Det blir flere av de omdiskuterte superlærerne

Helt siden kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og statsminister Erna Solberg (H) presenterte pilotprosjektet i 2015, har det vært omstridt. I 2017 utvides ordningen fra rundt 200 til 300 lærerspesialister. Før den eventuelt gjøres permanent, skal forskningsstiftelsen NIFU evaluere den.

Lærerspesialistene skal først og fremst være lærere i klasserommet med fordypning i ett fagområde. Innenfor sitt fagområde skal de prøve ut nye undervisningsopplegg, holde seg orientert om forskning, drive utviklingsarbeid på sin egen skole og dele kunnskaper med kollegene.

Einar Carl Opsahl er en av lærerspesialistene. Men som de fleste av sine kolleger misliker han ordet.

– Hva med superlærer?

– Enda verre. Jeg er bare en helt vanlig lærer, insisterer Opsahl.

Opsahl er lærerspesialist i norsk og har et spesielt ansvar for lese- og skriveopplæringen ved Røyslimoen skole i Lillehammer. For å bli best mulig rustet til oppgaven tar Opsahl toårig videreutdanning på mastergradsnivå for lærerspesialister ved Universitetet i Stavanger ved siden av jobb. For å påta seg oppgaven får han 24.000 ekstra i lønn og har en time nedsatt undervisning i uka.

– Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli lærerspesialist, understreker Opsahl.

Men da Lillehammer kommune ble valgt ut til å delta i utprøvingen av lærerspesialistordningen, og rektor skulle finne en lærer som ville påta seg oppgaven, ble Opsahl overtalt til å stille.

Pilotprosjektet omfatter nå drøyt 200 lærere. Til høsten utvides ordningen til 300 lærerspesialister. Det skjer selv om forskningsstiftelsen NIFU ennå ikke har fullført evalueringen av pilotprosjektet.

Morgenstemning

Veggene i musikkrommet på Røyslimoen skole er dekket med kopier av gamle plateomslag i ulike sjangere. Her finnes eksempler på pop, rock, jazz og visesang; lokale helter er blandet med internasjonale artister.

– Med streaming av musikk mister vi disse små kunstverkene som kan fortelle noe om samtiden, sier Opsahl og kaster et nostalgisk blikk på veggene rundt seg.

Einar Carl Opsahl skal teste ut metoden «tenkeskriving» med elever på tredje trinn. Elevene glir ned på stolene som er plassert i en ring. Lyset er dempet. Opsahl setter på «Morgenstemning» av Edvard Grieg.

– Husker noen hva melodien heter?

Flere av elevene rekker hånden i været. Riktig svar kommer kjapt. Lærer og elever samtaler om hva morgenstemning er, om lyset som kommer gradvis, om fuglene som våkner til liv og synger.

Elevene lytter til skuespiller Minken Fosheims stemme. Hun forteller om Edvard Griegs barndom i Bergen. Edvard mistrives på skolen, og som 16-åring sendes han til Leipzig for å lære seg å komponere. Den unge gutten føler seg ensom og savner familien.

Tenkeskriving

Mens Fosheim leser, får elevene utdelt hvert sitt ark. De legger seg på gulvet for å tegne seg inn i historien. Så blir det stille i rommet. Arket skal vendes. Deretter får elevene noen minutter til å skrive ned det de husker om Edvard Grieg. Dagens oppgave med å teste ut «tenkeskriving» har begynt.

«Tenkeskriving» er en utforskende form for skriving. Elevene kan bruke metoden til å sortere tanker eller formulere ideer. Den som skriver, skal ikke tenke på rettskrivning eller krav til sjanger, men konsentrere seg om innholdet og arbeide med sine egne tanker.

En tenkeskrivingsoppgave skal gjennomføres på kort tid, gjerne bare tre til fem minutter. «Tenkeskriving» kan brukes til å skrive seg inn i et tema eller oppsummere et tema. Etterpå kan man dele det man har skrevet med én eller to medelever eller med en hel gruppe. Opsahls elever leser først høyt for hverandre to og to. Så leser noen elever opp det de har skrevet for hele gruppa.

Kollegasamling

Etter at timen er over, går Opsahl til personalrommet. Det er fellestid for skolens pedagogiske personale, og sammen med rektor Trude Halvorsen skal lærerspesialisten lede kollegene gjennom en økt der «tenkeskriving» er tema.

