Utestenging i barnehagen:
– Barn somlet med å kle på seg, for ute ventet timer med frilek der de ble gående alene
Barn som utestenges fra leken i barnehagen forteller at de har det vondt og tror de er skyld i det selv. De sier de skulle ha ønsket at voksne så hva som skjedde og hjalp dem.
Forsker Kari Nergaard har blant annet hatt barnesamtaler med 24 barnehagebarn som har opplevd å bli utestengt fra den frie leken i barnehagen.
– Jeg ble veldig grepet av hvor kroppslig vondt de viste at dette var. De sa selv at de trodde de ikke var gode nok eller ikke passet inn. De ønsket at noen voksne hadde tatt ansvar og grepet inn, forteller Nergaard som jobber som førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minnes Høyskole i Trondheim som utdanner barnehagelærere.
Hun har i sine feltstudier vært i tre barnehager i Trondheim og observert. Hun har sett på hvordan utestengning skjer, og barna som ble intervjuet var barn som gikk en del alene.
– Som observatør kunne jeg se at det var barn som somlet med å kle på seg når de skulle ut. For utenfor så ventet to og en halv time med frilek. Der de ble gående alene og kanskje gjorde forsøk på egen hånd på å få delta i lekene de andre lekte, forteller forskeren.
I tiden der det var frilek var det færre ansatte som var med enn inne. Møter og planleggingstid var ofte lagt til disse tidspunktene.
– Jeg snakket bare med barna og observerte i tillegg. Men det jeg så var at noen barn ble gående alene. Noen ganger kan et barn velge å være alene, men det er stort sett det motsatte som er tilfelle, sier Nergaard.
Kari Nergaard tok doktorgraden og disputerte i april med funnene i studien.
Les også: Styrerens fem viktigste grep for å forebygge mobbing i barnehagen
Utestenging skjer
Forskeren peker på at leken er så viktig for barns utvikling og læring.
– Barnehagene må jobbe forebyggende mot utestengning. Man må snakke med ungene i barnehagen sånn at de forstår hvordan det oppleves å bli utestengt. Det er under frilek at de fleste utestengningene skjer, så barnehagene må se på hvordan de organiserer dagen sin slik at det er nok kompetente ansatte sammen med dem, sier Nergaard.
Hun advarer mot å tenke at dette er jo bare lek og at det går sikkert bra.
– En må anerkjenne barns opplevelser og forstå at barns sosiale liv er viktig. Ved å jobbe helhetlig med utestengning, forebygger en også annen mobbing.
Ved å støtte opp om barns empati jobber en også forebyggende.
– Vi kan ikke gå rundt grøten og late som dette ikke skjer. Det gjør det og det er barnehagelærernes ansvar å bruke de rette metodene for å forebygge at sosial utestengning skjer, sier Nergaard som selv er utdannet barnehagelærer.
Les også: «Når jeg spør om å få være med i leken, er det ingen som svarer»
Alle trenger venner
Som forsker har Nergaard jobbet innen dette feltet helt siden 2004.
– Det begynte med prosjektet "Trygge barn i trygge barnehager". Når vi vet hvor viktig det er å ha en trygg barndom er det å kunne tilby trygge og gode barnehager en avgjørende faktor for barn. Tenk om det er barn som ikke har hatt en eneste venn mens barnet gikk i barnehagen. Det vil jo være forferdelig. Derfor er dette feltet så viktig, sier hun.
Når et barn blir utestengt trenger det trøst og hjelp til å takle situasjonen.
– Barnet trenger en helt annen trøst enn når det har fått et skrubbsår på kneet. Barnehagelærerne må være tett på leken. Sosial utestengning kan være nesten usynlig og barn har ofte forklaringer på hvorfor de skal være bare to som leker for eksempel. Men da må en snakke med barna og få de til å forstå at de har et ansvar for å inkludere alle, sier Nergaard.
– Har du sett på hvordan barnehagene bør organisere seg for å få til dette?
– Ikke i dette studiet, men min oppfordring er å ikke legge møter til den tiden som er satt av til frilek, selv om det er knapt med tid og ressurser.