Ressursene burde gått til en lærernorm for utkantene
Debatt. I noen utkantkommuner har andelen ufaglærte nådd 50 prosent. Slike skoler er ikke lenger integrert i Skolenorge.
Ifølge et oppslag på Utdanningsnytt er det flere som gjennomfører lærerstudiet etter at firerkravet i matte ble innført. Det var vel ikke akkurat noe å skrive hjem om: Jo flinkere studenter man tar inn, jo flere klarer seg.
Det helt sentrale er imidlertid ikke hvor mange som gjennomfører, men at vi får nok lærere. Høye opptakskrav medfører tomme studieplasser, som resulterer i lærermangel. Mangelen kan nå 8000 om få år. Årsaken er blant annet firerkravet.
I oppslaget sier statsråden at vi ikke skal være kjempebekymret for ett år med nedgang i søkningen. Hun er ny, og synes ikke å være klar over at vi nå har hatt to år med nedgang. I fjor med henholdsvis 1, 6 og 5 prosent på de tre utdanningene GLU 1-7, GLU 5-10 og lektor, i år med henholdsvis 5, 13 og 9 prosent.
Les også: Andelen søkere som vil bli lærer i grunnskolen er like lav som i kriseåret 2008
I oppslaget finner man også en påstand om at lærernormen har ført til økt lærerrkruttering. I lys av tallene ovenfor er det en underlig påstand. Det som vel skjedde, var at folk med lærerutdanning, som bor i de byene og Østlandskommunene som ble tilgodesett med lærernormen, søkte de nyopprettede lærerstillingene.
Men de var ikke mange nok. Den siste oversikten fra departementet, ved årsskiftet, viste at man manglet ca 700 av de ca 3000 som trengtes.
Denne konstruerte mangelen kommer på toppen av den ordinære lærermangelen på ca 3000.
Av et annet oppslag på Utdanningsnytt, basert på en rapport fra NIFU, fremgår det at man fortsatt mangler 700. Går man inn i rapporten, heter det, med referanse til et estimat fra Utdanningsdirektoratet fra 2018, at det totale behovet for å innfri normen var på 1200.
Dette er imidlertid et vesentlig lavere tall enn hva Kunnskapsdepartementet anslo i 2017; da var anslaget 2800. Det ville være av interesse å få klarhet i om mangelen på 700 innebærer om man faktisk har fått tak i 2100 av et behov på 2800, eller bare fått tak i 500 av et behov på 1200. Det er stor forskjell på å få tak i 75 prosent av 2800, eller 40 prosent av 1200.
Etter min oppfatning burde man brukt de ressursene som gikk til den bare delvis vellykkede lærernormen, til en lærernorm for utkantene, med svært kraftige økonomiske insentiver overfor kommuner og skoler som har en virkelig mangel.
I noen utkantkommuner har andelen ufaglærte nådd 50 prosent. Slike skoler er ikke lenger integrert i Skolenorge.
Det burde kunnskaps- og integreringsmin isteren gjøre noe med.
Les også: Nyutdannede lærere må undervise i fag de ikke er kvalifiserte til
