Regjeringen skal granske kjønnsforskjeller i skolen
Et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen skal i februar levere en rapport om kjønnsforskjellene i norske skoler. Yrke viste i april at det fortsatt er store forskjeller i yrkesfagene.
Publisert
Sist oppdatert
Det politiske Norge er godt kjent med at tradisjonelle utdanningsvalg gir et kjønnsdelt arbeidsliv. Men det er stor enighet om fortsatt satsing på tiltak for å få ungdom til å velge annerledes.
Kunnskapsdepartementet har forventninger til at ekspertutvalget som ser på kjønnsforskjeller i skolen, kommer med gode løsninger når de legger fram sin utredning før februar neste år. Utvalget ledes av Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, og ble satt ned av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– En av hovedutfordringene utvalget skal ta for seg er spesielt knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Utvalget skal foreslå gode tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og jeg gleder meg til å se hva de foreslår, sier statssekretær Atle Simonsen (Frp) i Kunnskaps- og integreringsdepartementet til Yrke.
Valget er ungdommens
Simonsen understreker at han er mest opptatt av at ungdom velger det yrket og den utdanningen de har interesse for, som de trives med og som kan sikre dem jobb i fremtiden.
Simonsen mener det fortsatt er viktig å satse på rekrutteringsprogram, som «menn i helse» og «Jenter i teknologi» og gjøre disse landsdekkende.
Da de tre regjeringspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre la fram sin politiske plattform, var satsing på bedre kjønnsbalanse et tema. I plattformen heter det at «Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen vil derfor fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.».
Fortsatt et mål
Tina Shagufta Munir Kornmo som møter som vara for Venstre i Stortinget, viser til Jeløya-erklæringen når Yrke spør om Venstre fortsatt mener det er et mål å få jenter og gutter til å velge motsatt, når årelang erfaring viser at de likevel ikke velger det.
– Det er en målsetting. Og vi må anta at kampanjene, om de ikke bidrar til endring over kort tid, vil endre holdning over lengre tid, sier hun.
Også LO-sekretær Trude Tinnlund mener det ikke er riktig å si at alle kampanjene ikke har vært til noen nytte.
– Det vil vi ikke si. Kampanjer er, og bør fortsatt være, et viktig virkemiddel. Men det er ikke nok, sier Tinnlund.
– LO mener det er helt nødvendig å styrke kompetansen og bevisstheten om hvordan vi skal rekruttere og motivere ungdom som velger utradisjonelt, og dette må styrkes i alle ledd: Fra departement og direktorat, til opplæringskontorer og rådgivere ute i skolene. Det er jo særlig på yrkesfagene vi ser at det er en kjønnsdeling, så dette må henge sammen med en satsing på yrkesfag. Vi har mange enkeltpersoner og det er gjennomført mange prosjekter, men det trengs mer og bedre system i arbeidet, sier Tinnlund til Yrke.
Jobb, ikke ledighet
En som mener det ikke er noe mål å få lik kjønnsbalanse, er Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet som leder utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
– Når det kommer til kjønnsfordeling er det viktig at man ikke ender opp i en situasjon hvor unge lar være å søke seg til en utdanning på grunn av for få av eget kjønn, men for meg vil det aldri være noe mål å få lik kjønnsbalanse i alle yrker, sier han til Yrke.
Han sier at det viktigste er at ungdommene utdannes til jobb og ikke arbeidsledighet.
– Vi må opplyse ungdommene godt om mulighetene de har til utvikling i arbeidslivet, og så er det viktig at de søker seg til noe de liker og at flest mulig fullfører og ender opp i yrker de trives i, sier han.
Velge fritt
Utdanningspolitisk talsmann for Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, vil ikke være med at alle kampanjer så langt har vært til ingen nytte,
– Holdningsendringer er noe som tar tid og vil ikke skje gjennom kampanjer alene. Jeg tror kampanjer kan ha en effekt, men hvis signalene fra samfunnet ellers fortsatt skaper forventninger om å velge tradisjonelt reduseres effekten. Samtidig ser vi endringer og tallene dere har funnet viser jo en liten forbedring som vi må fortsette å bygge på, sier han til Yrke.
– Men er det fortsatt et mål å få jenter og gutter til å velge utradisjonelt når de år etter år velger det motsatte?
– Jeg mener det fortsatt skal være et mål at jenter og gutter skal kunne velge fritt hva de vil utdanne seg til uten at forventninger fra samfunnet eller gammeldagse holdninger hindrer dem.
– I tillegg har KrF programfestet at vi vil innføre ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer på videregående skoler og på studier i høyere utdanning der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn.
Høyres stortingskvinne Mathilde Tybring-Gjedde mener faget «Utdanningsvalg» på ungdomsskolen må forbedres, og at foreldre og rådgivere i større grad må være bevisst problemstillingen når de snakker med ungdom om utdanningsvalg.
– Noen rekrutterings- og holdningskampanjer har vært vellykket, andre har ikke vært det. Det er for eksempel veldig bra at flere gutter velger helsefag. Det kan tyde på at ulike tiltak, som kompetanseheving i rådgivningstjenesten og hospiteringsdager har gjort det lettere for gutter å velge utradisjonelt. Men vi må åpenbart gjøre mer for å få jentene til å tørre å velge annerledes, sier Tybring-Gjedde.
Likestillingsombudet: Støtt de som velger utradisjonelt
De som faktisk velger utradisjonelt må få støtte og oppfølging slik at de fullfører utdanningen, mener likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.
– Når de kommer ut i arbeidslivet, må arbeidsplassene være tilrettelagt for at begge kjønn enkelt skal kunne jobbe der. Dette handler blant annet om at byggeplasser må ha garderobe for kvinnelige arbeidstakere og det må være en kultur for at kvinner skal trives der. Videre må arbeidsgivere tilrettelegge for omsorgsansvar, det må være enkelt å få en heltidsstilling, og det må være et systematisk arbeid mot trakassering, sier hun til Yrke.
Bjurstrøm er ikke enig i at samtlige kampanjer så langt har vært til ingen nytte.
–Jenter velger i større grad enn gutter utradisjonelt, men de velger i liten grad de mannsdominerte yrkesfagene. Når jenter i løpet av de siste 30 årene har valgt utradisjonelt, har de valgt fag som jus og medisin. Så oppfordringen til jenter om å gå inn i tidligere mannsdominerte karrièreyrker, har fungert, sier hun.
– Jenter og gutter må oppleve at det finnes muligheter for dem i hele spekteret av yrkesutdanningene. At det er så kjønnsdelt som i dag, gjør at enkelte fag fremstår nærmest som lukket for det kjønnet som er underrepresentert.
– Er det fortsatt et mål å få jenter og gutter til å velge utradisjonelt når de år etter år gjør det motsatte?
– Jeg mener at det må være et mål at både gutter og jenter har frihet til å velge den utdanningen og det yrket de ønsker selv. Jeg er usikker på om den reelle valgfriheten eksisterer i dag, nettopp fordi enkelte utdanninger og yrker er så fullstendig dominert av det ene kjønnet, sier ombudet.
