Slik gir du barnet sosiale ferdigheter

Barnehagebarn har krav på et godt pedagogisk tilbud og læringsmiljø. I barnehagen har vi mulighet til å fremme barns sosiale kompetanse, og gi et godt grunnlag for deres sosiale utvikling. En viktig faktor for å lykkes med dette, er barnehagepersonalets kompetanse og ferdigheter innen sitt fagområde.

Skolen stiller i dag store krav til barns sosiale ferdigheter. Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan personalet i barnehagen kan bidra til tidlig innsats for å lære barna gode sosiale og emosjonelle ferdigheter i sitt møte med andre.

Hva er gode relasjonsferdigheter?

Barn tilbringer mange timer i barnehagen. Den perioden i livet de er mest sårbare for atskillelsen fra foreldrene er fra 9–12 måneder (Drugli, 2014). Barna er sårbare fordi de ikke har kognitive forutsetninger for å forstå det som skjer når foreldrene går fra dem, og barna kan heller ikke regulere sine følelser.
De fleste barn tilegner seg og lærer gode sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Relasjonsferdigheter behøves i samhandling mellom mennesker for å kunne ta andres perspektiv. Å knytte relasjoner er grunnlaget for å kunne fungere sosialt. Relasjonsferdighetene må læres, og barnehagen er her en god arena for læring. Barna lærer turtaking, og å hevde sine meninger og ønsker. Det å bli lyttet til bygger opp evne til mestring og stimulerer til å prøve ferdighetene sine i nye situasjoner. For at denne læringen kan skje, må barna ha etablert en god og trygg tilknytning til personalet. Det er personalets ansvar å etablere trygge relasjoner til barnet, og mellom barna i barnehagen, ifølge St.mld. 41 «Kvalitet i barnehagen». Spørsmålet blir hvordan vi kan sikre kvaliteten i relasjonene.

De voksnes ansvar

Rammeplanen gir barnehagene stor metodefrihet til å velge sitt pedagogiske tilbud, og til å velge hvordan de tilrettelegger for samspill mellom barn og voksne. I dette lyset sees barnets utvikling som et resultat av samspillet mellom barnet og systemet (Aasen, 2002). Derfor er det viktig at personalet arbeider målrettet med kvalitet i relasjoner. Det krever at personalgruppen arbeider med felles metoder, og at det gjennomføres refleksjonssamtaler og veiledning i avdelingsmøtene. Kvalitet i relasjonene og et godt læringsmiljø er de voksnes ansvar. En konsekvens av denne tenkningen vil rette oppmerksomheten både mot barnet og systemet, som barnet er en del av.

Utvikle ferdigheter

De fire hovedområdene vi tradisjonelt tenker oss innen barnehagen er danning, læring, lek og omsorg (Kvello, 2012). Nyere teori og forskning viser at barna lærer i alle sammenhenger.
Det er derfor viktig at barnehageansatte er bevisste på hva som er med på å fremme barnas sosiale og emosjonelle utvikling. En av faktorene er kvaliteten i samspillet. En annen er personalets trivsel og samarbeid. (Haugen, 2008). Barnet kan møte et miljø i barnehagen med et samarbeidsklima blant de ansatte som ikke er tilpasset, eller tar hensyn til barnet. Her kan det også handle om hvordan konflikter mellom barna håndteres. Barnet kan møte voksne som forsterker nederlagsfølelse og uheldig atferd gjennom stadig kritikk, sarkasme og neglisjering. Et slikt fokus på barnas utvikling av sosiale ferdigheter kan bidra til å svekke barnets tillit til seg selv, andre mennesker og det å mestre. For barn som strever med samspill, og å knytte sosiale bånd til andre, kan det i slike miljøer bli store utfordringer.

Allerede i barnehagen kan noen barn gå inn i bestemte roller. Når atferdsmønstre får etablere seg over tid, kan rolleforventningene bli så forankret i hele gruppen at enkelte barn ikke har mulighet til å få den sosiale støtten de trenger for å endre atferd (Nordahl, 2005). For å nå målet og utvikle barns sosiale- og emosjonelle ferdigheter, krever dette ledelse og kvalitet i arbeidet i personalgruppen.

Det bør være klima for å diskutere holdninger til og synet på barn, og personalet må ha fokus på ressurser og muligheter i miljøet rundt barnet.

Sett navn på følelsene

Rammeplanen (2006) sier at gjennom lek legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Det er når vi er aktive deltakere vi får verdifull informasjon om barnets kompetanse. I lekens verden finnes uante muligheter for utfoldelse og til å fremme barns utvikling på alle områder.

Et godt språkmiljø i barnehagen er vesentlig for at barn skal kunne uttrykke sine meninger, sette ord på vanskelige ting og kunne gjøre seg forstått.

Gjennom samtaler bygger vi gode relasjoner, slik at vi lettere kan fange opp barn som strever. Barnets motivasjon til relasjon øker når personalet forsøker å oppnå kontakt og åpenhet, gjennom å vise ekte interesse for barnet (Haugen 2008). Vi må lære barn med emosjonelle vansker å gjenkjenne og sette navn på sine følelser. Dette har en forebyggende effekt på barn, slik at de blir bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner.

Mange barn er dyktige til å sette ord på følelser som sinne og glede, men ikke på følelsesaspektet som er imellom. Personalet må styrke barna på det de mestrer og gi dem et godt fundament til den dagen de møter skolen.

