– Får ukentlig henvendelser fra barnehagelærere i kjedebarnehager

Kleppe var en av initiativtakerne til Barnehageopprøret. Hun er barnehagelærer, med fordypning i språk, makt og barnehagepolitikk og jobber som utreder i Manifest tankesmie.

Ifølge Kleppe forteller barnehagelærerne som henvender seg til dem om sterke føringer om å arbeide etter ferdiglaga konsept, og om frykt for kraftige reaksjoner om de protesterer.

Utdanning har denne uken skrevet om nettopp dette.

Bakgrunnen for uttalelsen er reportasjen om toppstyrt pedagogikk i kommersielle barnehager, deriblant Læringsverkstedet. I sin doktoravhandling konkluderer Hanne Fehn Dahle, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet at pedagogikken i store barnehagekjeder bryter med den norske barnehagetradisjonen. Professor Anne Greve, støtter den konklusjonen. Slik opplever også barnehagelæreren Utdanning har snakket med sin hverdag.

Trude Sydvangen, daglig leder i Læringsverksted, avviser imidlertid kritikken. I et intervju med Utdanning understreker hun at pedagogene deres har full metodefrihet.

– Vi har delekultur og en utvikling nedenfra. Den som har skoen på, vet selv best hvor den trykker. Vår pedagogikk er et helhetlig rammeverk med utgangspunkt i rammeplanens føringer og målsettinger, sier Sydvangen.

Les også: Toåringer utvikler vennskap i lek og er tydelige på hvem de vil leke med eller ikke

– Snever forståelse

Reportasjen har vekket stor debatt.

– Men i nettdebattene uttrykker de som nå opponerer mest indignasjon på vegne av arbeidsgiver og aggresjon mot dem som protesterer. Men de diskuterer i liten grad kjerna i saka, altså pedagogikken, sier Palma Kleppe, og fortsetter:

– Mange hevder riktig nok ofte at kjedenes konsepter er rammeplanens fagområder. Å ikke jobbe med dem blir å ikke jobbe med rammeplanen. Men det er en snever forståelse av barnehagens arbeidsmetoder. En god aktivitet i barnehagen er en aktivitet som gir meining for barna. Gjør aktivitetene i disse konseptene det? Hva med de barna som ikke får noe ut av at de ansatte underholder dem med dokker knytta til fagområda? Det er dette vi må diskutere, ikke hvor illojalt det er å protestere, sier hun.

Mange deler opplevelsene

Royne Berget, også veteran i Barnehageopprøret, tidligere styrer i ideell barnehage og nå fagsjef for barnehager i Virke ideell og frivillighet, sier han er blitt kontaktet av rundt tjue personer som forteller det samme som informantene i avhandlinga til Hanne Fehn Dahle.

– Det er påfallende hvor likt det er. Disse kontaktene, sammen med avhandlinga, gjør at jeg tar det for gitt at det er mange som deler disse opplevelsene, sier Berget

– Flere barnehagelærere i kommersielle kjeder tar nå til orde i kommentarfelt på nettsider og opponerer sterkt mot disse kollegenes framstillinger. Hva sier du til det?

– At det alltid vil være ulike meininger, det er naturlig. Men de framsetter motargumenta så aggressivt at jeg forstår hvorfor de som har kontakta meg sier de ikke tør å gå i debatt med arbeidsplass og arbeidsgiver. At de vegrer seg handler nok også om eventuelle konsekvenser ved å ytre seg kritisk utad, for det er ikke bare å finne seg en ny jobb et annet sted, sier Berget.

– Hva er det som er så galt med strukturerte opplegg?

– Framfor alt skjønner jeg ikke vitsen. Vi har rammeplanen. Men hvis program og strukturerte metoder får stadig større plass, vil de til slutt i praksis ta over som styringsdokument for barnehagen. Dermed blir det mindre og mindre mulighet for de ansatte til å være til stede i barnas lek. Barna vil få mindre tid til å leke.

I Utdanningsforbundet kjenner man ikke til henvendelser fra barnehagelærere i kommersielle barnehager, men Ann Mari Milo Lorentzen sier at standardisering vil ikke gi mangfold.

– Uansett om det er private eller kommunale som standardiserer:

Instrumentell tilnærming

– Lek og barnas medvirkning blir ikke ivaretatt når forhåndsproduserte pedagogiske verktøy blir barnehagens viktigste arbeidsmetode, denne sier konseptene bygger på lekende læring. Men lekende læring er en svært instrumentell tilnærming til barns liv. Barna blir objekter. Dette er ikke i tråd med barnehagens rammeplan, sier Kleppe.

– Kan foreldre finne trygghet i at barnehagen arbeider på måter som er gjenkjennelig fra skolen, med klart definerte fag og emner?

– Nei. Det lærerne ønsker seg, er førsteklassinger som er trygge, sjølstendige og sosialt kompetente. Det er ingen grunn til at de skal være skoleklare i mer faglig forstand, sier Royne Berget.

– Hvis foreldre søker slik trygghet, bør barnehagelærerne heller formidle at pedagogikk ikke er en kvikkfiks. Vi ser nå at skolen ser til barnehagen, fordi forskning viser at skolens tradisjonelle arbeidsmåter ikke er tilpasset barnas læringsstrategier, sier Palma Kleppe.