Geir Røsvoll, forhandlingsleder i Unio, Trond Ellefsen, forhandlingsleder YS. Mette Nord, forhandlingsleder LO. Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder KS og helt til høyre: Tonje Leborg, forhandlingsleder Akademikerne.
Jørgen Jelstad
Ingen streik i kommunene – enighet mellom KS og LO, Unio og YS
Kommunenes organisasjon KS og arbeidstakerne i LO, Unio og YS er enige om et sentralt tillegg på 5,2 prosent, på linje med frontfaget.
Saken helt kort
Det er oppnådd enighet om en lønnsøkning på minst 22.000 kroner for 400.000 kommunalt ansatte, med virkning fra 1. mai.
Forhandlingsresultatet sikrer en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, i tråd med frontfaget, mot en beregnet prisvekst på 4,1 prosent i 2024.
UDF-leder Geir Røsvoll er fornøyd med at de fikk innfridd krav om en klar reallønnsvekst.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Det betyr en lønnsøkning på minst 22.000 kroner for 400.000 kommunalt ansatte. I tillegg er det sikret enighet om at kommunene skal utarbeide kompetanseplaner på alle nivåer, noe flere av arbeidstakerorganisasjonene har vært opptatt av.
Dette resultatet gjelder ikke for Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Der ble det brudd i forhandlingene, som nå går til mekling hos Riksmekleren med frist 23. mai.
– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger for å klare å forene svært ulike krav. Resultatet gir alle grupper i kommunesektoren reallønnsvekst, med god lønnsutvikling for både lavtlønte og ikke minst utdanningspersonell, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.
Fornøyde arbeidstakere
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.
Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble det imidlertid enighet onsdag morgen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.
Sentrale tillegg og lokal pott
Unio kommune valgte på bakgrunn av dette å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Heltidskultur i partsutvalg
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
(Lenke lønnstabell)
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Heltidskultur i partsutvalg
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.
Reallønnsutviklingen er hvor mye mer eller mindre du sitter igjen med når prisveksten har tatt sitt.
