– Skjev kjønnsfordeling blant lærerne kan bidra til å opprettholde forskjellene mellom gutters og jenters valg

– Vi har et kvinnedominert yrke. Arbeidet med å få flere gutter og jenter til å velge utradisjonelle utdanningsløp, må begynne tidlig. Så gutter møter menn i barnehagen, og at jenter møter flere menn i barneskolen, mener Jambak.

Han er sentralstyremedlem og representant for videregående skole i Utdanningsforbundet.

Han viser til statistikken. Omtrent 90 prosent av barnehagelærerne er kvinner, mens det i barneskolen og grunnskolen fra første til sjuende trinn er rundt 70 prosent kvinnelige lærere.

– Skjevfordelingen jevner seg ut i videregående skole, men dette er strukturelle og ubevisste utfordringer som selvsagt lærerne er bevisste i sin gjerning, og som de jobber imot, sier han.

Ungdommene er i en sårbar alder når det gjelder kjønnsidentitet og yrkesvalg. Thom Jambak, Utdanningsforbundet

Han mener det er viktig at fremtidige lærere får kunnskap om likestilling og kjønnsnormer, men også at kommuner og fylkeskommuner tar ansvar og blir bevisst dette.

– Utdanningsvalg og rådgiving har en nøkkelrolle når det gjelder elevenes valg, både i yrke og skolevalg. Utdanningsforbundet er opptatt av at kjønnsperspektivet må bli styrket i rådgivingstjenesten, og at rådgivere og karriereveiledere får videreutviklet sin kompetanse på dette området. Samtidig er det store strukturelle utfordringer, som det er vanskelig for en enkelt skole eller rådgiver å ta tak i.

LES: Når Karoline skal lære å sveise, er det Eivor som viser henne hvordan

Det handler også om planlegging, mener han.

– Gjennom utdanningsvalg i ungdomsskolen har vi helt klart en mulighet til å få kjønnsperspektivet lenger frem i planleggingen, slik at elevene ikke bare kan velge selv, men får en positiv dulting i ulike retninger. Elevene kan dultes i retning av å prøve å åpne opp for, og utforske andre valg, som kanskje ikke er selvsagte for eleven selv.

Kjønnsrollemønster

Mer forskning. Bedre lønn og status, utviklingsmuligheter, en bevissthet gjennom trepartssamarbeidet i arbeidslivet for å bedre den skjeve kjønnsbalansen, både i omsorgsyrker og i andre tradisjonelle mannsdominerte yrker. Det er mye som kan gjøres. Ikke minst har også læremidlene en vei å gå i likestillingens navn, mener Jambak.

– Kjønnsrollemønstrene går igjen i alle læremidler. Fra leker i barnehagen til rosa sekker, farger på klær og i lærebøker. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke fraskrive seg ansvar for at læremidler som brukes i skolen ikke er moderne

Så er det også mange ting en kan kikke nærmere på, mener Jambak: – Likestillingsstipend. At jenter som søker mannsdominerte yrker, får tilleggspoeng, og motsatt. Jeg vet ikke om det vil ha noen stor effekt, men det er verdt å drøfte.

Så er det viktig å hente frem de gode rollemodellene i de ulike yrkene, både lokalt og nasjonalt, som kan bidra til å rekruttere unge til å ta utradisjonelle valg, mener han.

LES: Sosiolog: Vi har en forventning om at likestilling skal skje veldig raskt

– Her kan også fylkeskommunen etablere jente- og guttenettverk under de forskjellige utdanningsprogrammene, og som består av elever som kan støtte, informere og snakke om faget sitt.

Fremover

Det går fremover, opplever Jambak: – Definitivt. Før var det nesten stigmatiserende å ta utradisjonelle valg, også for gutter. Nå er det ikke det lenger. Men vi må huske på at i ungdomsskole og videregående skole vet vi at ungdommene er i en sårbar alder når det gjelder kjønnsidentitet og yrkesvalg. Derfor preges valget også av tradisjonelle kjønnsrollemønster.

Derfor skal en ikke underslå betydningen av påvirkning fra foreldre og familie, påpeker han.

Målet kan ikke være 50 prosent fordeling, understreker han.

– Målet må jo være at det ikke er noen begrensninger i jenter og gutters valg, at de kan velge det de har talent og interesse for, og at det ikke skal være noen bakenforliggende samfunnsmessige strukturer som gjør at de ikke tør å ta det valget. Det viktige er at vi viser disse unge menneskene hvilke muligheter de har.