Regjeringen lokker med nye tiltak for å få flere lærerspesialister

Sist høst ble det klart at regjeringen satte av 50 millioner kroner i statsbudsjettet for å doble antallet lærerspesialister til rundt 1100.

Men det er fortsatt langt igjen til Høyres målsetting om 3000 nye lærerspesialister i 2021. Til nå har skolene ansatt 507 lærerspesialister ifølge en oversikt fra Kunnskapsdepartementet.

• Les denne! Det blir flere av de omdiskuterte superlærerne

Regjeringen vil at flere kommuner og fylkeskommuner skal søke om å delta i ordningen. Lokkemidlene er økt lønn til lærerspesialistene, bedre studiefinansiering og mulighet til å søke videreutdanning på fem nye fagområder.

Regjeringen lover å øke spesialisttillegget fra dagens 49.300 kroner til 54.230 kroner i året. I tillegg skal staten ta en større del av regningen. Fra 2019 dekker staten 2/3 av utgiftene.

Og fra 2019 utvides lærerspesialistordningen til å omfatte opplæring av minoritetsspråklige elever, engelsk og/eller 2. fremmedspråk, veiledning, spesialpedagogikk og lærerutdanning.

• Lærerspesialist: Viktigere enn tittelen er hvordan  du fyller rollen

Sanner oppfordrer flere til å søke

 – Vi vil at dyktige og engasjerte lærere skal få mulighet til å utvikle seg, og at elevene skal møte lærere med enda større faglig fordypning. En lærerspesialist bidrar til å gjøre hele skolen bedre, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en kommentar til at regjeringen utvider lærerspesialistordningen.

– Jeg håper mange kommuner og fylkeskommuner vil søke om midler, sier Sanner.

Statsråden viser til evalueringen som er gjort av NTNU og NIFU. Han mener den viser at lærere og rektorer er positive til ordningen. Rektorene svarer at de mener lærerspesialistene gjør en god jobb og løfter kvaliteten på undervisningen ved skolene.

Skoleeiere kan nå søke om tilskudd til lærerspesialister innen 11 ulike områder.

 – Vi ser at det er god fordeling på de ulike lærerspesialist-områdene i dag. Det er veldig bra at vi nå har 57 spesialister innenfor begynneropplæring på 1.–4. trinn, men vi ønsker oss enda flere. Disse lærerne er viktige for at vi skal klare å gi alle elever det de trenger for å lykkes i skolen. At vi nå får egne lærerspesialister i opplæring av minoritetsspråklige elever er også veldig bra. Dette er kunnskap vi har stort behov for i skolen, understreker Sanner.

En stor del av lærerne opplever ordningen med lærerspesialister som en alternativ og attraktiv karrierevei, viser en rapport fra 2017.

Omstridt ordning

I 2017 la NTNU og NIFU fram sluttrapporten for pilotprosjektet. Her ble det konkludert med at få av spesialistenes kolleger hadde opplevd dem som ressurser i sitt arbeid, og at ordningen var dårlig forankret innad.

Evalueringen viser at mange av lærerspesialistene har arbeidet med kolleger i samme fagfelt for å dele undervisningsopplegg og metodekunnskap. Likevel er det et mindretall blant kollegene som mener at lærerspesialisten har vært en ressurs for dem i perioden.

Både Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet har vært kritiske.

– Det er mange tiltak vi ville ha prioritert foran dette. En så stor utvidelse burde vært bedre forankret, sa Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, til Dagbladet i en kommentar til statsbudsjettsposten i fjor høst. 

De to første skoleårene av lærerspesialistordningen ble prøvd ut med enten et lønnstillegg eller en kombinasjon av et mindre lønnstillegg og nedsatt undervisningstid som kompensasjon for økt ansvar og flere arbeidsoppgaver. Evalueringen viser at den ene timen som lærerspesialisten kan få i nedsatt undervisningstid, ikke dekker lærerspesialistens faktiske bruk av tid til oppgavene. 

Et flertall av lærerne i evalueringen foretrekker finansieringsmodellen som kombinerer et lønnstilskudd med nedsatt undervisningstid. Lærerspesialistene og kollegene understreker samtidig at det er behov for nok tid til å utføre disse oppgavene, dersom ordningen skal ses som en attraktiv karrièrevei. 

Det er store forskjeller på hvor mange lærerspesialister kommuner og fylker har.