Lyttende og tilgjengelige

Forutsigbarhet og struktur skaper trygge rammer for alle barn, og barn som strever med sosiale- og emosjonelle vansker vil profittere på at personalet legger vekt på god planlegging i barnehagen. Ifølge St.mld. nr. 41 «Kvalitet i Barnehagen» sier forskningen at de viktigste faktorene som fremmer barns utvikling og et godt barnehage-
tilbud er samspillet mellom personalet og barna. Det som kjennetegner et godt samspill er lyttende, tilgjengelige og omsorgsfulle voksne. Personalet bør jobbe med hvilke regler og rutiner som skal gjelde for barnegruppen, og at barna møter de samme reaksjonene hos de voksne. Dermed slipper barna å bruke energi på å prøve ut hver og en av de voksne på sin avdeling. Barnehager som har mindre struktur på hverdagen, kan oppleve at barna er mer urolige og oftere involvert i konflikter.

Mestringsfølelse

Mestrings- eller kompetanseperspektivet er grunnleggende innenfor systemteori. (Nordahl, 2005) Her er fokuset på det barnet allerede disponerer av krefter og ressurser, åpent eller skjult, og hvordan vi kan utvikle og bruke disse. Dette innebærer at en må stimulere kognisjon, ferdigheter og prososial adferd i små trinn og gi barnet hyppige tilbakemeldinger. Anerkjennende kommunikasjon bidrar til at man unngår vurdering av barnet, og heller anerkjenner det barnet gjør. Anerkjennende kommunikasjon må det arbeides kontinuerlig med i personalgruppen. De voksne må være bevisst sitt ansvar for å bidra til å støtte barnet i å mestre opp-
gaver det ikke klarer alene.

Forebygge vansker

Ifølge Nordahl (2005) er alle i stand til å tenke over sine egne opplevelser og vurderinger, og korrigere dem gjennom refleksjon. Han viser til at relasj-
oner mellom barn og voksne styrkes når den voksne viser en forståelse for hvordan barn reagerer. Ved å lytte til barna, og benytte det budskap og den kunnskap de synliggjør for de ansatte i barnehagen, gir dette muligheter til å sette i gang tidlig innsats for å forebygge sosiale og emosjonelle vansker. Gjennom å ha et fokus på å styrke barnets indre ressurser og motivere barna på det de er gode til, gir det barnehagepersonalet et grunnlag for å kunne utvikle tiltak.

Hvorfor relasjonskompetanse?

For at barn skal fungere i hverdagen, utvikle seg og trives, har de behov for grunnleggende tillit og positiv selvoppfatning. De har behov for tilhørighet i gruppen, struktur og forutsigbarhet. Dette er en forutsetning for en god psykisk helse, noe barnehagen vektlegger i arbeidet, spesielt med barn med emosjonelle vansker.

Emosjonelle vansker hos barn kan gi dem problemfylte opplevelser som over tid påvirker livsutfoldelse, trivsel og utvikling, selv om belastningen ikke er så stor at det kan stilles en diagnose (Kvello, 2008). Interaksjonsdimensjoner mellom barn og deres omsorgsgivere er viktig (Kvello, 2008). Struktur er en av disse dimensjonene. Med struktur menes gode rutiner som gir barnet forutsigbarhet og oversikt, grenser i forhold til atferd og konkret veiledning til å følge grensene. Barn med emosjonelle vansker strever ofte både med selvbildet og atferd som stiller store krav til personalet. De kan derfor være ekstra utsatt i barnehagen, og er særlige avhengige av de voksne de møter, slik at de unngår å gå inn i negative relasjonssirkler (Rye, 2007). Voksnes reaksjon på barnet, om det blir møtt med misbilligelse eller anerkjennelse, vil påvirke selvopplevelsen og utviklingen av ulike emosjoner. Personalet kjenner igjen atferd som kan relateres til et lavt selvbilde, og barnas atferd kan føre til at de lett gjøres til «syndebukker» i gruppen. Barna som har sosiale og emosjonelle vansker, er ofte innblandet i konflikter. Dersom personalet ikke har den rette holdningen eller nødvendig kompetanse, kan barnehagen forsterke barnets vansker. Når barn har fått en negativ rolle blant de andre, er det viktig å arbeide systematisk med å få endret de andre barnas bilde av dette barnet i gruppen. Å ha en vennerelasjon er noe som oppgis som en viktig beskyttelsesfaktor mot psykiske vansker (Kvello, 2008).

Vennerelasjoner viktig

I (Kvello2008) vises det til at barn som ikke oppnår vennerelasjoner, kan oppleve at deres emosjonelle vansker forsterkes.

Dette er et viktig budskap til oss i barnehagen, som har mulighet til å gripe fatt i arbeidet med barns sosiale- og emosjonelle ferdigheter tidlig i livet. Det viser betydningen de voksne i barnehagen har for barna, og viktigheten av å sette i gang tiltak tidlig. Og tidlig innsats er en nøkkelfaktor som sammen med de voksnes kompetanse og kvalitet i arbeidet er avgjørende for barnas opplevelse av seg selv. Å arbeide systematisk med sosiale- og emosjonelle ferdigheter vil også bidra til god psykisk helse videre i livet for barna.

LITTERATUR:

• Aasen, P. Atferdsproblemer.
• Befring, E. Sårbare unge.
• Drugli, M.B. (2014). Liten i barnehagen.
• Haugen, E. (2008).Hvordan kartlegge når barn og unge antas å ha sosiale og emosjonelle vansker? Barn og unges læringsmiljø.
• Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
• Kvello, Ø. (2008). Oppvekst. Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø
• Kvello, Ø. (2012). Oppvekstmiljø og sosialisering.
• Nordahl, T. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger.
  
• Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen
• Rye, H. (2007). Barn med spesielle behov: et relasjonsorientert perspektiv.
  
• St. mld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsforlaget