Sluttrapporten fra evalueringen av lærerspesialistordningen viser blant annet at de som har tatt videreutdanning til lærerspesialist er svært fornøyde med utdanningen. Rapporten viser at spesialistene ønsker å bidra til skoleutvikling i eget klasserom og på egen skole.
Men selv om evalueringen viser til gode resultater, har ny regjering bestemt seg for å stoppe ordningen og fjerne budsjettmidlene før evalueringen ble publisert. Skepsis fra lærerorganisasjonene sentralt og manglende partssamarbeid bidro til å gi ordningen en tøff start.
– Vår oppgave har vært å frembringe et så godt og nyansert kunnskapsgrunnlag som mulig. Sluttevalueringen av lærerspesialistordningen er basert på spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer. Delrapporten publisert i april, dreide seg i hovedsak om lærerspesialistutdanningene, en utdanning både studenter og skolelederne er fornøyde med og begeistret for. I sluttrapporten ligger det en bredere analyse av funksjonen, sier forsker Berit Lødding i NIFU, Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning,
Sammen med fire kolleger har Lødding evaluert piloteringen av lærerspesialistordningen. I 2021 har NIFU levert en delrapport og en sluttrapport på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Regjeringsskiftet betyr styrt avvikling
Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten, ble det uklart hva som vil skje med denne alternative karriereveien for lærere som ønsker å bli i klasserommet.
Lærerspesialister
- Pilotprosjektet med lærerspesialister ble innført av Solberg-regjeringen i 2015.
- Sommeren 2021 besluttet den borgerlige regjeringen å gjøre tilskuddsordningen varig basert på delrapporter fra evalueringen.
- Målet var 3000 lærerspesialister innen våren 2023. I NIFUs delrapport fra 2021, kom det fram at 1237 lærere var i funksjonen høsten 2020, samt at 449 var i gang med lærerspesialistutdanning. Men mer enn to tredjedeler av kommunene hadde ingen lærerspesialister høsten 2020.
- Ifølge Utdanningsdirektoratet er det nå rundt 1800 lærere som har funksjonen.
I Hurdalsplattformen står det: «Regjeringa vil leggje til rette for fleire karrierevegar i skulen og erstatte lærarspesialistordninga med ei partsforankra ordning som gir lærarar betre tid til utviklingsarbeid, og som styrkjer profesjonsfellesskapa i skulen.»
De borgerlige partiene lovte 272 millioner til lærerspesialistordningen i 2022. Men i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV foreslås et kutt på 115 millioner. Konsekvensen er at studentene som har påbegynt en lærerspesialistutdanning i 2020 og 2021 får fullføre, men så er det stopp.
Fra 2022 er det verken avsatt budsjettmidler til nye studenter eller til funksjonen.
NIFU skriver: «En kan vente avvikling eller i alle fall endringer i lærerspesialistordningen basert på et annet politisk syn enn det som gjaldt da ordningen ble lansert.»
NIFU–forskerne gir ingen klare råd til politikerne, men løfter fram spørsmål som bør avklares.
– Forventningen til evalueringen har ikke vært at den skulle vurdere de to politisk forankrede alternativene opp mot hverandre, understreker Lødding.
Ulydige tillitsvalgte trosset forbundsledelsen
Forskerne skriver: «Det at Utdanningsforbundet motsatte seg ordningen kan ha farget den generelle innføringen og klimaet i det lokale partssamarbeidet.» De mener også at skoleeiers tilnærming til og erfaring var påvirket av samarbeidet med de hovedtillitsvalgte.
– Intervjuene vi har gjort med de hovedtillitsvalgte viser at de hadde en forventning om å bli inkludert i diskusjonene om lærerspesialistordningen, sier Lødding.
Funn i rapporten
Da piloten ble innført, var målet å «bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise». Ordningen skulle også «bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon».
