– Hvis jeg skal være lærer, må jeg kjøpe en del ting selv
Lærere som betaler for undervisningsopplegg og materiell selv, er et betent tema. Ellen Roberg-Askim har imidlertid tatt et valg: – Hvis jeg skal være lærer, må jeg kjøpe en del ting selv, eller så må jeg begynne i en annen jobb.
Denne uken skrev Utdanning om lærere som punger ut for undervisningsopplegg. Ferdige undervisningsopplegg går unna på internett. Mens noen lærere blar opp fra egen lomme, hevder andre det er illojalt og bidrar til en kjøpekultur.
– I bunn og grunn er jeg enig i at lærere ikke skal bruke egne penger på undervisningsmateriell. For en del år tilbake tok jeg likevel et valg. Hvis jeg skal være lærer, må jeg kjøpe en del ting selv, eller så må jeg begynne i en annen jobb. Jeg kan ikke gå rundt og være sur for alt jeg mener gjør undervisningen bedre, men som skolen av ulike grunner ikke kan prioritere. Så jeg bruker litt av mine egne penger. Det gjør at barna får bedre undervisning og at jeg gjør en bedre jobb, sier Ellen Roberg-Askim.
Hun har jobbet i montessoriskolen i mange år, men jobber nå ved Barkåker skole i Tønsberg i Vestfold.
Hun bemerker at lærere er ulike og trenger forskjellige ting. Hun mener fremtiden trolig ligger i digitalt undervisningsmateriell, og at en mulighet er at man skriver ut det materialet man vil ha, fremfor å ha hele bøker.
– En idé er at hver lærer får en pott i året som de kan bruke som de vil. Det er metodefrihet i norsk skole, så det er mange veier til målet. En slik løsning hadde gitt langt flere muligheter og bedre undervisning.
En uformell rundspørring gjort blant våre lesere, viser at 8 av 10 lærere har brukt av egen lommebok, 9 av 1 mener det er feil og de fleste brukte mellom 1000 og 5000 kroner i fjor.
– Betent tema
Lærere som betaler for undervisningsmateriell er et betent tema, konstaterer spesialpedagog Astrid Helgerud.
Helgerud synes det er dumt at noen føler det er nødvendig å kjøpe opplegg. Hun understreker at det skal være skoleeiers ansvar å sikre at en lærer har det nødvendige materialet for å kunne drive god undervisning. Samtidig finner hun mye inspirasjon i oppleggene som selges.
Professor Peder Haug advarer mot betalingspress blant lærere
– Hvis det er ting jeg skal jobbe med, går jeg ofte inn på gruppene for å se hva som finnes av stoff. Eller så ser jeg tilfeldig at noen har brukt et opplegg de er fornøyd med, og så er det akkurat det jeg selv skal begynne på. Vi jobber jo gjerne med de samme tingene, vi lærere, sier Astrid Helgerud, som er spesialpedagog ved Kjeldås skole i Sande i Vestfold.
Frigjør seg fra lærebøkene
Astrid Helgerud tror kjøp av opplegg henger sammen med at flere frigjør seg fra lærebøkene. Ettersom fagfornyelsen trer i kraft fra neste skoleår, tror hun mange venter med å kjøpe nye læreverk. I denne overgangen antar hun en del ønsker å supplere de gamle lærebøkene med noe.
– For min del er det ikke nødvendig å bruke en krone på å gjøre jobben min, men jeg bruker likevel kroner fordi jeg ønsker å ha det på en spesiell måte. Om jeg vil ha noen grønne planter i klasserommet, for eksempel, da kjøper jeg meg noen grønne planter, sier hun.
– Noen har betenkeligheter med å kjøpe opplegg fordi det blir sagt å være illojalt, og at det skaper forskjell mellom de som kjøper og ikke. Ser du noen ulemper med kjøp av opplegg?
– Min erfaring som lærer og mamma til fire er at hvorvidt man kjøper opplegg, er uavhengig av hvor god lærer du er og hvor god læring det blir. Du er ikke noe bedre eller dårligere lærer om du bruker det opplegget eller ikke. Man kan gå inn i et fancy klasserom, men det er ikke sikkert det skjer så mye mer læring der.
Silje har aldri undervist fra lærebøker
– Det er individuelt hvordan hver lærer vil undervise, mener lærer Silje Ølstørn.
Hun er selv lærer på Forradal oppvekstsenter i Stjørdal kommune, en fådelt skole der ulike årstrinn går i samme klasse. Foruten det store spriket mellom tredje- og fjerdeklassinger er det som i enhver klasse sprik innad på det enkelte årstrinn.
– Jeg finner ikke lærebøker det går an å bruke. Det er seks år siden jeg var ferdigutdannet, og jeg har aldri undervist fra lærebøker. Jeg liker best å lage egne opplegg.
Hun oppdaget nettstedet Teachers Pay Teachers da hun studerte. Her fant hun materiell som var mer tilpasset klassene hun underviste, så hun begynte å kjøpe opplegg hun oversatte til norsk.
– Jeg har på en måte øvd meg i seks år, og nå har jeg kommet så langt at det er enklere å lage opplegg selv, sier hun.
Silje Ølstørn har som mål å legge ut ett opplegg i uken. Siden hun begynte, har det vært en jevn økning i salget. Hun tjener noen tusen kroner i måneden, noe hun bruker til å handle opplegg til seg selv. Hun kaller det en sirkel.
Hun bemerker at man kan bruke det utstyret og de læreverkene skolen tilbyr. Dersom man vil gjøre det på en helt annen måte, må man ofte betale selv. Likevel ser hun problemet.
– Det å bruke egne penger er en ulempe. Det er ikke meningen at vi skal bruke lønna vi tjener for å gjøre jobben vår, på å kunne gjøre jobben. Jeg skjønner at noen kan føle et kjøpepress. En måte det kan løses på, er om hver lærer får en pott i året som kan brukes fritt, sier Silje Ølstørn.