– Noen elever ser etter svakhetstrekk hos lærerne

Vaaland og kolleger ved Læringsmiljøsenteret har arbeidet med hvordan lærere opplever autoritetskonflikt og autoritetstap ved at de blir spilt ut av elevene.

– Vi kan anta at noen av de lærerne som opplever det, også kan oppleve det som å bli utsatt for mobbing, sier Vaaland.

En forklaringsmodell når lærer blir spilt ut som leder i klassen, er proaktiv aggresjon hos elever. Det innebærer at de søker situasjoner som gir opplevelse av makt skapt gjennom andres avmakt.

– Vi har studier som undersøker hva elever vil se etter når de får en ny lærer. De fleste er interessert i om læreren er flink i fag, rettferdig og snill. Men elever som skårer høyt på proaktiv aggresjon, tenderer til å svare at de vil se etter svakhetstrekk hos læreren, om læreren kan dummes ut og lignende. Proaktiv aggresjon er også en vesentlig forklaring på mobbing mellom elever, sier Vaaland.

– Målet er anerkjennelse

Kjærsti Floden (68) jobbet som lærer i 30 år før problemene startet. Hun opplevde at elevene mobbet henne på grunn av hennes uvanlige fobi, med tegninger, skriverier og tilrop. Floden forteller at hun ble sterkt preget av mobbingen. Hun fikk angst og søvnproblemer og endte med å bytte arbeidsplass to ganger.  

Ifølge Vaaland viser forskningen at noen har et trekk av proaktiv aggresjon i større grad enn andre. 

– De med en sterkere posisjon og som har dette trekket, har lettere for å med seg klassen. De kan være manipulerende og rammer gjerne andre for å oppnå anerkjennelse. Klarer de å ta fra læreren hans eller hennes rolle, er det ødeleggende for klassemiljøet og den enkelte lærer. Det vil gjøre lærerens oppgaver svært vanskelig, sier mobbeforskeren.

– Hva kan en gjøre hvis en lærer ikke takler en klasse?

– Noen andre må gå inn og hjelpe til. Den læreren som har opplevd å miste autoriteten, klarer neppe alene å snu klassen. Vanligvis vil ikke den som har makt, gi fra seg makt. De faste mønstrene må brytes. En kan for eksempel flytte rundt på elevene og sette inn mange voksne. Man må prøve å fjerne den uformelle makten og etablere ny ledelse. Da vil de måtte endre handlingsmønster, forklarer Vaaland.

– Ledelsen må være observant

– Mange lærere vil kanskje være flaue over ikke å takle klasserommet. Hvordan bør en takle det hvis en ser at en ikke får til en god klasseledelse?

– En må vite hvor en kan gå og hvem en kan henvende seg til. Lærere må vite at de har ryggdekning. De skal ikke måtte gå på do og gjemme seg i friminuttene. Kollegaer må aldri si til en lærerkollega som betror seg om at de sliter med en klasse? «Å, så rart, i mine timer er de helt greie», eller noe lignende. Det vil være som en kniv i ryggen. Den læreren som sliter, blir kanskje sittende alene på personalrommet. Ledelsen ved skolene må være observant og legge merke til de lærerne som sliter. Det er ikke lett å si ifra, sier Vaaland.