Frank Aleksander Bræin, leder i Pedagogstudentene, på jobb som barnehagelærer i 2017. Foto: Erik M. Sundt.
UDFs politikkdokument: Landsmøtet fikk endret formulering om at fremtidens lærere «bør ha mastergrad»
Det synes Pedagogstudentene er passivt. Og de mener et annet landsmøtevedtak inneholder både en viktig målsetting og skivebom i én og samme setning.
Det ble mye debatt på landsmøtet om formuleringen «I framtiden bør de fleste lærere ha mastergrad» i politikkdokumentet «Vi utdanner Norge».
– Vi må klare si noe om den framtidige lærerutdanninga uten å utløse adjunkt-skam, sa Signe Norbotten fra Rogaland.
Saken om adjunkt-skam er den mest leste saken fra landsmøtet på utdanningsnytt.no.
– UDF har plass til alle
I den endelige innstillingen ble setningen endret til «I framtiden vil de fleste lærere ha mastergrad». Frank Aleksander Bræin, leder i Pedagogstudentene, synes det er passivt.
– Men når Utdanningsforbundet sier at de fleste lærere vil ha en mastergrad, er de likevel med på å si noe om hvordan framtiden skal se ut. Det betyr at Utdanningsforbundet må være ambisiøse i hvordan vi kan bedre lærerutdanningene med master framover, sier Bræin.
– Forbundet går fra å ha en mening om saken, at lærere bør ha master, til kun å registrere et faktum, at lærere vil ha master i framtiden. Dere er ikke misfornøyde med det?
– Det viktige for oss er et Utdanningsforbundet tar innover seg at de fleste lærere i framtiden vil ha en mastergrad. Og at samfunnet trenger lærere med den typen kompetanse. Det betyr ikke at vi ikke skal utnytte den kompetansen som allerede finnes ute blant lærerne. Vi mener Utdanningsforbundet har plass til alle, sier Bræin.
Skivebom og storfornøyd i én setning
Helt på tampen av landsmøtet ble det flertall for at følgende skal inn i «Vi utdanner Norge»: «Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere firerkravet i matematikk ved opptak til lærerutdanningene og masterkrav til opptak til PPU».
Lederen i Pedagogstudentene er strålende fornøyd med første del av setningen.
– Det er viktig at Utdanningsforbundet er så tydelig på å reversere firerkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningene, sier Bræin.
De ønsker opptakskrav, men mener det er bedre om det stilles krav om 40 skolepoeng for opptak, uten at matematikk får en spesiell status.
Bræin synes imidlertid det er skivebom å skulle jobbe mot et masterkrav til opptak til PPU.
– Det er et paradoks at Utdanningsforbundet nettopp har vedtatt at de fleste lærere i framtida vil ha master, mens de aktivt går imot det samme kravet for de av oss som tar PPU. Det må ikke bli tilfeldig hvilken kompetanse framtidas lærere skal ha, sier Bræin.