Opsahls kolleger har fått i «hjemmelekse» å sette seg inn i metoden og teste den på ulike trinn og i ulike fag. Opsahl forteller hvordan det gikk da han brukte «tenkeskriving» til temaet «Hva er kunst?». En elev skrev at hva som helst kan være utgangspunkt for kunst, en annen at mat kan være kunst. 

Lærer Bente Stensrud forteller at hennes elever har prøvd ut tenkeskriving med ordet «vinter» som tema. Noen lærere forteller at deres elever trenger litt tid til å lære seg metoden.

Enkelte elever synes det er befriende å skrive uten tanke på rettskrivning og grammatikk. Andre stopper litt opp fordi det er uvant å ikke legge vekt på skriveferdighetene. Den faglige dialogen mellom lærerne skjer i en god tone. Mot slutten av debatten viser Opsahl fram en tenkeskrivningsoppgave med temaet hjernen. Elevene har nevnt nerver, blodårer og signaler.

Til slutt samles en liten gruppe lærere for å snakke litt om lærerspesialistordningen og skolebasert kompetanseutvikling. Lærer Liv Danielsen er ikke redd for å stille kritiske spørsmål: – Vi lærere har etterspurt slike kreative prosesser i flere år nå. Vi synes rammene for hva elevene skal lære er blitt alt for trange når alt skal måles. Men trenger vi lærerspesialister for å få til endringer?

Hun lurer også på om «tenkeskriving» egentlig bare er et nytt ord på noe hun har gjort før.

Rektor sier hun setter stor pris på å ha Opsahl som en fagperson å samarbeide med: – Det gjør det enklere for meg å få til distribuert ledelse, sier Trude Halvorsen.

Hun legger til at ingen eier sannheten om hvilke metoder som virker best, men for å få til faglig utvikling må noen ha ansvaret.

– Det er fint med en kollega som Liv som tør å stille kritiske spørsmål. Da skjerper man seg litt ekstra, konkluderer Opsahl.

Behersker ulike tallmengder

På Tæruddalen skole i Skedsmo i Akershus skal Gunnhild Borge Eilertsen, lærerspesialist i matematikk, jobbe med tallmengder sammen med elevene sine på 9. trinn. Timen begynner med en gjennomgang av dagens lekser. Elevene viser at de har lært seg forskjellen på partall og oddetall. De forklarer også hva primtall er og hva som menes med naturlige og hele tall.

Eilertsen ber elevene finne summen av tre påfølgende heltall, og setter opp elevenes forslag på tavla med kritt. Hun lar elevene snakke sammen to og to for å finne et mønster i summene. Elevene finner raskt ut at alle summene er i tre-gangen. Deretter ber hun elevene finne en forklaring på sin oppdagelse ved hjelp av små klosser. Så tas den elektroniske tavla i bruk, og elevene viser hvordan de har løst oppgavene ved hjelp av klossene. Til slutt lager elevene algebraiske uttrykk for disse summene, som også viser at de må være delelig med 3.

Eilertsen snakker med rolig stemme, og elevene deltar engasjert. Det er lett å se at lærerspesialisten trives i klasserommet, noe hun også bekrefter. For tiden arbeider hun bare i 60 prosent stilling. De resterende 40 prosentene brukes til videreutdanning i matematikk for lærerspesialister ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Lærende fellesskap

Eilertsen er én av fire lærerspesialister i matematikk i Skedsmo kommune. Kommunen er også realfagskommune og med på prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling». For å påta seg oppgaven har Eilertsen 24.000 kroner i ekstra lønn og én time nedsatt undervisning. Det trengs minst så mye tid, mener hun.

– Jeg synes det er enklere å være lærerspesialist etter at jeg begynte på videreutdanningen. Vi som tar studiet, har fått tid til å reflektere over lærerrollen og rollen som spesialist. Foreløpig har jeg lagt mest vekt på tiltak rettet mot elevene. Gjennom at vi i studiet har fått låne elever på 8. trinn på Charlottenlund skole i Trondheim, har vi også fått prøve ut ulike metoder for kollegasamarbeid i praksis, sier hun.

