Sosial bakgrunn har mer å si for leseferdigheter enn språklig bakgrunn

Fredag 29. oktober disputerer Olaug Strand for ph.d.-graden ved Lesesenteret. Hun har undersøkt resultatene til de 4232 elevene i norske femteklasser som deltok i leseundersøkelsen PIRLS 2016 for å undersøke sammenhenger mellom språklig bakgrunn og leseferdigheter hos norske elever.

Man har lenge tenkt at minoritetsspråklige elever, det vil si elever med et annet morsmål enn norsk, er spesielt utsatt for lave prestasjoner i lesing. Strands avhandling stiller spørsmål ved denne forestillingen.

Les også: – Unger som begynner på skolen og kan en del bokstaver, har en fordel

– Det viste seg at hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, har så liten statistisk sammenheng med hvor flinke de er til å lese, at det i praksis nesten ikke har betydning overhodet. Derimot ser vi at elever med foreldre som har høy utdanning, og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter allerede i femte klasse. Også foreldrenes forventning til barnas skoleprestasjoner har betydning, ifølge Strand.

Strand mener kunnskapen fra avhandlingen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen.

– Denne studien viser at det ikke er passende å bruke barnets førstespråk som viktigste kriterium når vi skal passe på hvilke elevgrupper som risikerer å falle utenfor. Det er mange elever som i all hovedsak bruker norsk hjemme og på de fleste av sine sosiale arenaer, inkludert på skolen, men som har underutviklede leseferdigheter, og som dermed står i fare for å havne utenfor i utdanning, og senere arbeidsliv. Vi må våge å tenke nytt, sier Olaug Strand i en pressemelding fra Lesesenteret.