Kompetanseutvikling for lærere: Hvorfor rykke tilbake til start?

Lærerspesialistordningen skal erstattes med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, heter det i Hurdalsplattformen til dagen regjering. Og selv om praktisk læring og tidlig innsats er sterkt vektlagt, kan det ikke spores ambisjoner om videre utvikling av realfagskompetanse igangsatt under Solberg-regjeringen.

NIFUs evalueringer viser at begge disse satsingene på kompetanseutvikling har forbedringspotensial, men samtidig at de har lykkes på en del områder. Hvorfor ikke styrke utviklingen, fremfor å begynne på nytt?

For å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag ble såkalte realfagskommuner valgt ut og tildelt økonomiske midler. Disse forpliktet seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag.

Les også: Blandet syn på lærerspesialist som faglig karrierevei

Tidlig innsats var et viktig premiss i realfagsstrategien, og barnehager viste stor begeistring over å bli inkludert i realfagskommunenes utviklingsstrategier. Også begynneropplæringen ble prioritert.

Når vår evaluering ikke kan påvise endringer blant elever fra 2017 til 2020, poengterer vi at det vil ta tid før innsatsen på de lave alderstrinnene kan vise seg i styrket motivasjon og prestasjoner i realfag. I praksisfeltet finnes de som ikke tror det er mulig å spore endringer i elevers prestasjoner over en ganske kort strategiperiode, men som likevel jobber aktivt for at alle elever skal oppleve mestring.

Vi fant også at overraskende mange lærere ikke kjente til realfagsstrategien, selv i realfagskommuner. Med stadig nye prosjekter og utviklingsområder blir det vanskelig å følge med på alle initiativene. Det trengs mer gjennomtenkte kommunikasjonsstrategier, sterkere fokus, bedre oppfølging og mer støtte til arbeidet i klasserommet på alle nivåer.

Lærerspesialistutdanningen verdsettes høyt blant lærere som tar eller har tatt dette studiet som befinner seg på masternivå. Skoleledere erfarer at utdanningen kvalifiserer for å kunne bidra i utviklingen av det kollektive profesjonsfellesskapet.

Lærerspesialister er i stor grad motivert for å oppdatere seg på fagdidaktiske temaer, alternative undervisningsmåter og skoleutvikling, noe de også har brukt mye av den knappe tidsressursen på. Mindre tid har de brukt på veiledning av kolleger én til én eller i team og observasjon av andre læreres undervisning med tilbakemeldinger. Et interessant funn er at dette er de lærerspesialistoppgavene som kollegene mener de har hatt mest utbytte av.

Både lærerspesialister og kollegene deres etterlyser imidlertid klarere planer fra skoleeier og skoleleder for hva ordningen skal brukes til.

I sammenligning med evalueringen fra 2017 synes lærerspesialisten å ha fått sterkere anerkjennelse i skolen. Det finnes kommuner hvor ordningen er en integrert del av kommunens strategi, og hvor lærerspesialisten er høyt verdsatt.

Ønsker regjeringen at eierskapet til realfag og til kompetanse- og profesjonsutvikling i skolen skal tilhøre de borgerlige partiene?