Sikrer læreplass til
elever som får 3 eller bedre

Så sant elevene består, får karakteren 3 eller høyere i programfagene, og ikke har mer enn 10 dager fravær hvert skoleår, så er de nå garantert læreplass. Det har tre opplæringskontorer og den videregående skolen i Viken skrevet under på. De tre kontorene er Opplæringskontoret for tømrerfaget, Lærling Øst og Murmesternes forening

– Dristig midt under koronatiden?

– Dette er absolutt fullt gjennomførbart, også nå i koronatiden, sier byggfaglærer Jan-Eirik Trudvang ved Nesbru videregående.

Les også: 64 prosent av lærlingene innen service og handel er permittert

Koordinator

Det er han som har vært pådriver for avtalen og fått både egen skole og opplæringskontorene med på en garantiordning. Den innebærer at Trudvang blir lærlingkoordinator i 20 prosent stilling, og at opplæringskontorene garanterer læreplass til elevene som klarer kravene.

– Da vi var en del av Akershus fylkeskommune, hadde vi en slik garanti om læreplass til elevene. Men da Akershus opphørte ved årsskiftet, og vi ble en del av Viken, forsvant garantien, sier Trudvang.

Dermed sto han som byggfaglærer, i sitt nye fylke, og kunne ikke garantere elevene læreplass. Dette syntes han var for ille, og han tok dette opp med rektor på Nesbru, som tok det videre med Viken. Men derfra kom det ingen løfter om fortsatt garanti, fylket signaliserte i stedet at de ikke var interessert i å bruke ressurser på lærlingkoordinatorer på skolene.

– Da forsto jeg at vi måtte handle selv. Yrkesfag er i en helt annen situasjon enn studieforberedende løp. For elevene på studiespesialisering er alt planlagt, med en start og med en slutt. Hos oss på yrkesfag går kanskje elevene første året på en skole, så må de kanskje skifte til en annen skole året etter for å få det faget de vil ha. Så har de ingen garanti for hvor de havner videre i opplæringen når de skal ha to læreår i bedrift. Disse fire årene kan være oppsplittet og uoversiktlige, sier Trudvang som mener elevene må sikres mer forutsigbarhet.

Les også: Hvilken arbeidserfaring er det å leke butikk i korridoren?

Sømløs overgang

– Med avtalen vi har fått på plass, får vi en mer sømløs overgang mellom skole og arbeidsliv. Elevene vet at de har en plass å gå videre så sant de greier å gjøre sin del av jobben, bestå, minst 3 i karakter og ikke mer enn ti dager fravær. Da har de en garantert plass videre. Utenforskap er jo vår største utfordring i våre dager, og det virker også inn på frafall, sier Trudvang.

Han peker på at yrkesfag mister flere elever til påbygg på studiespesialisering fordi veien til fagbrev kan virke vanskelig, uoversiktlig og usikker for elevene.

– For hver elev vi mister, så mister vi en arbeidstaker til bransjen som trenger arbeidskraft, sier han.

– Men er det lett med praksis og læreplasser nå i koronatiden?

– Vi måtte utsette signeringen av avtalen da det plutselig smalt til med korona. Det er klart vi har merket koronatiden. Men dette skal vi klare. Vi samarbeider med mange seriøse bedrifter som ser sitt samfunnsansvar ved å ta inn våre elever. Nettverket har blitt bygd opp over tid og det er i stadig utvikling, sier byggfaglæreren.

– En koordinator på skolen vil kunne «se» hvilken elev som passer til hvilken bedrift når elevene skal utplasseres i praksis i faget yrkesfaglig fordypning. Det er litt prosessorientert, men koordinatoren følger opp og sørger for at elevene ender i en bedrift som de kan trives i. Disse bedriftene er helt klare på at det å ha lærling er viktig for å sikre god fremtidig arbeidskraft. Selvfølgelig er bedriftene avhengig av å få jobber av kunder, men kundene skal også vite at bedrifter med lærling er et kvalitetsstempel i seg selv.

Han håper at Viken og andre fylkeskommuner kommer etter og får på plass ordninger med ressurser til lærlingekoordinatorer på skolene og avtale med opplæringskontorene som kan garantere læreplass for alle elevene.

Les også: – Det er på grunn av oss det har vært mat i butikkene under korona-krisen

Lied-utvalget

Også Harald Hansen, daglig leder for Opplæringskontoret for tømrerfaget, brenner for tiltak som gjør overgangen fra skole til arbeidsliv smidigere.

Han sier at hver eneste skole bør ha egen koordinator. Hansen viser til Lied-utvalget som konkluderer med at fylkeskommunen må tilby kvalifiseringstiltak til elever som ikke finner læreplass. Slike tiltak må defineres nasjonalt og bli obligatorisk for fylkeskommunen å tilby, konkluderer utvalget.

Lærer Jan-Erik Trudvang mener det er fullt mulig å kombinere jobben som byggfaglærer og kontaktlærer i 80 % stilling, og fylle resten av stillingen med 20 prosent arbeid som koordinator. Det er Nesbru videregående som betaler for at han er koordinator nå. Da Viken ikke være med, måtte Nesbru da ta saken i egne hender.

Vil vurdere for hele Viken

– Min største motivasjon er å se elevene vokse og stå der på slutten av vg2 med avtale om læreplass. Det er det som gjør at jeg vil fortsette med dette, for nettopp det gir mening, sier han.

Yrke har forsøkt å få kommentar fra Viken fylkeskommune til saken, men ikke lyktes. Til Byggmesteren uttaler Olav Fjeldheim Horne, som leder seksjonen for fag- og yrkesopplæring i Viken, at de er positive til lærlingekoordinatorene. Men at de ikke har valgt å videreføre ordningen slik den var i Akershus fylkeskommune.

– Det må gjøres en vurdering på om det er mulig å tilby ordningen i hele Viken, samt se på alternative ordninger sånn at vi ivaretar elever og ungdom i hele Viken. Andre steder i Viken har vi for eksempel yrkesfagmotivatorer og næringslivskontakter, skriver Horne i en kommentar.