederen og la til at det er en skuffelse å ikke kunne bruke rapporten fra utvalget som planlagt i år.

– Det føles tungt. Men vi må komme tilbake til hvordan de skal bruke. Realitetene og innholdet er uendret. Når vi kommer tilbake til en normalsituasjon må partene se på dette igjen, sa Handal.

Onsdag denne uken meldte NRK at Unio senker kravene foran lønnsoppgjøret på grunn av korona. Da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor var forutsetningene en lønnsvekst på 3,6 prosent. Etter revidert nasjonalbudsjett er forutsetningene redusert til en lønnsvekst på 1,5 prosent.