En av metodene går ut på at lærere samarbeider om en undervisningstime i små grupper, diskuterer elevenes læringsmål, planlegger undervisningsopplegg og observerer hverandres undervisning. Deretter analyseres resultatet, og til slutt deles erfaringene med andre lærere.

I likhet med lærerspesialist Einar Carl Opsahl var Eilertsen skeptisk til å bli lærerspesialist, og også hun misliker navnet. Men hun er positiv til skolebasert utviklingsarbeid.

– Jeg liker å jobbe i et lærende fellesskap, hvor vi prøver ut nye metoder, sier hun.

På sikt kan flere av studentene tenke seg en mastergrad, og da håper de dette studiet kan inngå som en del.

«Matte-Berit» angrer ikke

Da lærerspesialistordningen ble introdusert av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg for to år siden, skjedde det hos lærerspesialist Berit Bakken Berge på Høvik Verk skole i Bærum i Akershus. Hun synes ordningen har fungert.

– Jeg angrer ikke på at jeg sa ja til å være lærerspesialist, sier hun.

Hvordan har kollegene taklet å få en lærerspesialist i kollegiet?

– Med 25 år bak meg som lærer føler jeg meg veldig trygg i posisjonen min. Før jeg sa ja til å delta, ga Bærum kommune meg mulighet til å ta 60 ekstra studiepoeng i matematikk. Med 90 studiepoeng har jeg et godt faglig grunnlag. I disse to årene har jeg blant annet hatt forsterket matematikkopplæring med elever på 1. til 4. trinn. Jeg har også veiledet andre lærere, og jeg samarbeider med spesialpedagogene på skolen om ulike faglige opplegg, forteller hun.

– Jeg har hatt to foreldreskoler i matematikk i høst med gode tilbakemeldinger. Skolen har lagt til rette så jeg ikke er kontaktlærer og dermed får bedre tid til veiledning. Kollegene mine bruker meg ofte. På skolen går jeg under navnet «Matte-Berit», forteller hun.

Berit Bakken Berge setter også pris på at kommunen har et nettverk for lærerspesialistene. Hun har valgt ordningen med 48.000 kroner ekstra i lønn i stedet for nedsatt undervisningstid. Hun søkte ikke om videreutdanning for lærerspesialister og sier det er på grunn av at hun er blitt 57 år.

Tar videreutdanning

På Universitetet i Stavanger er 23 studenter på en tre dagers samling. De tar «Videreutdanning til lærerspesialist i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring». Hovedtema for samlingen er lese- og skriveopplæring når norsk er andrespråket.

Utdanning får være med på en forelesning med Mary G. Billington, forsker ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Et av spørsmålene som diskuteres, er om lærerspesialistene bør ha en stillingsinstruks. Deltakerne på lærerspesialiststudiet ønsker ikke at funksjonen får for trange rammer, men mange mener at rollen kan være litt uklar.

Noen av studentene er allerede lærerspesialister. Andre kan tenke seg å søke en slik funksjon.

I løpet av forelesningen kommer det klart fram at lærerne som deltar på studiet, først og fremst ønsker å være en del av kollegiet på sin skole. Samtidig skal de holde tett dialog med skoleledelsen i skoleutviklingsarbeidet. Dette kan av og til føre til en lojalitetskonflikt.

– Kanskje er det lett å påta seg for mange oppgaver fordi man vil forsvare at man får et ekstra lønnstilskudd, reflekterer Billington.

Det lærerspesialistene først og fremst etterlyser, er tid til å gjøre jobben. De fleste er mer motivert av mulighetene for faglig utvikling enn av ekstra lønn. Det viser blant annet NIFUs første delrapport fra evalueringen av ordningen.

Einar Carl Opsahl sier på samlingen at han synes det kan være vanskelig å be kollegaene forberede seg.   Det er noe annet å gi ansvar til kolleger enn til elever, sier han. Mary Billington sier at skolesamfunnet alltid har vært egalitært, likhet er viktig. Det kan hindre lærere fra å søke slike spesialiststillinger. Fortsatt er mange lærere «privatpraktiserende». De misliker å slippe kolleger inn i klasserommet for å observere undervisningen.

– Særlig kan situasjonen være vanskelig når en ung kollega skal gi råd til en eldre og mer erfaren lærer, sier hun.

Billington viser til at de samme temaene diskuteres internasjonalt, ikke bare i Norge. Gjennom hele forelesningen viser hun til internasjonal forskning.

