KD: Skolene må fritt velge opplegg i livsmestring

– Det er viktig at læringsressursene som brukes bygger oppunder målene i læreplanverket. Hvordan målene kan nås, og hvilke ressurser som tas i bruk, er det skolenes og lærernes profesjonelle og faglige ansvar å vurdere, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Jan Christian Kolstø (V).

Til høsten rulles de nye lærerplanene ut i norske skoler, med tre nye tverrfaglige temaer. Allerede har mange skoler innført målrettede opplegg for ett av de tverrfaglige temaene, Folkehelse og livsmestring.

Ved Ammerud skole i Oslo har de valgt "Timen Livet" fra Forandringsfabrikken. Lærere der som Utdanningsnytt har snakket med, er godt fornøyde og mener timen bidrar til et bedre klassemiljø. Men foresatte og FAU er av en annen oppfatning. FAU forteller om elever som skal ha følt seg presset til å dele ting med klassen, og reagerer på at elevene får beskjed om at de ikke skal fortelle videre det som skjer i timene.

Foreldre reagerer: – Elever har følt seg presset til å dele ting med klassen

Psykologer advarer

FAU får støtte av psykologene Jørgen Flor og Ole Jacob Madsen. Etter å ha lest Forandringsfabrikkens egen beskrivelse av opplegget, mener Flor at det minner om gruppeterapi.

– Som psykolog har jeg erfaring med å styre grupper av mennesker som deler sine tanker og følelser med hverandre, og det er ingen oppgave man skal ta lett på. Å gi lærere slike oppgaver tenker jeg er på grensen til uforsvarlig, sier Flor, som får støtte av flere lærere i sosiale medier.

Forandringsfabrikken på sin side, avviser kritikken. Leder av stiftelsen, Marit Sanner, sier til Utdanningsnytt at målet for "Timen Livet "er "trygghet for læring".

Det er ikke gruppeterapi. Men når elevene øver seg på å sette ord på egne følelser, blir de bedre kjent, sier Sanner.

– God nok informasjon

Statssekretær Kolstø sier han holder med psykologene i at lærere ikke skal drive terapi.

Psykologer advarer: Livsmestrings-opplegg i skolen minner om gruppeterapi

– Jeg er enig i at lærerne ikke skal drive gruppeterapi, de er ikke terapeuter, men pedagoger og har ansvaret for elevenes opplæring. Alle de tre tverrfaglige temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og kunnskapsgrunnlaget for temaene finnes i mange fag, sier han.

Departementet mener informasjonen om tverrfaget livsmestring er god nok.

– Det er gjort flere grep for å tydeliggjøre innholdet i de tverrfaglige temaene. Temaene beskrives som helhet i overordnet del, og læreplanene for fag har beskrivelser av hvert tema. Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål i de ulike fagene. Samtidig skal det være et stort handlingsrom for skolene til å innrette de tverrfaglige temaene til lokale forhold og sine elever, sier Kolstø.

Skal fremme god psykisk helse

– Hvorfor er det nødvendig at barn lærer livsmestring i skolen?

– Skolen er en viktig arena for å lære å mestre livet. Barn er på skolen mesteparten av dagen i barne- og ungdomsårene. Derfor skal skolens praksis og innhold bidra til at barn og unge har det bra her og nå, og legge et godt grunnlag for elevens liv og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

– Hvilke positive følger kan det ha for elevene å lære om livsmestring?

– I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg, sier Kolstø.