Lærertretthet

Begge skolene oppfyller den nye lærernormen i år. De 52 elevene deler på 8,5 årsverk med lærere. 330 elever ved eksempelskolen i hovedstaden har 27 lærere de kan glede seg til å møte daglig. For 1-4. trinn ved sentrumsskolen er lærertettheten 13,1 og for 5-7. trinn er den 10,1.

Tjene mer i høystatusyrker

Det var knyttet en del spenning til innføring av lærernorm. Mange fryktet det ville bli vanskelig å skaffe lærere. Redusert kommunal selvråderett var også et motargument. Halvparten av de nasjonale ekstraordinære midlene til lærernorm fikk Oslo, nær 100 millioner kroner. Nationen fryktet at KrFs store seier i budsjettforhandlingene ville bli en sentraliseringsreform. -Har det lønnet seg for Oslo og andre store byer å ha store elevgrupper over tid nå som staten sponser forbedringen?

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mente i forbindelse med presentasjon av de årlige GSI- tallene i desember at man ikke kan se noen tendens til sentralisering. Statsminister Erna Solberg har snudd. I 2013 sa hun at grupper på 60 elever bør fungere ok. Nå er hun glad for vedtaket som sikrer lærernorm på 15 for elevene i 1-4. trinn.

Lærerne flytter kanskje ikke til byen grunnet ny lærernorm første året. Men hvor vil unge lærere bosette seg i framtiden? Oppe ved Barentshavet kan man få en nyoppusset bolig til en kvadratmeterpris på 4500 kroner. Nær hovedstatskolen er prisen tidobbelt, minst. Lønn er bare en del av problemstillingen.

Teknisk beregningsutvalg slår fast at avkastningen av lærerutdanning er lav sett opp mot andre høyere utdanninger. Ikke rart bygg- eller finanssektoren lokker til seg gutter når de kan tjene trehundretusen mer i høystatusyrker. Særlig hvis de har gode mattekarakterer åpner portene seg. Studielånet skal forrente seg, livet skal bli godt å leve. Guttene har mindre tro på at grunnskolen er god butikk.

Alternativer til lønn

Jenter ønsker lengre utdanning og søker seg i større grad til et urbant miljø og livsstil. Det er knapt mulig å få flere jenter til å velge læreryrket, mange drømmer også om å bli sykepleier, lege eller advokat. Andelen unge som søker grunnskolelærerutdanning har de siste ti årene ligget rundt 4% av hele søkermassen, litt ned de siste årene. Myndighetene justerte også ned antall studieplasser GRL 1-7 i år.

Skal man lokke flere til yrket må man se hva som skal til for å rekruttere og beholde mannlige lærere. Det viser seg at 25 % av de i aldersgruppen 35-44 år som er lærerutdannet jobber i andre næringer (SSB 2015). Menn forlater skolen hyppigere enn kvinner. Nå skal det forskes for millioner for å finne svaret på problemstillingen. Politikerne håper på alle andre alternativer enn lønn. Hvordan gjør vi skolen til en mer attraktiv organisasjon for menn?

La oss ikke glemme de to skolene som ble satt i fokus innledningsvis. Navnene er utelatt, de representerer spennet i norsk skole. Oslo har landets høyest utdannede befolkning. Trolig også mange lærere som arbeider i andre næringer. I år står 288 årsverk oppført som bemannet av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for å bli fast tilsatt (GSI 2018-19). De er med andre ord ikke lærere. Hva skal til for å skifte ut vikarene med ekte lærere?

Sentrumsskolen med 330 elever har i en årrekke holdt seg med lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Lærertetthet (gruppestørrelse 2) på mellomtrinnet har variert en god del, fra høye 22,4 skoleåret 11-12 for så å dale til 11,7 året 16-17. Normens mål på 20 nås med god margin i år med lærertetthet på 10,1. Her har ting skjedd.

• Professor Karl Øyvind Jordell svarer: Walbye refererer en rekke tall for enkeltskoler som forhåpentligvis er korrekte, og som kan gi interessante vinklinger

Russejenter på 1.-4. trinn

De minste barna, 1-4. trinn må også ha fått en annen skolehverdag sammenlignet med skoleåret 11-12 hvor gruppestørrelse 2 er oppgitt til, hold deg fast, 22,2. I år er den innenfor norm for lærertetthet (15 elever per lærer), nede på 13,1. Du blir ikke tatt seriøst hvis du blir satt til å undervise 22 førsteklassinger, er du ung blir du skremt vekk fra yrket, er du mann ønsker du i alle fall mer status enn skitjobben som vil rive deg i fillebiter.

