Ingvild har taket som lærlingeplass
Ingvild Fjellheim kan beskrive fordelene med å være taktekker med tre enkle ord: lønn, arbeidstid og trivsel. Og når praten kommer i gang, dukker det også opp flere.
aDen svarte statsrådsbilen glir rundt svingen og ned mot byggeplassen. Ingvild Fjellheim (29) retter på hjelmen og forsøker å puste rolig. Det er ikke hver dag taktekkerlærlingen skal veilede kunnskapsministeren og ordføreren, med et kobbel av mediefolk i hælene.
Vi iler til og sier alt nå at det ikke var lærlingens skyld at statsråd Jan Tore Sanner og ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H) fikk hull i sveisen, men de skal ha for innsatsen.
Trenger fagfolk
Det var ikke helt tilfeldig at lærlingen Ingvild Fjellheim sto i sentrum for både politikere og presse denne morgenen. Det var få dager igjen til valget, og oppmerksomheten ble rettet mot utdanningen i yrkesfag. Ingvilds arbeidsgiver Protan sto som arrangør. Dette er et stort selskap med 900 ansatte. Hovedkontoret og fabrikken ligger i Drammen, og tak er deres spesialitet. For dem er dyktige lærlinger er gull verd.
Noen vil kanskje si at Ingvild endte på taket for å tekkes familien, men la oss høre hennes historie.
Har testet mye
Vi rykker en halvtime tilbake i tid. Ingvild står klar med refleksgul arbeidsdress, hjelm og vernesko og kjenner spenningen stige i kroppen. Til daglig er det bare hun og arbeidskameratene her på byggeplassen ved Reistad i Lier, men nå kommer det storfint besøk både fra regjeringen og ordførerkontoret.
«Bruk mer enn bare hodet», står det på et banner i bakgrunnen, der Ingvild smiler på bildet sammen med en kollega.
Da Ingvild Fjellheim fra Stokke i Vestfold skulle begynne på videregående, valgte hun ut fra ferdighetene sine.
– Jeg hadde best karakterer i kunst og håndverk og var flink til å tegne, så da ble det tegning, form og farge ved Slottsfjellet videregående skole. Realfag var ikke min sterke side, men etter noen år i yrkeslivet har jeg lært meg å like tall. Det er noe annet i det praktiske livet enn x og y på skolebenken.
Ingvild har blant annet arbeidet både med solskjermingsløsninger på Skeidar og vært stuepike, men taktekkingen kom naturlig.
Pappajente
«Bjartesdottir» står det tatovert med store bokstaver på innsiden av underarmen til Ingvild.
– Pappa hadde taktekkerfirma, og broren min og jeg hjalp til, så det falt naturlig. Vi hadde det kjempegøy på jobben, og så er jeg pappajente, sier Ingvild, som etter mange år i andre jobber bestemte seg å gå ut i lære. Her kan det være fristende å ta fram slagordet «Sikt høyere, bli taktekker».
Bedre lønn og lite drama
Den entusiastiske lærlingen ser mange fordeler ved å være håndverker. Hun tjener bedre enn i andre yrker hun har hatt, men det er også mye mer på plussiden.
– Det er trivelig å jobbe med menn. I jentemiljøer kan det fort bli så mye drama. Her kan du være deg sjøl, og ingen er så fine på det, smiler Ingvild, som har lært seg 150 ord på polsk for å kunne snakke med flere av kollegene. Nå fjerner hun snusen før hun blir midtpunktet for gjestene som skal komme.
Tid står også på plussiden. Når arbeidsdagen varer fra sju til halv fire, har tobarnsmoren mer tid til å følge opp de to døtrene sine Astrid (11) og Brynhild (4) på ettermiddagen.
– Og når jeg kommer hjem, trenger jeg ikke dra ut igjen for å trene.
Jobben er fysisk, og du blir sterk av å bære ruller med takbelegg opp stigene.
Ingvild Fjellheim har et år igjen før hun kan ta fagprøven.
– Jeg har ikke lagt noen planer videre, men det ser ut som Protan har planer for meg, sier 29-åringen.
Ingen ting tyder på at taket er nådd i yrkeskarrieren.
Nå rigger NRKs mann kamera og mikrofon, flere strømmer til, og så er statsrådsbilen der. Alle hilser pent før Ingvild leder an opp i høyden. Her skal både kunnskapsminister Jan Tore Sanner og Lier-ordfører Gunn Cecilie Ringdal få prøve seg på taktekking i praksis.
Oppmerksom på småfagene
Konsernsjef Erik Øyno hos Protan er med som vertskap. Han er opptatt av at det skal legges til rette for flere lærlinger også i småfagene, og kunne tenke seg et kompetansesenter for taktekkere i Drammensområdet. Bransjen har importert arbeidskraft i 20 år, men nå går dette tilbake.
– Det snakkes mye om tømrere, elektrikere og rørleggere, men alle hus har tak, og der trengs det også dyktige fagfolk. For å nå de unge, må vi framsnakke faget, sier Erik Øyno.
På taket, tre etasjer opp, er det rigget til et bord. Der skal Sanner og Ringdal få prøve seg i taktekkerfaget med lærlingen som veileder.
De får hver sin varmepistol og klar beskjed:
-Dere stryker hvis det blir hull i sveisen.
Begge politikerne konsentrerer seg om å følge rådene og faste lappene de har fått utdelt. Men de sliter litt.
Er det lov å lappe, spør Sanner og ler. Kunnskapsministeren har fått hull i sveisen.
Ser til Norge
– Det har vært gjort mye for å fremme yrkesfagene, og nå ser vi resultatene i praksis. Flere søker, og vi får henvendelser fra Sverige og Danmark som vil vite hvordan vi får det til. Vi må ta livet av fordommene, og vise at yrkesfagene også åpner mange muligheter i arbeidslivet, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
– Jeg møtte ei jente som ville bli tømrer fordi hun var flink i matte. Da har det skjedd noe.
Lier satser på lærlinger
I Lier kommune stiller de krav om at firmaene de kjøper fra skal ha lærlinger, så sant det er mulig.
– Målet vårt er også at kommunen skal ha en lærling per 500 innbyggere, sier ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H). Raskt regnet ut fra folketallet vil det si 53 lærlinger fordelt på ulike fagområder.
– Du er selv jurist, men hva ville du ha valgt innen yrkesfag?
– Anleggsgartner, for jeg er så glad i å grave i jorden. Men jeg får ta det ut i hagen, sier ordføreren.
Alle er vel nede på bakken igjen, mikrofonene slås av, og kameraene senkes. Statsrådsbilen lukker dørene, og Ingvild Fjellheim kan trekke pusten og riste løs. Nå venter båttur på fjorden med 80 kolleger for å feire Protans 80-årsjubileum. Tak får være tak denne kvelden.
