Styrerens fem viktigste grep for å forebygge mobbing i barnehagen

Mobbing i barnehagen skjer. Nasjonal og internasjonal forskning bekrefter dette (Helgeland & Lund, 2016; Perren, 2000). Hvordan vi forstår og forklarer mobbing, vil alltid være åpent for diskusjon, og kanskje spesielt med tanke på små barn. Barn trenger veiledning og støtte fra voksne når de blir stående alene, holdes utenfor fellesskapet eller ikke får til leken. Vi forstår mobbing på følgende måte:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning (Lund, Helgeland & Kovac, 2017, s. 6).

Barneombudet: Får de sårbare barna hjelpen de trenger i barnehagen?

Her er søkelyset på fellesskapets betydning for vekst og utvikling. Det er fellesskapet som er utgangspunktet for den enkeltes opplevelse av å høre til og oppleve seg som en betydningsfull deltaker, og som gir muligheten til medvirkning. Der mobbing skjer, hindres disse grunnleggende behovene, som igjen er fundamentet for sosial, emosjonell og kognitiv utvikling (Vanderbilt, Augustyn & Health, 2010; Vedeler, 2007; Wolke, 2000).

Styrerens ansvar

I arbeidet mot mobbing skal alle ansatte involveres, men det er styrer som har det overordnede ansvaret for at innsatsen mot mobbing alltid er en del av barnehagenes praksis. Styrerrollen har utviklet seg og kan beskrives blant annet med spennet fra den mer usynlige lederen på 70-tallet til styreren i dag. I dag kan styreren sies å være en strukturert og aktiv pedagogisk leder som setter klare mål for barnehagen (Gotvassli, 2013).

Frank Bræin ble mobbet som barn. Nå er han leder for fremtidens lærere

I 2018 ble rapporten Barnehagelærerrollen i et profe- sjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2018) lagt frem. Styreren blir her blant annet beskrevet som en leder for et faglig fellesskap, med særlig ansvar for den faglige utviklingen i den enkelte barnehage, som en nettverksdeltaker og leder for de endringsprosessene som skjer i barnehagen (ibid. s. 154–166).

«Det er ikke noe småtteri vi driver med i barnehagen»

En viktig del av det faglige ansvaret er knyttet opp til barnehagens leke- og læringsmiljø, der både personalledelse, faglig oppdatering og samarbeidsstruktur og -kultur er sentrale deler av styreransvaret.

Vi har satt opp fem sentrale innsatser i arbeidet mot mobbing i barnehagen. Disse bygger på etablert kunnskap og erfaringer.

1. Nærværende voksne

Styrer må jobbe for oppmerksomt nærværende voksne som er genuint opptatt av å skape gode dager for barna.

Oppmerksomt nærværende voksne i barnehagen er voksne som er fullt og helt til stede i kontakten, i leken og i lesingen med barna. Nærvær krever at du er bevisst på her-og-nå-situasjonen, og at din oppmerksomhet er vendt mot det som skjer i øyeblikket. Forsker og allmennlege Michael Vibe forklarer oppmerksomt nærvær på følgende måte:

Jeg forstår oppmerksomt nærvær som et vennlig nærvær overfor det som oppstår i hvert øyeblikk, i oss selv, i våre relasjoner og i våre liv. En grunnleggende livsholdning, en daglig øvelse i å samle vår oppmerksomhet omkring det som skjer her og nå uten kritikk eller dømming og uten å ønske at virkeligheten skulle være annerledes enn det den er akkurat nå (de Vibe, M., 2012, s. 17).

4 faktorer som fremmer barns livsmestring

Det er høyt tempo og mange krav i en barnehagehverdag, og da blir det oppmerksomme nærværet utfordret. Mange ting må planlegges, gjennomføres og evalueres. Det er sykemeldinger og vikarer, det er foreldre som ringer, og møter som skal avholdes. Det er bleieskift, måltider, lek, lesing, og tempoet er ofte jevnt høyt. Dagens barnehagebarn er vant til høyt tempo, og de fleste klarer å tilpasse seg helt fint. Andre barn blir lettere urolige og stresset, og kan vise det gjennom at de trekker seg tilbake fra fellesskapet, eller at de blir urolige i kroppen. Uansett hvordan barn på ulikt vis håndterer stress, så er barn også avhengige av ro. «Barn skal ha muligheter til ro, hvile og avslapning i løpet av barnehagehverdagen» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 11), og «personalet skal ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behovet for ro og hvile» (Ibid., s. 20). Winger og Eide (2018) finner at omsorg knyttes til personalets relasjons- kompetanse og tilstedeværelse. Personalet viser dette ved å være lyttende og nærværende, ta barnas innspill på alvor og tilpasse seg barnets lekende modus. Styrers ansvar her er en stadig overordnet bevissthet og ledelse på alt fra hvordan barnehagehverdagen er strukturert, til hvordan personalets relasjonskompetanse kommer til uttrykk i møte med barna.

