20 prosent av svenske lærere sier at de en eller flere ganger har nølt med å gripe inn overfor elevbråk av frykt for å bli anmeldt. Ill: AdobeStock

– Krenkethetskulturen i skolen undergraver lærerens autoritet

Lærernes autoritet undergraves fordi elever som føler seg «krenket» når læreren griper inn, ofte får medhold av Barn- och elevombudet, skriver skolvarlden.se.

Publisert

Det råder en «krenkethetskultur» i skolen, med myndighetenes velsignelse, og denne tilstanden undergraver lærernes autoritet som lærere, uttaler utdanningssjef Hamid Zafar i Mullsjö til skolvarlden.se, nettstedet til Lärarnas Riksförbund. Zafar ble tidligere i år, for sin innsats som rektor i skolen, kåret til «årets svenske». Han engasjerer seg i arbeidet mot det han kaller «krenkethetskulturen».

– Lærere som har forsøkt å gå imellom når det oppstår bråk mellom elever, opplever å bli anmeldt til Barne- og elevombudet for krenkende behandling, sier Zafar. Ifølge tidsskriftet Skolvärlden oppgir 20 prosent av lærerne at de en eller flere ganger har nølt med å gripe inn overfor elevbråk av frykt for å bli anmeldt.

Zafar mener en årsak til at det er blitt slik, er tidsånden. Individets rett vektlegges sterkt, og han mener barne- og elevombudets avgjørelser er sterkt preget av individperspektivet.

Samtidig mener han at ombudet lett vil overse gruppens rettigheter, og «gruppen» kan her være både lærerne og medelevene. Medelevene har rett til undervisning, men enkeltpersoner ødelegger gjennom bråk og uorden.

Elever har fått tusenvis av kroner i erstatning fordi de har følt seg krenket fordi læreren grep inn i en situasjon. Det mener Zafar er uhørt og feigt av kommunene. Han mener myndighetene må gripe inn for å styrke lærerrollen, og han mener rektorene må bli flinkere til å støtte egne lærere når det er åpenbart at disse ikke har begått feil.

Alt annet er et anslag mot lærerprofesjonen.

Powered by Labrador CMS