Marius (20) vil bli butler – helst på Slottet

Opprinnelig skulle fredrikstadgutten Marius bli kokk, men han fant fort ut at jobben som servitør passet han bedre, utadvendt som han er. Dermed ble det to år på Glemmen videregående i hjembyen, før han begynte i lære ved Hotell Refsnes Gods for to år siden. En bedre lærebedrift kunne han ikke ha funnet, er Marius overbevist om. For her ble han tatt imot med åpne armer, og han øyner nå en jobb ved det historiske hotellet når han tar fagprøven om ikke så lenge. Men målet på lang sikt er å utdanne seg til butler i England, og kanskje få seg jobb på Slottet.

– Jeg er nok en gammel sjel i et ung menneske. Den gamle stilen elsker jeg, lik den de har på Claridges og The Ritz. Og den vi kunne se på «Downton Abbey». Det er i det hele tatt noe med etiketten.

Elsker jobben sin

Marius er tydelig at det han lærte på videregående, det har han hatt bruk for i fullt monn i lærebedriften på Jeløya utenfor Moss.

– Ja, det jeg lærte på Glemmen kan jeg absolutt bruke her. På skolen lærte jeg jo det grunnleggende, som for eksempel å dekke opp, kokkedelen og gjestebehandling, og det får jeg definitivt bruk for her på Refsnes.

– Og hva lærer du her som du ikke lærte på skolen?

– Å jobbe i baren og mer spesifikk gjestebehandling, og å ta telefonen.

– Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg?

– Først må jeg ta på meg uniformen, rette meg opp i ryggen, dernest se på listene hva som skjer i løpet av dagen, pusse sølv og glass, og finne viner. Deretter bytter jeg duker, setter stoler på plass, alt skal være nøyaktig, og ser hva gjestene skal spise slik at jeg dekker riktig. Nå går alt dette på autopilot, føler jeg. Vi har en fireukers arbeidsplan ved hotellet. Jeg jobber fem dager i uka og jobber da vakter fra tre til elleve, fra fire til tolv og fra fem til halv to på natta. Det blir gjerne seint, og derfor hender det at jeg overnatter på hotellet. Mange av vennene mine spør meg om det ikke er kjedelig å jobbe i helgene, men jeg liker jo veldig godt jobben min, dessuten er bestevennen min kokkelærling her.

– Hvilke egenskaper bør man ha som servitør, tenker du?

– Man må like mennesker, og like å yte service, svarer Marius. Verre er det ikke.

Interessant med vin

Marius hadde ingen spesielle forventninger før han tok til ved hotellet. Han stilte med åpent sinn, føler han.

– Jeg var veldig sulten på å lære nye ting, og merket at jeg tok til meg lærdom veldig fort. Jeg ble også veldig godt tatt imot, og synes ikke det har vært spesielt krevende å være her.

– Hva er det mest givende ved læretiden?

– Vinsmaking gjør meg glad, ler Marius og utdyper. – Av og til har vi en gruppe på ti–femten gjester som ønsker å smake på forskjellige viner. Da har de gjerne et ønske om ulike typer vin, eller så velger jeg uten noen viner. Det betyr at jeg må lese meg opp på vinene, gjøre notater og skrive ned egne inntrykk. Egentlig ønsker jeg å bli vinkelner først, før jeg blir butler. Drømmen er å få min egen vinkjeller. Vinkjelleren vi har her på Refsnes er forresten blant de tre beste i Norge, med nærmere 7000 flasker, og de dyreste vinene er tre flasker fra 1916 som hver er verdt 30 000 kroner.

– Kan servitøryrket til tider føles krevende?

– Det som kan stresse meg, er å ordne mange bord med ulik mat og ulike viner. Sure kunder? Jo da, jeg har opplevd det også. En gang ble jeg skjelt ut i restauranten, gjesten syntes det tok for lang tid og fortalte meg at hvis jeg skal bli servitør, så hadde jeg en lang vei å gå. Det traff meg veldig. Gjesten beklaget det heller ikke etterpå, men en av de andre gjestene kom med noen trøstende ord. Servitøryrket er et yrke som krever mye, man må gi hundre prosent av seg selv og ha fokus hele tiden. Men jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, ingen dager er like.

Den fødte butler

– Jeg føler at Marius rett og slett er født til dette yrket, og vi er veldig glade i han, sier restaurantsjef Ann Christin Skar ved Hotell Refsnes Gods. Et sted med godt rykte, og det virker som det er prestisjefylt å kunne jobbe ved Refsnes, mener hun.

– Alle gjestene sier at dette yrket passer han til. Han har en holdning som gjør at han passer så godt, Marius er veldig dyktig på service og er veldig høflig. Derfor er han da også den som får flest positive tilbakemeldinger. Han brenner for yrket, og han er den fødte butler. Han er veldig moden, samtidig merker jeg at han er bare er tjue år. I denne bransjen handler alt om service, og det er hard konkurranse. Gjestene er ute etter det lille ekstra, og å bli sett. Vi er medlem av De Historiske–hotell & spisesteder og da skal vi yte det lille ekstra, sier restaurantsjefen og forteller om en stabil arbeidsstokk på om lag 42 årsverk.

Det selges mange romantiske aftener og weekender, på hverdagene er det for det meste kurs og konferanser. Hotellet er familieeid og har holdt det gående som hotell siden 70-tallet. Opprinnelig var dette en herregård på Jeløya. Hovedbygningen ble oppført i 1767 og ble anlagt som lystgård av en slekt som opprinnelig kom fra Skottland. Hotellet har sju originalverker av Edvard Munch, og ellers en betydelig samling med kunst av blant andre Jakob Weidemann, Frans Widerberg, Nico Widerberg, Per Ung og amerikanske Andy Warhol.