I sluttevalueringen sier lærerspesialistene seg «enige eller svært enige» i at lærerspesialistordningen kan bidra til:
- skoleutvikling
- faglig oppdatering av personalet innenfor fagdidaktikk og relevant forskning
- god undervisningskvalitet
- bedre lærersamarbeid
- å øke elevenes læringsresultater
- at skolen utvikler en felles kultur for læring
- å øke elevenes engasjement og motivasjon
- mer samkjørt undervisning på tvers av klasser
«Dette er kanskje ikke overraskende i en kontekst som den norske, med utstrakt partssamarbeid», skriver de. Men de fant også «eksempler på at lokale tillitsvalgte hadde valgt en pragmatisk holdning og snarere ville komme i inngrep med ordningen enn å motsette seg den.»
«Lokale tillitsvalgte hadde ikke ytt motstand mot at skoleeier søkte om midler til lærerspesialister, men forsøkte heller å legge premissene for ordningen i sin kommune eller fylkeskommune. Flere tillitsvalgte var dermed «ulydige» overfor sin egen nasjonale forbundsledelse», fastslår forskerne.
Gjennomgående har det vært stor misnøye med tittelen, og mange alternativer har vært foreslått, uten at noen av disse har fått gjennomslag hos nasjonale utdanningsmyndigheter.
- For lav tidsbruk til å kalle det karrierevei
Spørreundersøkelsene til kolleger, tillitsvalgte og skoleledelse viser at det er ulik oppfatning av lærerspesialist som karrierevei.
– Et par av de tillitsvalgte mente at når funksjonen blir avhengig av ekstern finansiering, samtidig som den ikke er åpen for alle, så blir det misvisende å kalle det karrierevei. En tillitsvalgt svarte at ordningen blir «for perifer» til å kalles karrierevei, med bare 5 prosent av en stilling avsatt.
En skoleleder mente at å kalle det en karrierevei er å bruke «et litt stort ord om noe som er litt lite».
Noen rektorer betrakter lærerspesialistene som medarbeidere med en spesiell interesse for skoleutvikling. De mener funksjonen kan telle positivt for rekruttering til lederstillinger i skolen.
– Men det strider mot intensjonen, som er å motivere dyktige lærere til å fortsette med klasseromsundervisning, påpeker Lødding.
Videreutdanningen får tommel opp
Lærerspesialistutdanningen gir 60 studiepoeng på masternivå. En erfaringsbasert mastergrad som gir ytterligere 30 studiepoeng etter fullført lærerspesialistutdanning, kan tas ved noen læresteder.
– Vanligvis utgjør en mastergrad 120 studiepoeng. Derfor er noen skeptiske til den erfaringsbaserte mastergraden. En erfaringsbasert master gir ikke nødvendigvis lektoropprykk eller lønnskompensasjon og spørsmålet om lønnsplassering må skoleeier ta stilling til, sier Lødding.
Hun forteller at enkelte har reagert på at når alle lærere får mastergrad, så kan lærerspesialistene ha færre studiepoeng enn lærere de skal veilede.
– Finansieringen av påbyggingen til mastergrad varierer også. Noen får utgiftene dekket av Utdanningsdirektoratet gjennom Kompetanse for kvalitet, andre får det dekket av skoleeier. Noen betaler kostnaden på mellom 55.000 og 60.000 tusen kroner selv, forklarer Lødding.
« – Det beste studiet jeg har tatt»
I delrapporten kom det fram at 76 lærere som hadde fullført lærerspesialistutdanningen, ikke hadde fått funksjonen lærerspesialist i ettertid. Noen skoleeiere har støttet at lærere skaffer seg lærerspesialistutdanning, selv om de ikke har planer om å opprette funksjonen.
– Det er vanlig at de som tar videreutdanningen har, eller har hatt, funksjonen og da forventer de å få den tilbake. Men studenter som er usikre på om de får funksjonen etter endt utdanning, etterlyser tydeligere føringer fra Utdanningsdirektoratet, sier Lødding.
I intervjuene som ble gjort våren 2020, kom det fram at studentene var begeistret for lærerspesialistutdanningen: «det beste studiet jeg noensinne har tatt», svarer en lærer som tok lærerspesialistutdanningen i matematikk.
