Ber departementet rydde i lærerstatistikk

– Vi ønsker en bedre oversikt over hvordan bruken av ukvalifiserte faktisk er ved norske skoler og mener departementet må ta jobben med å rydde i statistikken, sier leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Før helgen skrev VG om fersk statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, som viser at 15 prosent av lærere i grunnskolen er uten lærerutdanning. I videregående utgjør ukvalifiserte lærere 21 prosent.

Tallene overrasket forbundslederen.

– Dette er dramatisk mye høyere tall enn det vi tidligere har trodd, uttalte Handal til VG.

Les også: Private skoler bruker mer ukvalifiserte lærere

Krever en statistikk-kilde

Handal krever at elevene blir undervist av kvalifiserte lærere. Men han krever også at de rydder i tallmaterialet. Frem til nå har de to nasjonale statistikk-kildene, Statistisk Sentralbyrås «Ansatte i barnehager og skoler», og GSI (Grunnskolens Informasjonssystem), formidler helt forskjellige tall på hvor stort problemet med ukvalifiserte er.

Når SSB sier 15 prosent ukvalifiserte lærere i grunnskolen, sier GSi 4 prosent. Forskjellen skyldes på ulike definisjoner og utregninger basert på enten årsverk eller antall hoder. GSI-statistikken baserer seg dessuten på planlagte behov i starten av oktober og den tar ikke hensyn til korttidsvikariater gjennom året.

Mandag sendte Utdanningsforbundet et brev til Kunnskapsdepartementet der de skriver at "departementet bør videre ta initiativ til at det utarbeides en statistikkilde hvor dataene som allerede er kjent, gjøres allment tilgjengelig slik at det kan etableres et reelt bilde av situasjonen med bruk av tilsatte som ikke har lærerutdanning i norsk skole".

Les også: Handal vil forby bruk av ukvalifiserte i undervisningen

– Må oppfylle lovens krav

Utdanningsforbundet mener man må legge opplæringslovens definisjon av en kvalifisert lærer til grunn.

Der heter det at: "Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag". (oppll § 10-1)

"Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse". (forskrift til oppll §14-1)

– En ukvalifisert er en som ikke oppfyller kravene i opplæringsloven for å bli tilsatt. Det handler ikke om de som ikke er kvalifiserte for å undervise i enkelte fag, der er det egne regler, forklarer Steffen Handal.

Talldiskusjoner

– Hva er konsekvensen av at det er to ulike kilder til statistikk?

– Det fører til stor forvirring og gjør at de de som har ansvaret skjule seg i en talldiskusjon i stedet for å forholde seg til den faktiske situasjonen i klasserommet. Vi trenger ubestridt kunnskap og legitim statistikk om vi skal kunne diskutere løsningene, sier Handal.

Han er godt fornøyd med de signalene kunnskapsminister Guri Melby ga til VG før helgen. Der uttalte hun at de skal finne ut hva som ligger bak tallene.

– Nå har vi statistikk som spriker. Det går ikke an, sa Melby.

Men, presiserer Handal, å rydde i tallene er bare første del av jobben.

Les også: Forvirrende fra Asheim – verken søkerne eller regjeringen har tilpasset seg

Optimist før valget

– Den neste er å sette i gang tiltak. Vi mener at man i opplæringsloven ikke bare skal gi elevene en rett til et visst antall timer, men også at disse gis av kvalifiserte lærere. En slik lovfestet rett vil sikre en ny dynamikk for å rekruttere og beholde lærere, mener Handal, og peker på andre viktige tiltak som har vært gjort:

– Vi har et stortingsflertall for å satse på videreutdanning, og et flertall for masterutdanning for lærere. Det er også et flertall på stortinget for kompetansekrav for å undervise, men hvis man ikke backer opp dette med handling er ikke vedtakene mye verdt. Hva vi får til kommer veldig an på partienes vilje til å forplikte seg, Stortingets flertall til å bevilge penger og kommunenes vilje til å satse på lærere, sier han.

Det er heller ikke alle Stortingsvedtakene forbundslederen er begeistret for.

– Firerkravet er absolutt ikke Utdanningsforbundets politikk. Jeg mener Pedagogstudentenes forslag om å heller skjerpe de generelle kravene, men droppe karakterkrav i enkeltfag er en god løsning. Og i en situasjon der vi sliter med å få nok kvalifiserte lærere er det idiotisk å avskilte lærere med godkjent lærerutdanning.

– Er du optimist i forkant stortingsvalget høsten 2021?

– Ja, faktisk. Jeg tror vi har en kunnskapsminister og fremtidig leder av Venstre, som er opptatt av dette. Arbeiderpartiet har sagt at de vil sikre kvalifiserte lærere, og jeg synes det er merkelig om ikke også Høyre er opptatt av å skjerpe kravet til hvem som skal undervise.