Han maler Arbeiderpartiets yrkespolitikk og sier varsellampene blinker for yrkesfagene
Jonas Bals (40) har tatt veien fra malersvenn til Jonas Gahr Støres politiske rådgiver. Han mener yrkesfag blir et viktig tema i valget i høst, og at varsellampene blinker for yrkesfagene.
Bals er for tiden aktuell med debattboka «Hvem skal bygge landet?», der han argumenterer for at sosial dumping og frafall i yrkesfaglige studier henger tett sammen, og at det rokker ved selve grunnideen i det norske sosialdemokratiet.
Selv har han bakgrunn som malersvenn, og det var også interessen for yrkesfag som brakte ham sammen med Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.
– En av grunnene til at jeg endte i staben til Jonas, var at han var en av de første politikerne jeg møtte som tok dette virkelig på alvor. Vi satt begge i styret i Oslo Ap, men etter at Arbeiderpartiet måtte gi fra seg regjeringsmakta etter forrige valg, ba jeg om å intervjue Jonas til et blad. Det endte med å vokse til en bok. Da var mye av det vi snakket om nettopp utfordringen med yrkesfag og et useriøst arbeidsliv, sier Bals.
Brenner
– Støre brenner veldig for dette, og løftet det fram i sin første tale som partileder. At hvis vi skal bygge landet, trenger vi faktisk folk som skal gjøre det. Den interessen har han helt genuint selv. Jeg tror bakgrunn er viktig i politikken. Derfor tror jeg det er viktig at det finnes folk med bakgrunn fra yrkesfag tett på lederen i Arbeiderpartiet, legger han til.
– Men Arbeiderpartiet har også fått kritikk for sin yrkesutdanningspolitikk, er det en endring med Støre fra Jens Stoltenberg?
– Jeg er ganske fersk i Arbeiderpartiet selv, så jeg har ikke registrert det som en endring. Men det har vært altfor lite fokus på denne delen av utdanningssystemet vårt generelt sett, der må vi være selvkritiske på Ap sine vegne.
Dropper
40-åringen sitter nå tett på en av landets aller mektigste politikere, noe som ikke nødvendigvis var gitt hvis vi går opp utdanningsløpet hans. Oppvokst i et rekkehus på Kolsås i Bærum med en mor som førskolelærer og en far i barnevernet, ble Bals fort skolelei.
– Det var jeg allerede da jeg begynte på videregående, men jeg presset meg gjennom to år og så fikk jeg nok, sier Bals.
Kolsås-gutten hadde da flyttet inn til Gamlebyen i Oslo for å skaffe seg studiekompetanse gjennom forsøksgym. Men det ble det ikke noe av.
– Jeg holdt et godt stykke, men det var en del eksamener jeg bare ikke tok. Jeg var veldig lei. Så jobbet jeg et år på lager, før det ble flyttet til Sverige. Da gikk jeg arbeidsløs en sommer, og det var helt drepen. Jeg var ikke moden nok til å gå tilbake på skolen, men så tilfeldigvis en annonse i avisa om at jeg kunne begynne rett i lære.
Fantastisk
– Det var helt fantastisk, gikk utrolig fort og greit, og jeg angret ikke en dag. Vi skal bruke det ordinære løpet og utdanne veldig mange gjennom skolesystemet. Men skal vi løse det enorme problemet med rekruttering til bygg og anlegg, må vi ha inn voksenlærlinger og praksiskandidater. Det er også viktig å få mange av de ufaglærte i bransjen til å ta fagbrev, sier Bals.
På malerutdanningen hadde alt av trøtthet og skole-allergi forsvunnet.
– Siden tok jeg hovedfag i historie, men jeg har aldri vært så nervøs for noen eksamener som jeg var den uka jeg tok svennebrevet. Da skal både hodet og kroppen være på plass. Jeg husker jeg lå om nettene og så for meg om jeg hadde fått siste finishen på sparkelen på døra fin nok. Det betydde mye, og så skal du prestere. Du må levere når du går opp til svenneprøve.
Trist
Han mener bakgrunnen fra yrkesfag har hjulpet ham seinere i livet, selv om det ikke er blitt mye til maler av ham.
– Det er noe veldig fint med måten å lære på som man gjør i håndverksfagene. Det å lære av folk som er eldre enn deg, og se hva de gjør, er en type kunnskap og kompetanse som vi ikke kan skrive ned i noen bøker. Det må holdes i live, sier Bals.
Men stadig færre går i den læren, samtidig som færre og færre kan lære det bort.
– Det er det som er så farlig trist. I boka skriver jeg om det jeg kaller helligdag i velferdssamfunnet. Helligdag er malerspråk og betyr at når du tar andrestrøket kan det være litt vanskelig å se hvor du har malt og ikke før det har tørket. I fortellingen vi som nasjon har hatt om kunnskapssamfunnet Norge, har vi utelatt praktiske fag og utdanninger. Det er blitt et veldig fokus på lange utdanninger og helst mastergrader. Så er vi til og med frekke nok til å kalle det kompetansearbeidsplasser. I det ligger det en forakt for den kunnskapen og kompetansen som mange arbeidsfolk målbærer hver dag på jobben sin, sier Bals.
Bals mener også EU-utvidelsen, tilgang på billig arbeidskraft og sosial dumping bidrar til å forsterke problemet med at færre velger yrkesfagene.
– Vi skyter oss selv som samfunn hvis vi fortsetter den utviklingen. Det haster med å satse på yrkesfag og å rydde opp i arbeidslivet, sier Bals.
Oslo
Han mener Oslo er et eksempel på god yrkesfagpolitikk.
– Jeg kan ikke foregripe alt hva vi kommer til å gjøre hvis vi får regjeringsansvar, men mye av det som skjer i Oslo gir en god pekepinn. Både når det gjelder å løfte yrkesfagene som et satsingsområde, ta praktiske fag inn allerede i barneskolen så elevene i tiende ikke ser på yrkesfag som en helt fremmed verden, og kanskje få flere mestere og svenner inn i undervisningen og å ta inn flere yrkesfaglærere og fellesfaglærere på hospitering, sier Bals.
Han understreker at vi som nasjon er nødt til å være ambisiøse når yrkesfagpolitikken utmeisles. Ap-politikeren vil også gi Torbjørn Røe Isaksen litt skryt for sin innsats som utdanningsminister for Høyre.
– Jeg synes man skal gi skryt der det er fortjent, og for eksempel inneholdt fagskolemeldingen til Isaksen mye bra, og jeg synes han har hatt mye riktig tenkning. Men ambisjonene har ikke vært høye nok. En del av grepene for å sikre flere lærlingplasser er altfor forsiktige og puslete, sier Bals.
I boka si skriver Bals om hvordan flere byggeplasser i Oslo, også kommunale, er preget av kriminelle, svart og grå økonomi og nærmest mafialignende tilstander.
– Svaret på dette er ikke å gå ut av EØS eller kaste ut polakkene, men at alle skal løftes inn i den norske modellen og helst fagforeninger. Dette er både en måte å sikre at flere ungdommer får en læreplass, men også et veldig effektivt hinder mot sosial dumping.
– Hvor viktig blir dette i valgkampen?
– Hvis vi får bestemme hva som blir tema, så kommer dette til å være ett av hovedtemaene. Men så er det sånn i en medievirkelighet så kan andre temaer dominere, men jeg mener dette er en av de største utfordringene hele landet står overfor.
