Professor: Tillitsbasert ledelse innføres ikke – den utvikles

Debatten rundt en overgang fra mål- og resultatstyring til mer tillitsbasert ledelse, har de siste dagene engasjert mange av dem som underviser skoleledere og barnehageledere landet rundt.

Utdanning har spurt en av dem, Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim, hva han synes om Oslo-byråd Raymond Johansens plan om å innføre tillitsbasert ledelse som bærende prinsipp i alle Oslo kommunes etater.

– Tillitsbasert ledelse er en god ambisjon, men tar man for lett på det, er det fare for at gamle styringsideer lever videre under nye navn, påpeker Irgens og fortsetter:

– Det blir for enkelt å si at tillitsbasert ledelse er noe man kan innføre, som om det er snakk om et opplegg utenfra som skal implementeres. Tillit er noe man hele tiden må arbeide med å utvikle, og det kan være en krevende prosess for ledere og tillitsvalgte som sitter fast i foreldede oppfatninger om rollene sine, understreker han.

Irgens er professor i utdanningsledelse og har doktorgrad i organisasjonsendring. Han er også utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse.

•  Les også: KS: Vi bekjenner oss ikke til New Public Management

Twitret fra pensum i ledelsesteori

Debatten om utdanningsledelse har også spredt seg på Twitter de siste dagene. 26. september tweeter professor Irgens:

– Jeg håper ingen blir støtt av følgende repetisjon fra ledelsespensum.

Han siterer professor Bård Kuvaas på BI: «Ledere som lykkes, skjønner at man ikke skaper motiverte ansatte gjennom «hard» personalpolitikk med systemer for kontroll og belønning, men gjennom å lede slik at ansatte utvikler indre motivasjon. De vet at gevinsten av høy indre motivasjon er bedre arbeidsprestasjoner, større vilje til å hjelpe andre utover det jobben formelt krever, lavere intensjon om å slutte i jobben, samt større effektiv organisasjonsforpliktelse.» (Kuvaas 2008)

Har ikke opplevd press fra administrasjonen

– Har dere som jobber med skolelederutdanning på NTNU, opplevd press eller innblanding fra representanter fra administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner?

– Med forbehold om at jeg kun kjenner debatten som nå pågår i media, har jeg ikke kjennskap til at NTNU har hatt møter med administrasjonen i fylker eller kommuner som har artet seg slik en kan få inntrykk av gjennom oppslagene i Utdanningsnytt. De møtene om skolelederutdanning jeg selv har deltatt i, har vært preget av god og tillitsfull dialog og respekt for hverandres roller, sier Irgens og legger til:

– Ønsker du mer utfyllende informasjon om dette, så ta kontakt med min kollega Kjell Atle Halvorsen på NTNU. Han har vært med helt siden rektorutdanningen ble startet opp.

• Les også: Utdanningsbyråden måtte si unnskyld for direktørens utskjelling.

Har aldri opplevd at kommunenes representanter har «dukket opp»

– Har dere opplevd at representanter for fylkesadministrasjonen eller kommuneadministrasjonen har dukket opp for å overvære undervisningen eller sjekke hva som foregår?

– Vi har aldri opplevd at representanter fra administrasjon har «dukket opp» for å sjekke hva som skjer i undervisningen. Dette er en uhyrlig tanke som vi ennå ikke har hatt behov for å tenke, sier Halvorsen, som er førstelektor og tidligere leder for rektorutdanningen på NTNU. Han legger til:

– Vi legger stor vekt på å involvere skoleeiere i den nasjonale rektorutdanningen som vi tilbyr. De inviteres til å delta på to av sju samlinger. Mange kommer hvert år og bidrar til at diskusjonene våre blir bedre.

• Les også: Osloskolen er ikke et skrekkabinett, Ulvestad.

Skoleeier har ikke forsøkt å legge føringer

– Har dere møter med skoleeiere om skolelederutdanningen?

– Det arrangeres separate møter mellom oss på skolelederutdanningen på NTNU og representanter for skoleeierne. Her drøfter vi innhold og metoder i utdanningen, men vi har aldri opplevd noe press eller noe forsøk på å legge føringer for hvordan vi skal legge opp undervisningen, sier Halvorsen.

Han forteller også at skoleledere som går på rektorutdanningen pålegges å ta kontakt med skoleeier før utdanningen starter for å avklare forventninger, samt drøfte tema for en av de tre mappetekstene studentene skal levere som grunnlag for vurdering.

– På den siste av sju samlinger presenterer deltakerne seg selv og sin «reise» gjennom rektorutdanningen med representanter fra kommunen til stede. Dette er en seanse begge parter vanligvis ser fram til med glede og forventning, sier Halvorsen.

• Les også: Usaklig og krenkende om Osloskolen.

Skoleledelse må bygge på skolens formålsparagraf og overordnet del

- Står tillitsbasert ledelse sentralt på skolelederutdanningen på NTNU?

- All god ledelse må bygge på tillit. Ledelse for meg er å påvirke medarbeiderne til å handle slik at de støtter skolenes og barnehagenes arbeid med å nå sine mål og fylle sitt samfunnsmandat, sier han.

- Skolens samfunnsmandat og overordnete mål er fastsatt i formålsparagrafen og i ny overordnet del av læreplanen. I Opplæringslovens paragraf 1.1 understrekes det blant annet at elever og lærlinger skal møtes med «tillit, respekt, krav og (...) utfordringer som fremmer danning og lærelyst”.

- Personlig kan jeg ikke forstå hvordan man skal kunne utvikle en skole som fungerer slik, hvis ikke ledelsen av skolen bygger på de samme grunnleggende prinsippene, understreker Halvorsen.