Kvaliteten på historien og voksenrollen betyr mer for barns læring enn bokas format
Debatt: Er det virkelig forskjell på om man leser på papir eller skjerm? Forskningen sier både ja og nei.
Sjansene er store for at du leser dette på en skjerm i stedet for i papirformat. Skjermlesing har blitt stadig mer vanlig, også før korona – men pandemien har ført til at det nærmest er den nye standarden.
Og det er ikke bare voksne som har for vane å lese historier på nettbrett eller smarttelefon, også barn leser mer og mer på skjerm. I kjølvannet av pandemien er det mange som er opptatt av å ha en bedre balanse mellom digital og fysisk aktivitet.
Da er det mange foreldre og lærere som spør seg: Er det forskjell om barn leser historier i en bok eller på et nettbrett?
Voksenrollen er avgjørende
Forskning fra de siste ti årene gir noen svar. For barn handler det ikke om bok versus skjerm. Det er kvaliteten på historien og hvem barnet leser sammen med, som betyr noe. Når kvaliteten på de digitale bøkene er lav (for eksempel når de inneholder minispill, distraherende knapper, sprettoppvinduer og lyder), skader de barns forståelse av historien. Disse bøkene forstyrrer både barnets oppmerksomhet og samtalen mellom barn og voksne. Er den digitale boken derimot av høy kvalitet (for eksempel at den bidrar til å stimulere barnets forståelse ved å stille spørsmål eller fremheve bestemte ord), kan slike bøker øke barnas historieforståelse.
Disse funnene er basert på en metaanalyse av 39 studier hvor 1812 barn mellom ett og åtte år fra ulike land rundt om i verden deltok. Studien avslørte at mange digitale bøker er designet slik at barnet skal kunne lese den på egen hånd. Men det at en voksen deltar i aktiviteten, utgjør en stor forskjell. Dette er noe vi vet fra studier på tradisjonelle bøker: Det finnes ingen digital erstatning for en omsorgsfull voksen som leser sammen med barnet.
Distraherende elementer forstyrrer leseopplevelsen
Man kan fortsatt oppnå samholdet og språkløftet gjennom å lese digitale bøker sammen med barnet, men det er avgjørende at den digitale boken er av høy kvalitet. Den må ha en godt utformet tekst med en interessant historie og inneholde et variert utvalg av ord og setningsstrukturer. E-bøker for små barn må være i form av en bildebok med illustrasjoner av høy kvalitet som øker barnets så vel som foreldrenes estetiske opplevelse.
Problemet er at mange populære digitale historiebøker dessverre inneholder distraksjoner. Du har kanskje sett noen av dem; en innebygd historieforteller som forstyrrer foreldrenes lesing, eller støyende spill som tar barnets fokus bort fra fortellingen. Hvis vi sammenligner dårlig utformede digitale bøker og godt utformede tradisjonelle bøker, er tradisjonelle bøker naturlig nokoverlegne.
Stort potensial
Forskere vet at man ikke kan sammenligne epler og appelsiner. Bøker i papirformat har en lang og rik tradisjon innen barnelitteraturen, og digitale bøker er fortsatt et relativt nytt fenomen. Likevel har digitale bøker et enormt potensial. Digitale bøker kan hentes opp på mobile enheter hvor som helst, når som helst. Det er ikke behov for et dyrt bibliotek hjemme hvis historiene allerede ligger i foreldrenes lomme og kan trekkes fram under reiser, legebesøk eller perioder med isolasjon, som vi så under pandemien.
Digitale bøker består av multimedieinnhold – bilder, tekst og lyd, og engasjerer ofte de barna som vanligvis ikke liker å lese (de såkalte motvillige leserne). I tillegg kan digitale bøker tilpasses: skriftstørrelsen, leseskjermen og språket kan tilpasses den enkelte leseren. Dette er en stor fordel for barn med spesielle behov eller barn som snakker minoritetsspråk.
Vi må med andre ord investere i å utvikle digitale barnebøker med kvalitetsinnhold dersom vi skal utvikle og støtte lesegleden til alle barn.
Ikke enten eller
Å engasjere barn med gode historier kommer alltid til å være viktig. Det finnes allerede flere spennende produkter på markedet som kombinere tradisjonelle og digitale bøker. For eksempel en app som gjenkjenner den voksnes stemme og spiller av en fuglelyd fra telefonen når foreldrene leser ordet «fugl» i den tilhørende papirutgaven av boken. Eller digitale bøker hvor foreldrene kan spille inn sin egen stemme. Det er sannsynlig at slike hybridopplevelser vil bli mer og mer vanlig, og er et steg i riktig retning.
Vi bør ikke sette tradisjonelle og digitale bøker opp mot hverandre, men heller anerkjenne at ulike formater fungerer for ulike barn – og at de to formatene kombinert kan by på en spennende lesefremtid.