Ekstra studiepoeng gir legitimitet
Finansieringen av lærerspesialistutdanningen innebærer frikjøp for 37,5 prosent av full stilling. Fire av fem lærere er fornøyde med finansieringsmodellen.
– Er det forskjell på lærere med lærerspesialistutdanning og de som bare utnevnes til spesialister?
– Studiepoeng og dokumentert kompetanse ser ut til å være viktig for ordningens legitimitet. Delrapporten viser at studentene er fornøyde med innholdet i videreutdanningen, sier Lødding.
– Lærerspesialistene har slitt med å få aksept i lærerkollegiet. Har det endret seg?
– Vi finner at kollegene stort sett er positive til ordningen. Svært få mener at den skaper splid eller misunnelse blant kollegene. Men lite informasjon fra skoleledelsen om hva ordningen kan og skal brukes til, bemerkes av en del lærere.
Fire av fem vil fortsette på samme skole
Fire av fem lærerspesialister svarer at de er motiverte til å fortsette som lærere ved samme skole.
– Det som også har betydning for å søke funksjonen som lærerspesialist, er indre motivasjon, lyst til å utvikle seg faglig, og et ønske om å bidra til å styrke lærersamarbeidet, sier Lødding.
Det å bli oppfordret av skoleeier eller skoleleder til å søke om funksjonen, kan dessuten styrke ønsket om å fortsette som lærer ved samme skole.
Lærerspesialistene fikk spørsmål om hvor ofte de gjør ulike oppgaver nevnt i rammeverket for funksjonen. Det de gjør ofte eller svært ofte, er å oppdatere seg på fagdidaktiske temaer, drive med skoleutvikling, skolefaglig forskning og alternative undervisningsformer.
Men oppgaver rettet mot å heve kollegers kompetanse gjøres sjeldnere. Smitteverntiltak under pandemien fremheves som en av årsakene til dette.
Det som topper listen over oppgaver lærerspesialistene aldri gjør, er samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, holde innlegg for skoleledelsen, samt observere andre læreres undervisning og gi dem tilbakemeldinger. Det samsvarer med oppgavene skoleledere legger til rette for.
Varsomme med tilbakemeldinger til kolleger
Observasjon av og tilbakemelding på kollegers undervisning er noe lærerspesialistene kan tilby på forespørsel, men i rapporten står det at de sjelden blir spurt.
– Noen svarer at de må trå varsomt hvis de skal kommentere kollegers undervisning, også i tilfeller der de blir invitert av læreren selv til å observere og veilede, forklarer Lødding.
En lærerspesialist valgte å invitere kollegene inn i sitt eget klasserom for å vise dem alternative undervisningsmåter. Ulempen er at det kan føre til at kun de mest engasjerte og interesserte stiller, ikke de lærerne som trenger det mest. I rapporten står det: «Alternativt kan en se det som et godt pedagogisk grep for å skape legitimitet som spesialist og samtidig vise respekt for kollegene, ved at de som inviteres inn, selv kan avgjøre om det er noe å hente, og om spesialisten fortjener tittelen.»
– Eksemplene viser at det er en vanskelig balansegang mellom rollen som jevnbyrdig i et lærerprofesjonsfellesskap og rollen som ekspert, sier Lødding.
Spesialister kan bli satt til andre oppgaver
Lødding sier at noen lærerspesialister settes til oppgaver som handler om skoleutvikling generelt, i stedet for oppgaver knyttet til fagfeltet spesialisten har interesse for og fordypning i.
Et mål for Utdanningsdirektoratet har vært å involvere lærerspesialistene i arbeidet med nye læreplaner i fagfornyelsen. Men under halvparten av spesialistene svarer at de har fått et sånt ansvar oftere enn kollegene. Et unntak er lærerspesialister i profesjonsfaglig digital kompetanse.
– Svar fra kollegene kan tyde på at de har hatt lite utbytte av lærerspesialistene når en ser svarene for hver enkelt oppgave, men samlet tyder svarene på at lærerspesialister konsentrerer seg om noen oppgaver og hvilke det er varier. På spørsmål til kollegene om hva de har hatt mest nytte av, er svaret veiledning av lærere i team, sier Lødding.
