– Må heve fagskolestudenten til samme nivå som andre studenter
Hun leder landets fagskolestudenter. Og det passer henne godt. Teori og praksis – hånd i hånd.
Publisert
Sist oppdatert
Silje Kjørholt fikk permisjon fra Einar Granum Kunstfagskole for å lede fagskolestudentene. Da hadde hun ett semester igjen.
– Men det får jeg tatt siden, sier hun innimellom at hun ramser opp hva som er viktig for fagskolestudentene.
For 26 år gamle Silje Kjørholt som er fra Nesodden i Akershus, snakker mye om fagskolestudentene. Og hun er så engasjert at hun selv tok kontakt med Yrke for å snakke om fagskolen. Hun kan det med å lobbe Silje, som ikke helt vet om hun vil ende som kunstarbeider, politiker eller i en organisasjon som vil utrette noe.
Akkurat slik Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) vil nå. Få fagskolestudentene opp på et likeverdig nivå som andre studenter. Med studiepoeng som forstås både nasjonalt og internasjonalt etter endt utdanning. Ikke fagskolepoeng som stadig må forklares eller ikke helt forstås, for eksempel av internasjonale utdanningsinstitusjoner.
– Lobbyvirksomhet er viktig
– Det bruker vi mye tid på. Å få kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å forstå at vi må bytte ut fagskolepoeng med studiepoeng. Å komme med innspill til partiene på Stortinget og selvsagt Kunnskapsdepartementet. Politisk påvirkning er en viktig del av jobben min, sier Silje Kjørholt til Yrke.
Heve fagskolestudentene opp til samme nivå som andre studenter, er et mantra som går igjen i ordflommen fra ONF-lederen.
Men da kunnskapsutvalget i Høyre på vårparten ville gi fagskolestudentene en egen yrkesbachelor, jublet ONF overraskende ikke.
– Du har selv en bachelor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Men du ønsker ikke at fagskolestudentene skal få det samme?
– Vi mener det viktigste er å få fagskolen lovfestet som en høyere yrkesfaglig utdanning og at studentene får studiepoeng for utdanningen de tar. Poengene skal, hvis innholdet i faget er likt, telle i et hvilket som helst studieløp, og det må innføres tydelige overgangsordninger til andre utdanninger. Utfordringen med yrkesbachelor er at vi hopper over aksepten for den toårige fagskoleutdanningen, og skaper en forventing om at du må studere i tre år for å få uttelling for fagskolestudier, sier Silje Kjørholt.
Bevare særpreget
Og hun begrunner gjerne nærmere:
– Fagskoleutdanning er så mye, mye mer enn bare treårige utdanningsløp, som en bachelor er. Det kan være et halvårig studium, det kan være en ettårig fagskole. Vi er redde for at fagskolen blir altfor lik andre utdanninger dersom målet blir å ta en egen yrkesbachelor. Vi ønsker ikke å svekke fagskolens særpreg, sier ONF-lederen.
Nå arbeider hun intenst for at kunnskapsministeren snur i synet på fagskolepoeng i forkant av stortingsmeldingen om fagskolene som er ventet denne høsten.
– Jeg oppfatter at Isaksen mener det bare handler om semantikk når vi krever at fagskolepoeng skal byttes ut med studiepoeng. Men det betyr så mye, mye mer enn bare ord. Å kunne ta studiepoeng vil gi fagskoleutdanningen en klar plassering i utdanningssystemet.
– Tror du dere blir hørt av kunnskapsministeren om dette?
– Hørt og tatt alvorlig, vet jeg vi blir. Men signalene vi har fått så langt er vel ikke akkurat optimistiske, men vi arbeider for at bildet skal snu, sier Silje Kjørholt.
Organisasjonsprosent
Som ONF-leder arbeider også Kjørholt hardt for å få flere fagskolestudenter til å organisere seg.
– Vi er en ung organisasjon, stiftet i 2012. Av de vel 15.–16.000 fagskole-studentene i Norge, er 7.000 organisert hos oss. Rekruttering av enkeltmedlemmer og å få satt i gang nye medlemslag, er derfor en viktig del av jobben min, sier hun.
Før sommeren ga Stortinget i lovtekst fagskolestudentene samme rettigheter som andre studenter, blant annet knyttet til utforming av vitnemål og adgang til å klage på karakterer til nasjonal klagenemnd.
Dette mener ONF er vel og bra. Men ONF vil gå noen skritt lengre.
– Våre studenter har ikke tilgang til studentsamskipnadene. Det mener vi er feil, våre studenter trenger medlemskap der og mulighet til goder som hybler og barnehageplasser, på lik linje som andre studenter, sier Kjørholt.
Viktig for ONF er også at utdanning-en blir verdsatt i kroner og øre, ikke bare må politikerne snakke om behovet for flere fagarbeidere, men også vise det i bevilgningene til fagskolene, mener Kjørholt.
– Hvis vi skal dekke behovet for fagarbeidere og fagskoleutdannnede trenger vi å satse på høyere yrkesfaglig utdanning.
Fagarbeidere har behov for påfyll, derfor er fagskolene så viktige. Skal vi beholde gode fagarbeidere, trenger vi også å satse på at de får påfyllet de trenger til å stå i jobben sin og bli bedre rustet til å påta seg lederroller, sier Kjørholt.
ONF arbeider også for at det blir staten som overtar eierskapet for de offentlige fagskolene som i dag eies av fylkeskommunene.
– Vi mener det er viktig å overføre ansvaret til staten slik at tilbudene kan dimensjoneres etter samfunnets behov. Da er det viktig med en eier som ser helheten, sier ONF-lederen.
Flyktningene
Likhet, status og aner-kjennelse er tre nøkkelord i fagskolestudentenes kamp. Da er det kanskje ikke tilfeldig at akkurat Silje valgte å være solidaritetsarbeider for Palestinakomiteen, en tre måneders periode etter at hun tok bachelor på NMBU.
I en palestinsk flyktningleir i Libanon var møtene med barna det som var aller sterkest for Silje og de andre solidaritetsarbeiderne.
Besøket resulterte i en fotobok, med bilder av barna, som Silje og de andre solgte i forbindelse med foredrag på skoler og folkehøgskoler og til venner og kjente.
– Boka het «Midt mellom ingensteder – et fotoprosjekt med flyktningbarn», sier Sillje Kjørholt som er glad hun fikk besøke leiren selv om inntrykkene var sterke.
Engasjementet har hun beholdt og trenger hun som ONF-leder i møter med politikere og andre premissleverandører. Og kanskje trenger hun også noen knep fra hobbyen som kickbokser, i kampen for å heve fagskolestudentenes status?
– Kickboksingen holder meg i hvert fall i form, sier Silje Kjørholt, før hun spurter tilbake til fagskolestudentenes kontor i Oslo.
