Hvilken virkelighet er den virkelige?

Jeg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Jeg har et langt liv bak meg som leder, som daglig leder, styreleder/medlem i privat næringsliv og i organisasjonsliv. Jeg har gjennomført krevende omstillinger og personalsaker.

Jeg er også vant til at det stilles høyere krav til ledere enn til ansatte uten lederansvar. Søgnen og hennes direktørers oppførsel på seminaret var svært uvanlig. På en utilsiktet måte dokumenterte den imidlertid fortreffelig forskjellen på tillitsbasert ledelse og en mer topptung og autoritær tilnærming, slik som NTNU professor Eirik Irgens skriver om her: https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2017/september/professor-tillitsbasert-ledelse-innfores-ikke--den-utvikles/

Bård Kuvaas, som jeg samarbeidet med om dette seminaret, er professor på BI, Institutt for ledelse og organisasjon, og har hovedsakelig arbeidet med spørsmål knyttet til organisasjon, ledelse og beslutningsatferd.  

Kuvaas har publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter som Organizational Behavior and Human Decision Processes, Journal of Behavioral Decision Making, Journal of Organizational Behavior, International Journal of Human Resource Management og Personnel Review.

Kuvaas er assisterende dekan for doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen BI. Han underviser på doktorprogrammer, executive-programmer i Norge og i Shanghai i Kina, samt Master of Science programmene.

Tatt i betraktning at tematikken for seminaret var «Tillitsbasert ledelse», kan en spørre seg om en skulle gråte eller le av atferden til UDEs direktører på møtet.

Vi fikk oppleve stadige avbrytelser og en tilbakevisning av at forskningen til Kuvaas fra offentlige og private virksomheter var relevant for UDE.

Direktøren selv måtte etterhvert kommentere Kuvaas sitt kroppsspråk: «Hvorfor himler du med øynene?» var et av spørsmålene professoren måtte besvare.

UDEs oppførsel på seminaret ville av de fleste lærere som opplever lignende i en klassesituasjon, blitt karakterisert som «bøllete» og «unødvendig utagerende». Det at representanter fra UDEs direktørstab på møtet satte anførselstegn rundt «professor», sier jo også sitt.

Atferden resulterte også i at flere av Oslo kommunes representanter fra andre etater grep inn i møtet og forsøkte å dempe utbruddene fra UDEs møtedeltagere. «Erfarne seminarrangører», som Søgnen kalte sine utsendte medarbeidere, ble etter hvert til møterommets lynsjemobb. Min egen arbeidslivserfaring tilsier at denne type oppførsel fra ansatte – enn si ledere, blir en personalsak.

Jeg registrerer at UDEs direktør i sitt tilsvar ikke bruker ett ord i på sakens fakta: At hennes og UDEs oppførsel på seminaret medførte at hennes overordnede i etterkant så seg nødt til å beklage hennes oppførsel. Hva tror hun er grunnen til at dette skjedde?

Kategorisk forsvar uten å vite er ikke troverdig, og skaper ikke tillit. Jeg ser at også at Utdanningsforbundets tillitsvalgte Roar Ulvestad og sentralstyremedlem Tormod Korpås gir fine bidrag til å problematisere dagens styringsmodell i UDE. Det kan leses her: 

https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2017/september/tusen-takk-til-astrid-sognen/ og her https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2017/september/utdanningsforbundet-vil-ha-kursendring-i-osloskolen/ .

Jeg registrerte ellers at UDEs direktør bet seg merke i at jeg nevnte Leonard Cohens bortgang, som skjedde dagen før miniseminaret ble avholdt. Hva passer da bedre enn å avslutte med følgende litterære smakebit:

«Give me back my broken night,

my mirrored room, my secret life,

it’s loneley here,

there’s no one left to torture.

Give me absolute control

over every living soul

And lie beside me, baby,

that’s an order.»