Skoleutvikling, faglig oppdatering av personalet og forbedring av undervisningskvaliteten er det rektorene sier de bruker spesialisten til. Men enkelte kan bli satt til skoleutviklingsarbeid generelt i stedet for å utvikle undervisningen i det som er lærerspesialistens fagområde og interessefelt.
Stor variasjon i tidsbruken
Rapporten viser at tidsbruk per uke for lærerspesialistene varierer fra en halv time til 30 timer. Gjennomsnittet er 3,6 timer per uke. Spesialistjobben er mer avgrenset på ungdomstrinnet, mens spesialistfunksjonen og lærerjobben flyter mer sammen på barnetrinnet.
Lærerspesialister i realfag rapporterer om økt tidsbruk. Tidsbruk for lærerspesialister i norsk ligger stabilt. Lærerspesialistene har ulikt syn på om de har nok tid til å utføre funksjonen. Forskerne finner ingen entydig sammenheng mellom fagområde og opplevelse av å ha tilstrekkelig med tid.
Utdanningsmyndighetene har pekt på et stort spekter av mulige oppgaver for lærerspesialistene. Det er i tråd med prinsippet om at funksjonen skal kunne tilpasses lokale behov og utviklingsplaner. Men stort engasjement og involvering kreves fra skoleeier og -ledelse for lykkes.
– Rektorene ser ut til å mene at lærerspesialistene har tilstrekkelig med fleksibilitet til å kombinere lærerspesialist- og lærerrollen. Men kolleger har etterlyst større klarhet i hva man kan forvente av en lærerspesialist. Og noen spesialister ønsker et klarere mandat fra rektor, sier Lødding.
Flest har valgt kombinert lønn og frigjort tid
Det er laget to modeller for godtgjøring, en med et lønnstillegg for funksjonen og en med kombinert lønn og frigjort tid. Fire av fem rektorer rapporterer at skolen bruker modellen med kombinert lønn og frigjort tid.
Ordningen med kun lønnstillegg er lite brukt. Men disse lærerspesialistene er i snitt litt mer fornøyde sammenlignet med de som har kombinert lønn og frigjort tid. Sistnevnte oppgir i snitt to timer redusert undervisningstid per uke.
Av rektorene svarte 29 prosent at de hadde lagt egne ressurser inn i ordningen i tillegg.
Så godt som alle rektorene hevder at elevene sjelden eller aldri mister undervisning, og vel tre av fire svarer at andre lærerkolleger overtar. Bruk av vikarer utenfra skjer sjeldent, særlig ufaglærte.
Indre motivasjon viktigst for spesialistene
Forskerne har spurt om grunnen til å ville bli lærerspesialist. Viktigste grunn er indre motivasjon, individuell faglig utvikling, spennende og utfordrende oppgaver, bidra til profesjonsfaglig utvikling i lærerkollegiet og skoleutvikling.
– Hovedinntrykket vårt er at majoriteten har en genuin interesse for bredden av oppgavene.
Ytrestyrte grunner som redusert undervisningstid, å ikke ville skuffe skoleleder eller økt anseelse blant kolleger spiller liten rolle. Økt lønn og utsikter til en ny karrierevei er i en mellomposisjon.
Bare én av fem oppgir at funksjonen har motivert dem til å søke annen stilling utenfor skolen.
Fører ikke nødvendigvis til bedre samhold
Rundt halvparten av spesialistene mener ordningen fører til mer samhold i personalet.
Men en av fem svarer at funksjonen fører til misunnelse, en av ti at den fører til splittelse. En peker på at spesialistene får ekstra betalt for å veilede, mens involverte lærere ikke får det: «det drives rovdrift på dem som ikke er blitt spesialister».
Rektorene derimot, mener ordningen bidrar positivt til skoleutvikling, faglig oppdatering av personalet, undervisningskvalitet og elevenes læringsresultater. Flere betoner sterkt viktigheten av personlig egnethet blant spesialistene, som evne til å ta initiativ og orientering mot å tenke nytt.
