Sosiolog: Vi har en forventning om at likestilling skal skje veldig raskt
Mens de voksne ofte er påvirket av politiske forestillinger om likestilling og arbeidsmarked, tar ungdom valg som også er basert på verdier som tilhørighet og kjønnsidentitet, ifølge Eli Smeplass.
– Det er selvfølgelig mange grunner til det yrkesvalget ungdom tar, men antagelsen i voksenverden om at de ikke vet sitt eget beste, stemmer ikke. De vet faktisk.
Det sier Smeplass, som er sosiolog på yrkesfaglærerutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Man speiler seg i jevnaldergruppa. Tilhørighet, spesielt i ungdomsårene, er viktig. Vi kan ha et ønske om et mer likestilt arbeidsliv, som et prinsipielt mål. Det er de fleste i Norge enige i. Men mennesket tenker ikke nødvendigvis på hvordan vi «kjønner» ting. Vi dyrker på mange måter kjønnsstereotypier. Det kan være nyttig, en kilde til identitet, men det kan også skape forventninger.
– Hva slags forventninger?
– En forestilling om betydning av fysisk styrke i mannsdominerte yrker, eller en emosjonell kompetanse for eksempel i helsefag. Dette er stereotypier vi tar med oss når vi velger karriere. For å gjøre utradisjonelle valg må man ha trygghet og styrke. Det kan være mye å forlange av ungdommen. Kanskje er du ikke klar for å være en kjønnspionér når du er 16 år.
LES: Når Karoline skal lære å sveise, er det Eivor som viser henne hvordan
Å endre kultur tar tid. Å endre bransjer tar tid. Å endre arbeids- og lønnsvilkår tar tid. Eli Smeplass, sosiolog
De jentene som har tatt et aktivt utradisjonelt yrkesvalg, har allerede brutt med noen kjønnsstereotypiske oppfatninger om hva som passer for jenter, forklarer Smeplass.
– Er du jente og går inn i et utradisjonelt utdanningsløp, med mest menn rundt deg, vil du være en del av fellesskapet, en del av gruppa. Da blir det mer vekt på det, enn nødvendigvis kjønnet ditt.
Vi har det for travelt, mener sosiologen.
– Vi har en forventning om at likestilling skal skje veldig raskt. Vi tror også at alle felt, bransjer og yrker er like tilgjengelige og attraktive for begge kjønn. Det er faktisk ikke tilfelle. Det er en grunn til at kvinner trekkes mot omsorgsyrker. De opplever det som en økonomisk trygghet, de kan få arbeidsplass i nærmiljøet og det er forenelig med familie. Så er det også forskjell på bygd og by. Ungdommer på bygda velger mer kjønnsstereotypisk.
Det er fint med kampanjer for å bedre likestillingen, mener Smeplass.
– Man må likevel være klar over at de ikke nødvendigvis har ønsket effekt. Det er noen strukturelle forskjeller her, så når jeg sier at vi skal være tålmodige, mener jeg ikke at vi skal holde igjen på likestillingsidealene. De er nyttige og sunne for oss.
Vi må imidlertid forstå at ting tar tid. Å endre kultur tar tid. Å endre bransjer tar tid. Å endre arbeids- og lønnsvilkår tar tid. Det skjer ikke automatisk gjennom mer likestilt rekruttering.
