Steffen Handal er klar til å endre ordningen med lærerspesialister

På spørsmål om han er klar til gå med i et partssammensatt utvalg med regjeringen for å endre dagens lærerspesialistordning til en partsforankret ordning, er svaret et klart ja.

– Så absolutt. Helt siden før pilotprosjektet med lærerspesialister startet opp i 2015, har vi forsøkt å bidra til å utforme en ordning for lærere som vil videreutvikle sin praksis og som ønsker å bli i klasserommet. Men vi ble ikke hørt. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Høyre-regjeringen utformet sin egen ordning. Der tok han en veldig dårlig avgjørelse, sier Handal.

Forslaget i Hurdalsplattformen om å erstatte dagens lærerspesialistordning, med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen, får Handals støtte.

– Lærerspesialistordningen burde vært bedre forankret i lærerprofesjonen og drøftet med lærerorganisasjonene helt fra starten av. Slik ble det ikke. Det er en viktig grunn til at ordningen mangler legitimitet i lærerkollegiet, sier han.

Les også: Lærerspesialistordningen er en blindvei

Bør videreføre budsjettmidlene

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det satt av 272 millioner kroner til videreføring av dagens lærerspesialistordning. Arbeiderpartiet har tidligere foreslått å kutte disse budsjettmidlene.

– Bør den nye regjeringen gjøre det?

– Nei, jeg mener at de bør videreføre de budsjettmidlene som er satt av for 2022. Derimot synes jeg ikke ordningen skal trappes opp til 3000 lærerspesialister, slik forrige regjering la opp til. Nå må vi først finne en bedre ordning, sier han.

– Så de 1800 lærerspesialistene som nå arbeider i skolen bør ikke frykte at budsjettmidlene forsvinner over natten?

– Nei, det mener jeg er uklokt.

– Fra 2016 ble det etablert en videreutdanning på mastergradsnivå for lærerspesialister. Bør regjeringen videreføre videreutdanningene også?

– Ja, hvis dette skal være ordning for framtiden, så er det behov for videreutdanning. Vi ser for oss at det kan bli endringer, men vi må passe på at vi ikke kaster babyen ut med badevannet.

Jane Helen er lærerspesialist:
– Videreutdanningen har gitt meg mer faglig tyngde

Må ha en forutsigbar ordning

– Dagens lærerspesialistordning er en funksjon der lønnsmidlene er knyttet til funksjonen. Bør dette fortsatt være en funksjon, eller bør det lages en stillingskategori som krever videreutdanning?

– Det spørsmålet er det ikke mulig å svare på nå. Her må partene først sette seg ned og snakke sammen. Først når vi ser resultatet, vil vi kunne si noe om dette.

Utdanningsforbundet har kritisert dagens lærerspesialistordning fordi den ligger utenfor tarifflønnssystemet, for lite tid er avsatt til å utføre funksjonen, og lærerorganisasjonene har ikke hatt innflytelse på utformingen og innholdet.

– Er det disse sidene ved ordningen dere nå vil snakke med regjeringen om?

– Det kan også være at vi ønsker flere endringer, så det spørsmålet er det umulig å svare på nå. Det vi i alle fall må få plass, er en ordning som er mer forutsigbar enn den pilotordningen forrige regjering innførte. Skal en slik ordning ha legitimitet i lærerkollegiet, må vi ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår og ansvar og oppgaver må være klart definert, sier han.

Forskerfunn viser at endringer må til

Forsker Marte Lorentzen har skrevet doktorgradsavhandling om lærerspesialistenes rolle i kollegiet og profesjonen. Hun fant blant annet ut at mange lærerspesialister er ukomfortable med tittelen, at de sliter med å finne sin rolle i kollegiet, at mange utfører funksjonen i det skjulte og at både lærerspesialistene selv og rektorene toner ned spesialistenes kompetanse.

– Hva tenker du om de funnene?

– Det er jo helt håpløst, og det viser virkelig behovet for å gjøre endringer, sier Handal.