Arbeidsgiverne tviler på Aps løfte om læreplassgaranti

Arbeiderpartiet har i valgkampen lovet en milliardsatsing på yrkesfag. Oslo-modellen skal gjøres nasjonal. Partiet vil innføre læreplassgarantien Oslo har i resten av landet.

Det er en løsning Virke og NHO ikke har stor tro på.

– Det er veldig bra at Arbeiderpartiet har ambisjoner på dette området, men det kan også være andre veier til mål, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirkning i Virke.

– NHO ønsker ikke en lovfestet rett til læreplass der bedriftene pålegges å ta inn lærlinger, sier Gjermund Løyning, direktør for politikk og samfunnskontakt i NHO.

Han sier de har mer tro på samarbeidsløsninger der bedriftene inngår avtaler direkte med opplæringskontorer eller fylkeskommuner uten at politikere skal vedta noe uten deres involvering.

Løyning påpeker at flere NHO-bedrifter allerede har inngått læreplassgaranti til søkere som oppfyller visse krav.

– Det viktigste er at det jobbes målrettet for at flest mulig skal bli kvalifisert til å få læreplass, i tillegg til å jobbe med at unges søkemønster og fylkeskommunens utdanningskapasitet er i tråd med virksomhetenes behov, sier Sigurdsen i Virke.

Les også: Rødt vil satse på yrkesfag og lovfestet rett til læreplass

– Viktig forpliktelse

I LO er de derimot positive til Arbeiderpartiets læreplassgaranti.

– Arbeiderpartiet har et tydelig standpunkt med sin læreplassgaranti. Vi mener det er bra og at det er viktig å forplikte til samarbeid om løsninger – slik vi oppfatter at denne garantien er tenkt, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Yrke.

Både LO, NHO og Virke mener det er viktig at den nye regjeringen, uansett hvem som sitter i den, satser på yrkesfagene.

Det har vært et satsingsområde for Høyre og er noe Arbeiderpartiet lover å prioritere i regjeringsforhandlinger.

– Det er stort behov for yrkesfagskompetanse, og dette må ha full oppmerksomhet uavhengig av regjering. Seks av ti NHO-bedrifter melder om et udekket kompetansebehov, og mye av dette er yrkesfag, sier Gjermund Løyning i NHO.

– Når det gjelder holdninger til yrkesfag, har dette topp fokus hos partene i arbeidslivet. Vi jobber mye med dette og vil fortsette dette samarbeidet i tiden fremover, legger han til.

Les også: Bransjeorganisasjonene er skeptiske til mer skole i stedet for læretid i bedrift

En motor

Virke peker på at fagopplæringen er helt sentral for å dekke arbeidslivets behov for kompetanse framover.

– Det er en motor for å sikre faglært arbeidskraft, grønn omstilling og kompetanseheving, sier Stian Sigurdsen.

Virke-direktøren sier han ser tegn til at det endelig skjer noe med yrkesfagenes status etter mange års målrettet arbeid.

– Men det er altfor tidlig å si oss fornøyd, så satsingen må opprettholdes. Det er viktig å være tydelige på hva arbeidsmarkedet trenger fremover og rådgivningstjenesten i skolen må styrkes og profesjonaliseres, slik at ungdommen kan ta informerte valg, sier han.

LO-sekretæren trekker inn det store bildet.

– Satsing på yrkesfag er viktig for å dekke arbeidslivets etterspørsel etter slik kompetanse, men også ut fra mer overordnede samfunnshensyn som å styrke integreringen av innvandrere og å motvirke ulikhet, sier hun.

Nettopp Forskjells-Norge har vært en av valgkampens viktigste saker, sammen med klimasaken. I begge saker er yrkesfag viktig, mener Tinnlund.

– Overgang til grønn og fornybar industri, som for eksempel satsing på batteriproduksjon og havvind, vil kreve enda flere faglærte. Det innebærer behov for en enorm satsing på yrkesfag, som sittende regjering ikke er i nærheten av å foreslå, sier hun.

Rekruttering

Tinnlund sier mangelen på faglærte ikke bare har med læreplasser og utdanning å gjøre, men også bransjens rekruttering.

– Altfor mange bransjer har gjort seg avhengig av innleid arbeidskraft fra utlandet, sier Tinnlund.

Hun mener de borgerlige ikke har tatt nok grep mot dette, men at de rødgrønne vil ta det på alvor.

– Et eksempel er bruk av lærlingklausuler ved offentlig innkjøp der også bransjer som er sterkt berørt mente det nye regelverket var for lite forpliktende. Det har en nylig evaluering bekreftet, sier hun.

– Spørsmålet blir nå: Hvem vil gå for innstramminger og hvem vil ha mindre regulering til tross for at det kunne gi flere læreplasser? Jeg tror leserne kan gjette svaret selv, legger LO-sekretæren til.