2. Fange opp og følge opp mobbing

Styrer må stå sammen med sine ansatte for å fange opp mobbing i barnehagen. Dette må følges opp og evalueres jevnlig.

For å kunne fange opp mobbing i barnehagen må det være «inkluderende praksis» i barnehagen. En må etablere rutiner for å sjekke ut de ansattes holdninger og handlinger i møte med enkeltbarn og grupper. Hvilke barn får vår positive oppmerksomhet, som smil, anerkjennelse, støtte og varme stemmer? Hvem får mye negativ oppmerksomhet, som ignorering, avvisning, kjeft og lignende? Anerkjennelse, støtte og veiledning forebygger mobbing, og de barna som får negativ oppmerksomhet er, i langt større grad enn de som får positiv oppmerksomhet, i faresonen for å komme opp i mobbesituasjoner. Da blir personalets tilbakemeldings- kultur avgjørende for om det som fanges opp blir tydelig kommunisert og ikke feid under teppet, eller bagatellisert. Styrers ansvar er å ta på alvor det som blir formidlet, og undersøke, igangsette tiltak, følge opp og evaluere effekten av tiltakene gjennom dialog og samarbeid med personalet, foreldre, barn og samarbeidspartnere.

3. Sensitive voksne og lav terskel for bekymring

BLU-rapport: Får ikke vært med barna så mye som de ønsker

Styrer må jobbe for en barnehage med sensitive voksne og senke terskelen for å uttrykke bekymring.

Det å være sensitiv handler om å være mottakelig og åpen gjennom alle sanser for det som skjer både i seg selv, mellom seg og andre og i relasjoner og situasjoner som en ikke nødvendigvis selv er en del av. Mobbing mellom barn i barnehagen er knyttet til lek og vennskap (Helgeland & Lund, 2016). Sensitivitet fra voksne knyttet til mobbing handler da om å være villig til å ta det en som voksen ser, hører og føler knyttet til barns lek og vennskap, på alvor. Da vil kommunikasjonskulturen i barnehagen være avgjørende for hvordan bekymring for et barn blir tatt imot eller bagatellisert. Mobbing i barnehagen kan også handle om mobbing mellom voksne og mellom voksne og barn. Når det gjelder styrers ansvar, vil vi derfor skille mellom a) mobbing der voksne er en del av mobbingen, og b) mobbing mellom barn.

a) Mobbing der voksne er en del av mobbingen i barnehagen, kan være knyttet til kollegaer som mobber kollegaer. Det kan for eksempel være grupperinger av ansatte som eks- kluderer en eller flere andre ansatte gjennom blikk, taushet eller negative, små kommentarer. Her er styrer avhengig av å være sensitiv overfor det som skjer i personalet, både det som uttrykkes verbalt og nonverbalt. Det betyr at styrers tilstedeværelse på avdelingene med jevne mellomrom er nødvendig for å fange opp mobbing. I tillegg må styrer ta tak, ikke gå forbi, bagatellisere eller tenke at «de må ordne opp selv». Der hun eller han ikke klarer dette selv, må styrer be om hjelp fra eksterne ressurser som kan komme inn og kartlegge arbeidsmiljøet og hjelpe til å utarbeide en hand- lingsplan/tiltaksplan for å ta tak i utfordringene.

b) Mobbing blant barn knytter vi til en forståelse av at mobbing fører til at enkelte barn / grupper av barn holdes utenfor fellesskapet og ikke opplever seg inkludert. Her blir de to foregående punktene avgjørende for om voksne ser, handler og følger opp mobbing. Der vi har oppmerksomt nærværende voksne i barnehagen og gode rutiner for å følge opp mobbing ,vil mobbingen få dårlige levekår. Gode rutiner for å se alle barn, observasjon og nærhet til barna vil føre til at negative sosiale prosesser vil bli veiledet over i viktige erfaringer barn får med det å håndtere både egne og andres følelser.

4. Barnas stemme må fanges opp

Styrer skal være en pådriver for at barnas stemme hele tiden fanges opp av påloggede voksne i barnehagen.

