Historisk sus og blåbærgravet moskus

Å komme inn på tunet til Kongsvold Fjeldstue på Dovrefjell, er som å bevege seg flere hundre år tilbake i tid.

Det var Fredrik IV som i 1704 syntes stedet var så vakkert at det måtte få et kongelig navn. Omringet av fjellbjørkeskog og fjell ligger de staselige hvite og røde tømmerhusene fra 1700-tallet.

Fjellstua har bydd på husly og mat for all slags farende folk, fra pilegrimer, til vanlige fotturister og kongelige. I dag tiltrekker Kongsvold også matglade, og har fått priser både for sitt gode kjøkken basert på lokale råvarer og for sin innsats som lærebedrift for kokker.

Best i landet

«Lærlingene har en sentral plass i bedriften. De blir tatt med på det som skjer i den daglige driften, og har tidligere mottatt priser for sitt engasjement og pasjonerte tilstedeværelse for gjester og ansatte.», står det i begrunnelsen for prisen Kongsvold fikk for fire år siden som Norges beste lærlingebedrift for kokker.

– På store restauranter er det mer spesialisert, men vi er en liten bedrift og hos oss får lærlingene prøve seg på det meste av oppgaver på kjøkkenet og ellers i drifta. De er med i planleggingen og valg av meny, sier Knut J. Nyhus, som driver Kongsvold sammen med sin kone Ellen.

Lærlingene Jørgen Storsve (18) fra Strinda videregående skole i Trondheim og Runar Haukås (18) fra Meldal videregående, bekrefter at får mange utfordringer. De var på plass i juni, like før sommersesongen som hadde rekordbesøk i år med fullt hus hver dag.

Flere tidligere lærlinger ble hyret inn for å hjelpe til i den travleste tiden.

– Det var et sjokk i starten, men mye moro. Vi ble jo kastet rett ut i det da vi kom hit, og det var mye å gjøre, sier Jørgen.

– Hvordan var overgangen fra skole til praksis?

– Det var en veldig stor overgang. På skolen lærte vi jo en del, men vi lærer så mye mer nå. Det er ute i jobblivet en virkelig får prøve seg, sier Jørgen.

Han ble veldig positivt overrasket over kjøkkenet, og synes maten er fantastisk. Nå viser kjøkkensjef Julie Heimdal (25) hvordan han skal sy sammen en lammesadel.

Ulike årsaker

Det er mange grunner til at folk besøker Kongsvold Fjeldstue, som ligger like ved E6 og

Dovrebanen. For noen er det å ta en kaffepause med eplekake på turen fra Trondheim til Oslo.

Andre er flittige fjellvandrere og utforsker Dovrefjell.

De med sans for gamle tømmerhus med historie i veggene og høyt under taket, varme på peisen, knirkende gulv og vakre, rosemalte møbler vil også stikke innom. Så er det de mat- og vininteresserte.

Kongsvold har vunnet flere priser for sitt gode kjøkken basert på lokale råvarer som ørret, urfé, reinsdyr og moskus. Toppen Bech har valgt ut Kongsvold Fjeldstue som en av 15 herskapelige overnattings- og spisesteder i Norge for For VisitNorway.

NRK lagde nettopp en reportasje fra Kongsvold i programserien Glimt fra Norge.

Ellen og Knut Nyhus har vært vertskap siden 1998. Ellen er lektor, mens Knut har hotellfagbrev og utdanning innen økonomi

– Jeg husker den gangen jeg ble plassert på grovkjøkkenet med ei bøtte sild i hele to uker. Men mens jeg sto der så kunne jeg se hvordan de jobbet på kjøkkenet under meg og etter hvert forsto jeg flyten i kjøkkenet, sier Knut, som mimrer tiden som management trainee og studiedagene.

Ikke for unnasluntrere

Hvert år tar ekteparet Nyhus inn to lærlinger til å jobbe på kjøkkenet. De drar rundt på videregående skoler for å markedsføre Kongsvold som attraktiv lærlingbedrift.

Knut innrømmer at hvert år synes han det er litt nervepirrende når lærlingene kommer i juni.

– Vi forsøker å finne folk vi tror passer her, og snakker nøye med den på forhånd. Vi har det veldig travelt, det er ikke et sted for unnasluntrere men derimot et veldig bra sted for dem som vil lære faget. Alle lærlingene som har vært innom har bestått eksamen, sier han stolt.

Han mener det kanskje også kan være en fordel å være glad i fjell og natur om en skal jobbe på Kongsvold.

Fjellstua ligger på Dovrefjell, det er nesten fire mil til Oppdal sentrum, like langt til Dombås, her er det store muligheter for moskussafari og flotte fjellturer – å ta seg en tur på byen må derimot planlegges.

Men de tre på kjøkkenet, lærlingene Jørgen og Runar og kjøkkensjef Julie Heimdal (25) innrømmer at de egentlig ikke er spesielt glad i fjell og turer.

Likevel trives de godt.

– Ja, det er jo litt avskjermet her, men det gjør jo at en fokuserer mer på jobb og lærer mer, sier Jørgen.

Også Runar mener han får stort utbytte av å være lærling på Kongsvold. Han har tidligere hatt praksis på steder der det har blitt for mye skrelling av poteter og gulrøtter.

Her er oppgavene varierte, han får også presentere menyen for gjester, servere, og dekke bordet.

Nå står han og ruller rundstykker som skal stekes til frokosten neste morgen.

– Jeg likte ikke baking på skolen, men her synes jeg faktisk det er avslappende.

– Avslappende, men da har du for lite å gjøre, spøker Knut som er på en av sine mange snarvisitter innom kjøkkenet. Også han hjelper litt til, nå legger han en porsjon eplekake på et fat.

Italiensk storfamilie

– Vi er så heldige å ha tidligere lærling Julie Heimdal som kjøkkensjef, hun var lær-

ling her for noen år siden. Vi har brukt 15 år på å fôre næringa med flinke ungdommer som har vært lærlinger her, nå er det payback time, sier Knut.

Julie står konsentrert over varebestilling på kjøkkenet. Etter at hun har jobbet på ulike restauranter, blant annet Frognerseteren og Operaen i Oslo, bestemte hun seg for at hun ville komme tilbake.

Både hun og lærlingene bor på Kongsvold. En bonus er det at de får fri med lønn når Kongsvold er stengt fra november til uti februar.

– Kanskje nettopp fordi det er litt øde her, så blir vi som en liten familie. Vi spiser middag sammen hver dag, vi lærer også gode familieverdier, sier Julie.

– Vi deler gleder og sorger, og blir litt som en italiensk storfamilie, sier Knut. Julie minner han på at nå er det litt for lenge siden de har spilt Uno.

Sjøkrepsfarse

På disken ligger det noen pakker med moskuskjøtt. Skivene er tynne, moskus er en sjelden vare, selv på Dovrefjell.

Dagens fireretters meny som er klistret på veggen får smakssansen til å tro at den har kommet til himmelen:

Blåbærgravet moskus etterfulgt av skalldyrsuppe med sjøkrepsfarse. Videre er det lammesadel og pølse med potetfondant og til dessert yoghurt-mousse med syltet plomme, tomatsaus og karamellisert havre.

– Er det avansert norsk nouvelle cuisine dere serverer?

– Nei, vi trenger ikke å kalle det noe så komplisert. Vi har lokale råvarer og gode smaker, det er det viktige, sier Heimdal, som har som matfilosofi at maten skal få lov til å være og smake av seg selv.

Altså, en eplekake skal smake epler.