"På yrkesfag står likestillingen bom stille"

Det er sikkert noen som husker at vi i gamle dager hadde lærebøker med tegninger der mor laget middag og far leste avisen. Jeg hørte om skoler i Oslo som hadde rene jente- og gutteklasser. Dette var en ordning som ble faset ut i 1968. På den tiden ble det forventet at kvinnen skulle ta seg av barna når et par giftet seg, og det var sjelden noe tema hvem som skulle ta oppvasken.

Men slik er det jo ikke lenger. Det er helt naturlig at så mange som mulig går ut i yrkeslivet, og skillene viskes ut. Tidligere var fru doktor Jensen kona til legen. Ved siste opptak var over 70 prosent av studentene som fikk plass på medisinstudiet, kvinner, så her har det tippet andre veien. Det samme gjelder jus. Da andelen menn på studiet sank til 37 prosent, kom det sterke reaksjoner, og det er blitt framhevet hvor viktig det er med kjønnsbalanse i yrkeslivet. Offentlige tiltak er etterlyst for å rette opp i dette. Et av hovedargumentet er at kjønnsbalanse er viktig for hvordan virksomheten eller sektoren fungerer.

Trøbbelet er at på yrkesfag har det stått så godt som bom stille. På midtstreken av statistikken balanserer naturbruk og restaurant- og matfag, men ellers finner vi guttene og jentene ytterst på hver sin side. Barn som har tumlet rundt hverandre siden bleiestadiet i barnehagen, og blitt til ungdom som sitter side om side på ungdomsskolen, splittes etter kjønn når de velger yrkesfag. Selvfølgelig er mulighetene åpne for alle, men skillene er påfallende. Guttene er i stort flertall på bygg- og anleggsteknikk, elektro og teknologi og industrifag, mens på helse- og oppvekstfag og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign finner du nesten bare jenter.

Farlig?

Du kan selvsagt stille spørsmålet: Er det så farlig?

Men i de fleste andre deler av samfunnet blir det fremhevet at en god blanding av kvinner og menn er bra for arbeidsmiljøet. Og det blir for dumt å trekke fram mangelen på muskler eller omsorgsevne. Så hva sitter vi igjen med da? Forventninger, fordommer og gammel vane, og som tenåring er det enklest å gjøre som de fleste andre.

Mange unge opplever det også som pussig når de på yrkesfag for første gang opplever et skolemiljø med så å si rene gutte- og jentemiljøer. Men de fleste forholder seg til at slik er det bare. Dette gjelder nok også en del lærere.

Som journalist har jeg gjennom mange år skrevet artikler om lærere som jobber med å få til bedre kjønnsbalanse, eller elever som har valgt utradisjonelt. De har vært av typen «Mia har tatt skjeen i en annen hånd og blitt murer» og «Harald ble helsefagarbeider da mormor ble syk».

Ofte er det lærere som brenner for saken og tar kampen, men det skal mye til å skape en så stor glød at det slår ut på statistikken. Den har stått på stedet hvil siden 70-tallet.

Trøndelagsmodellen

Men nå skjer det noe sakte, men sikkert der ute som gjør at jeg har trua. Vi har blant annet fått Trøndelagsmodellen, som skal rekruttere og ta vare på elever og lærlinger som har valgt utradisjonelle yrkesfag for sitt kjønn. Når fylkeskommunen er kommet på banen, får arbeidet med å få en bedre kjønnsbalanse større tyngde.

Den digitale utviklingen fører også med seg endringer, og velferdsteknologien kommer for fullt i helsevesenet. På Johan Bojer videregående skole har de hatt et samarbeid mellom elektro og helsearbeiderfag om dette temaet, og kanskje må skoleverket snu seg rundt og utvikle nye fag på tvers av de gamle grensene.

En ung rørleggerlærling jeg møtte, er også et eksempel på at det skjer noe der ute. Da jeg spurte om det var noe han savnet på den store byggearbeidsplassen, var svaret flere jenter. Han var ikke vant til å omgås nesten bare menn på alle kanter, og trivdes bedre i et blandet miljø.

Det er ikke så mange år siden det var uvant å se menn som gikk rundt med barnevogn. Nå dukker de gjerne opp flere sammen, så kom igjen. Det er ikke noe feil med omsorgsevnen, og jenter kan bli like gode med drill som med tannlegebor.

Det er bare å innse at enten jeg har feministbrillene på eller av, så er det noe som ikke stemmer.

Hvordan kan vi frelse mødrene og gjøre dem til forkynnere av yrkesfag?