For at barns stemme skal høres, må de voksne ha en grunnleggende forståelse for barns rettigheter. Barnekonvensjonens artikkel 12 er helt klar på barns rettighet til å bli hørt. Rammeplanen (2012, s. 8) for barnehagen uttrykker dette på følgende måte: «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta». Styrers ansvar er å sørge for at barnehagen har rutiner som ivaretar barnets stemme. For at barnas stemme skal bli ivaretatt, må barnehagen ha fokus på at det skal være en lav terskel for å dele bekymringene sine med en kollega eller leder. Dersom man er bekymret for et barn, må man ha en kultur for å ta dette opp. Fortsettelsen kan være et felles oppmerksomt blikk, systematisk observasjon, barnesamtale og foreldresamtale. Personalmøter, avdelingsmøter og strukturert veiledning i barnehagen er viktige fora for å løfte frem barneperspektivet.

5. En god samarbeidskultur

Styrer har et overordnet ansvar for barnehagens samarbeidskultur blant barn, ansatte og foreldre.

Når de barnehageansatte trener på å takle egne følelser, får de bedre relasjoner til barna

Mobbing skaper følelser, fordi det berører noe av det aller mest grunnleggende: behovet for å høre til, behovet for å kjenne seg som en betydningsfull deltaker i et fellesskap der en kan oppleve mestring og glede. Der mobbing skjer, aktiveres ensomhet, utenforskap og fortvilelse, og veien er kort til en atferd der en trekker seg unna alle, lukker seg igjen eller viser sinne gjennom atferd og språk. I samarbeidet må en derfor tåle følelser, møte dem, anerkjenne dem og sammen finne ut av hvordan de skal håndteres videre, både barnas og de voksnes følelser og følelsesuttrykk. Det å ha barn som er involvert i mobbing, er utfordrende, enten et barn blir mobbet eller mobber andre. Samarbeid om mobbing krever at de voksne i alle posisjoner tåler at det kan bli utfordringer underveis. Her har styrer et særskilt ansvar for å ikke gå i allianser verken med kollegaer eller foreldre. Samarbeid om mobbing krever at styrer legger til rette for åpenhet og anerkjennelse av alles perspektiver, og hele veien har følgende overskrift på målet med samarbeidet: Barnets beste.

Tydelig lederskap

I arbeidet mot mobbing har vi argumentert for at styrer sine viktigste arbeidsoppgaver er å være tydelig i sitt lederskap ved å være til stede i miljøet for å observere og veilede i hverdagen. Det handler om å tørre å ta tak i usunne sider av et arbeidsmiljø ved å invitere til dialog tidlig og legge til rette for et arbeidsmiljø som baserer seg på trygghet og tillit, slik at de ansatte tør å ta opp bekymringer de har. Styrer må også ha klare forventninger både til seg selv og ansatte når det gjelder å være oppmerksomt nærværende voksne. Det at styreren går foran som et godt eksempel i kommunikasjon, i samarbeid og ikke minst i situasjoner som er utfordrende knyttet til mobbing, er avgjørende for at barnehagekulturen får en grunnleggende tone av raushet og åpenhet.

LITTERATUR

de Vibe, M. (2012). Legens oppmerksomme nærvær – en profesjonell forpliktelse. Utposten, et tidsskrift for allmennleger 8:2012.

Gotvassli, K.Å. (2013). Boka om ledelse i barnehagen: Oslo Universitetsforlaget.

Helgeland, A. & Lund, I. (2016). Children’s Voices on Bullying in Kindergarten. Early Childhood Education Journal, 1–9.

Kunnskapsdepartementet. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Oslo.

Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. B. (2017). På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. [Vitenskapelig artikkel]. Acta Didactica Norge – tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklings- arbeid i Norge, 11(3), 19. doi: http://dx.doi.org https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/4691

Perren, S. (2000). Kindergarten children involved in bullying: Social behaviour, peer relationships, and social status. Universitet Bern, Basel.

Sælebakke, A. (2018). Livsmestring i skolen: Et relasjonelt perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-ogoppgaver/.

Vanderbilt, D., Augustyn, M.J.P. Health, C. (2010). The effects of bullying. 20(7), 315–320.

Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget.

Winger, N. E., N.J. (2018). Omsorg og livskvalitet i barnehagen.

Nye lekemiljø skal hindre psykiske plager hos barna

S. Østrem (red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon (s. 47-67). Oslo: Cappelen Damm AS.

Wolke, D., Woods, S., Stanford, K, Schultz, H. (2000). The association between direct and relational bullying and behavior problems among primary school children. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Diciplines, 41, 989–1002.