Siden vi har en regjering som er glad i tall, er det spennende å dykke videre i tilgjengelige tall. Sentrumsskolen stod høsten 2015 i den lykkelige posisjon at alle lærere var kvalifisert etter de nye reglene Høyre innførte for å kunne undervise i norsk, matte og engelsk etter 2025. Det som senere ble kjent som kompetansekravene med tilbakevirkende kraft. I år er 2/3 av lærerne på samme skole ikke kvalifisert i de tre fagene! Noe har skjedd mens direktørene i Osloskolen var opptatt av å forfatte varsler og kneble lærere.

En annen sak som er betimelig å trekke fram er hvordan Høyre med ministerposten for skole har beskyttet muligheten til å ansette ukvalifiserte. Russejenter som knapt har fått tørket Cavaen ut av museflettene ansettes som lærer for et år. Sentrumsskolen som granskes i dette eksemplet har tilsatt sju årsverk ikke-lærere. De er satt til å undervise på 1-4 trinn!

Som fylke gjør Oslo det dårlig på lærernorm på alle tre trinn. Trinn 1-4 har en gruppestørrelse 2 oppgitt til 17,4. Dette gir Oslo sammen med Bærum dårligst status blant de ti største kommunene i Norge forteller Jan Tore Sanner. Finnmark har bedre tall for lærernorm enn Oslo. Det er ingen lærerflukt til hovedstaden. Oslo rekrutterer dessuten forholdsvis få unge til å bli lærere, drømmen om lærerjobb står mye sterkere på Vestlandet.

«Endringer i skolen må måles»

«Vest-Finnmark har det aller verst», det er en etablert sannhet fra statsmeteorolog Vidar Theisens rap sammen med Beranek. Ja vel? Finnmark trenger 99 lærere for å fylle klasserommene med ekte lærere. Oslo 288. Et snitt på gruppestørrelse mellom 10-12 for de ulike trinnene i Finnmark skyldes først og fremst geografiske forhold. Eksempelskolen på bredden av Barentshavet ligger over fire mil lenger nord enn naboskolen. Da blir det ikke lett å slå sammen grupper.

Eksempelskolen fra Oslo ligger 1 km fra neste barneskole der 350 elever deler 32 lærerårsverk. Ville Oslo klart å samle lærere til en lærertetthet som Finnmark oppviser? Neppe. 

Aftenposten hadde endringer i skolen som tema for sin leder 28.12.-18. - Endringer i skolen må måles, mener de. Kanskje redaktøren tenker på at forskningen på effekten av økt lærertetthet gikk i vasken da budsjettforhandlingene endte i vedtak om lærernorm?

Forskning bør stå høyt når vi beslutter langsiktige tiltak i skolen. I hvilke grad ligger forskning til grunn når de enkelte kommunene tar sine beslutninger? En undersøkelse utført på vegne av KS viste at 55 % av kommunene har brukt friheten til å danne større grupper som et virkemiddel for å spare penger. En PISA-rapport om lønn illustrerer hvordan lønnsøkningen for våre barneskolelærere tilsvarer økningen i gruppestørrelse i årene rundt 2010. Lønnsøkningen ble finansiert ved økt effektivitet støttet av Hatties omstridte forskning, Visible learning.

Lite sexy personalpolitikk

Ikke alt som er viktig kan måles. Noen ganger bør man lytte til ekspertene. Lærerne mente lærernorm var viktig. Lærernorm er en sikkerhetsventil for å bremse kuttene i skolen. Ofte bør gruppene være mindre enn normen for å sikre trygg og pedagogisk forsvarlig undervisning. Aftenposten støtter Høyres mantra om at mer kompetente lærere er bedre enn flere lærere. Hvor mange musikere kan du fjerne fra et symfoniorkester før musikken forringes?

Partiene har sine kampsaker, den viktigste for Høyre ser ut til å ha vært å rakke ned på allerede kompetente lærere. Som Kristin Vinje (H) skrev i et innlegg. «Om lag 47 prosent av matematikklærerne på ungdomstrinnet har under 60 studiepoeng i undervisningsfaget. Det er ikke greit med ufaglærte lærere. Derfor har vi skjerpet kompetansekravene».

Du kan ha jobbet som mattelærer i tjue år med godkjent kompetanse fram til et politisk pennestrøk degraderer deg til å stå i kompetansekø. Lite sexy personalpolitikk, spør du meg.

Protester fra lærere ble ikke hørt i denne saken. Vi kan frykte at politisk hestehandel og prestisje går framfor å lytte til erfaring, eller å vise tillit til innspill fra profesjonen også i årene som kommer. Skolemat. Daglig helsefremmende aktivitet. Heldagsskole. Forslagene er mange.

Statlig overoppsyn, kontroll og inngripen i økende grad gjør at man kan stille spørsmål ved kommunenes selvråderett i skolesaker. Kanskje er det på sin plass å ta skolen over til statlig forvaltning? Noen valg må kommunene selvsagt få ta, eksempelvis hvor de vil ha skolene sine, og fargen på bygningen. Finnmark og Oslo kan ikke skos over samme lest viser eksemplet med de to utvalgte skolene. Hva skal være kommunens ansvar?

