Anine Kierulf er bekymret for at lærere endrer praksis etter lærerdrapet
Hver tredje lærer i en ny undersøkelse sier de er redde for konsekvensene av å vise Muhammed-karikaturer i undervisning om ytringsfrihet. Det er nedslående, mener Anine Kierulf.
I oktober ble læreren Samuel Paty drept i Frankrike etter at han i klasserommet hadde vist karikaturer av profeten Muhammed i et undervisningsopplegg om ytringsfrihet. Den brutale hendelsen rystet lærere over hele Europa, og det førte også til debatt blant norske lærere.
Enkelte lærere har sagt at de tidligere har vist noen av karikaturene i undervisningsopplegg om ytringsfrihet, men at de nå vil slutte med det.
– Det er definitivt ikke slik at man som lærer må vise karikaturene i undervisningen. Men hvis man i utgangspunktet mente det pedagogisk sett var riktig å vise dem, men nå ikke lenger gjør det utelukkende fordi man er redd, er det svært bekymringsfullt, sier Anine Kierulf.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og jobber med fagfeltene ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Les også: Ytringsfrihet og karikaturtegninger
– Gir fra seg pedagogisk virkemiddel
I en ny undersøkelse med svar fra over 200 lærere, svarer hver tredje at de i ganske eller svært stor grad er redde for konsekvenser av å vise Muhammed-karikaturer i undervisningen. Det synes Kierulf er nedslående.
– Det er forståelig at lærere blir redde, men samtidig gjør man da to ting. Til en viss grad gir man etter for terror, ved at man gir fra seg et pedagogisk virkemiddel man tidligere mente var godt, på grunn av frykt. Samtidig lar man de lærerkollegaene som fortsatt mener det er riktig å vise Muhammed-karikaturene i undervisningen om ytringsfrihet stå mer alene, sier hun.
Her finner du alle svarene i undersøkelsen: Mange lærere unngår temaer som kan virke støtende på elever.
– Den viktigste profesjonen
Hun sier lærerne er helt avgjørende for hvordan vi som samfunn forholder oss til ytringsfriheten i praksis.
– De er den absolutt viktigste profesjonen for å skape grunnlaget for den dialogen som er avgjørende i et demokrati. De er selvsagt sentrale for å lære opp elevene i hva ytringsfriheten er i en rettsstat og et demokrati. Samtidig er deres gjerning avgjørende for å lære elevene verdien av et uenighetsfellesskap. Hvordan vi nettopp kan og skal bruke ytringer og språk til å forholde oss til ting vi er veldig uenige om, sier Kierulf.
Hun sier debatter om ytringsfrihet og grenser ofte munner ut i at noen mener at «dette må inn i skolen».
– Men jeg vet ikke om det ansvaret samfunnet legger på lærerne alltid korresponderer så godt med støtten de får til å gjøre denne jobben, sier hun.
Les også: Råd til lærere som underviser i kontroversielle tema: La elevene utforske egne meninger