Førstelektor Toril Frafjord Hoem er faglig ansvarlig for videreutdanningen. Hun samarbeider med seniorrådgiver Trude Kringstad og stipendiat Vibeke Lorentzen. Alle er tilknyttet enten Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved UiS eller Nasjonalt senter for skriveopplæring ved NTNU. Lesesenteret og Skrivesenteret fikk høsten 2015 i oppdrag fra departementet å utarbeide emneplan og ha ansvar for driften i pilotperioden.

– Studiet gir 60 studiepoeng og kan inngå som det første året av en masterutdanning, men foreløpig er det uklart hvor studentene kan fullføre masterutdanningen, sier Hoem og legger til:

– Dette videreutdanningstilbudet er det kjekt å ha ansvar for. Vi utformer innholdet, og vi er glade for at vi har fått i oppdrag å ta inn nye studenter på det toårige studiet allerede til høsten.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Utdanning at lærerspesialistordningen er nært knyttet opp til fagfornyelsen i skolen som nå iverksettes basert på Ludvigsen-utvalgets innstilling og stortingsmelding 28.

- Skal vi få til mer dybdelæring og mer fagovergripende undervisning, har det faglige utviklingsarbeidet på skolene stor betydning. Vårt mål med ordningen er at noen i lærerkollegiet skal få mulighet til å fordype seg ekstra innenfor sitt fagområde. Deretter får de ansvar for å prøve ut nye undervisningsmetoder med elevene og veilede kollegene sine, sier Isaksen.

Han er også fornøyd med at både lærerspesialistordningen og videreutdanningen for lærerspesialister utvides.

- Hvorfor vil dere tilby videreutdanning også for lærerspesialister i yrkesfag og praktisk-estetiske fag?

 - Også dette handler om fagfornyelsen vi er i gang med. Vi skal satse mer på disse fagområdene og da trengs det dybdekompetanse også blant lærerne på disse fagområdene, sier Isaksen.

- De som går på videreutdanningene, er ikke garantert jobb som lærerspesialister når de har fullført. Hva mener du om det?

 - Jeg mener partene bør ta ansvar for å videreføre ordningen, sier Isaksen.

Utdanningsforbundet vil ha klare retningslinjer

Utdanning har spurt Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, om Utdanningsforbundet støtter lærerspesialistordningen:

– Det kommer an på hva man mener med lærerspesialistordningen. Vi er imot en ordning hvor lærere kan bli utpekt til lærerspesialister av ledelsen uten en formell utlysning eller søknad. Ordningen bør bygge på at lokal skolemyndighet oppretter slike funksjonsstillinger som lærere kan søke på. Derfor støtter vi at det nå prøves ut spesifikke videreutdanningstilbud for lærere som ønsker å bli lærerspesialister.

– Hva synes Utdanningsforbundet om kravet til 60 studiepoeng i et fag og minimum fem års lærerpraksis for lærerspesialistene?

– Vi støtter at de som skal bli lærerspesialister har solid formell kompetanse og et minimum av erfaring som lærer i det faget eller kompetanseområdet det opprettes lærerspesialistfunksjon for.

– Hva er best, 48.000 kroner i økt lønn eller 24.000 og en time mindre undervisning?

– Vi mener at selv ordningen med et lønnstilskudd på 24.000 gir altfor lite tid til lærerspesialistoppgavene slik de er beskrevet. Samtidig er det viktig å sette en begrensning på hvor mye lærerspesialister kan få redusert sin undervisning. Dette skal tross alt være en alternativ karrièrevei for praktiserende lærere, sier Handal.

– Hva mener Utdanningsforbundet om at lærerspesialistordningen utvides i 2017 til også å gjelde yrkesfag og praktisk-estetiske fag?

– Det er faktisk vårt forslag at ordningen bør prøves ut i flere fag enn bare i de såkalte kjernefagene.

– Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener partene bør ta ansvar for å videreføre ordningen med lærerspesialister. Får han Utdanningsforbundets støtte?

– Vi vil gjerne være med å ta ansvar, men ansvaret vil måtte stå i forhold til den innflytelsen vi får over utformingen av ordningen, sier Handal og legger til at Utdanningsforbundet ønsker at evalueringen av pilotprosjektet gjennomføres før lærerspesialistordningen gjøres permanent.