Den nye framskrivingen av behovet for grunnskolelærere, LÆRERMOD 2040, estimerer et underskudd på 6-8000 lærere i 2040. Det er ikke lenge til når vi vet at studentene som starter sin femårige utdanning i år kan begynne i jobb høsten 2023. Nær 1000 kvinnelige grunnskolelærere, og en del menn er 60 år, vi står framfor en pensjonstopp. 3000 studieplasser kan virke knapt, særlig når 30 % ikke kommer seg i langvarig lærerjobb.

Bedre lærertetthet i Finnmark

Kommunene hver for seg kan ikke ta ansvar for å utdanne lærerne, det må være statens oppgave. Arbeidsgiver og skoleeier må gjøre sitt for å gi unge lærere en god start. Staten ser ut til å ville bestemme mer og stole mindre på kommunene. I mens blir lærere kasteball på en måte som ikke virker tillitvekkende og neppe hever status. Dessuten er en ufaglært mye billigere og fleksibel i bemanningskabalen.

Retten til å bli undervist av en utdannet lærer bør være en opplagt kampsak for valget i 2021. Internt i Oslo finner vi skoler der alle som underviser er godkjente lærere, eksempelvis en ungdomsskole med 440 elever og 35 lærere. Da er det trist at 1/3 av de som underviser 1-4. trinn ved eksempelskolen ikke er lærere. Beveger vi oss 1 km fra eksempelskolen finner vi en barneskole der lærertettheten er på 20,5 for elevene på 1-4. trinn. Skolen mangler lærere. Et klart brudd på lærernormen, men uten konsekvens for skoleeier. Hvordan driver man utviklingsarbeid i et team der 1/3 er ufaglærte på årskontrakt, har noen forsket på det?

Hvorfor holdt det ikke med 100 millioner til Osloskolen for å fikse lærernorm? I nabokommunen til eksempeskolen i nord finner vi 40 grunnskolelærere som underviser de 320 elevene, der går kun ett årsverk til ufaglært arbeidskraft, noe som utgjør 3,5 %. To kommuner har enda bedre tall. I den største  finnmarkskommunen har den ene ungdomsskolen 100 % ansatte lærere med godkjent kompetanse! Det oppsiktsvekkende er at vi i Finnmark ser kommuner med langt bedre lærertetthet enn hovedstaden. Myten om problemene i nord er overdrevet og fordreier problemstillingen.

Er det manglende evne, vilje eller tilfeldigheter som avgjør om eleven får opplæring av en ekte lærer? 1 756 151 årstimer er planlagt utført av personell uten lærerutdanning i år, her er ikke korte sykefravær iberegnet. Dette er 5 % mer lærermangel enn i fjor! Dette går feil vei. Vi mangler ca 4000 lærere, minst.

Får vi høre en politisk målsetting om å rekruttere 4000 mannlige lærere? Hva kan lokke menn til lærerjobb i Finnmark? Andel i en sjark eller snøskuter? Gratis flybilletter? Hva kan lokke menn til Oslo sentrum? VIP-bord på Rockefeller, kommunal parkeringsplass for EL-bil eller fri skjeggstuss hos SalongPels?

Limfuger kan briste

Våre naboer Sverige og Danmark kan gi oss eksempler på forandringer vi ikke ønsker oss i vår skole. Sverige har en formidabel lærermangel, økt segregering etter fritt skolevalg, desillusjonerte lærere som må re-sertifisere seg og arbeider under et dårlig lønnssystem med mye lokal lønnsdannelse. Danmark ødela flere skoleår med den opprivende konflikten der staten overstyrte partsforhandlingene og ofret lærernes arbeidsmiljø for å finansiere verdens lengste skoledag. Skandinavia er fullt av rømmelærere. Pedagoger som ikke lenger tror på skolen.

Vår arbeidskonflikt i 2014 dreide seg om mye av det samme, en manglende tillit til arbeidsgiver som på sin side krevde mer makt over arbeidstiden. Frykten var effektivisering i form av mer undervisning for pengene og mindre tid til alle andre oppgaver samfunnet forventer av læreren i sitt årsverk. Takket være streiken fikk arbeidstakerne drevet denne utviklingen tilbake. Vi fikk demmet opp for lærertrettheten. Kongen sier lærere er samfunnslimet, men alle vet at limfuger kan briste hvis de overbelastes.

Vi må sikre elevenes rett til likeverdig opplæring. Det sikres ikke ved enda mer telling og måling etter opplæringen. Men et skolesystem som er godt rigget i forkant.

Vi må sikre elevene lik rett til å møte en ekte lærer. Der virker det som tilfeldighetene, evnen og viljen i dag får råde fritt. Slik behøver det ikke å være.

Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen. Red.