– Jeg skulle til å si at nå er det samling, men ser at han har en tåre i øyekroken

Avdelingen er akkurat ryddet, og vi gjør oss klare til samlingsstund. Sebastian (2) ligger halvveis inne i en romdeler, og jeg klarer å stoppe meg selv rett før jeg skal rope; «Kom igjen Sebastian, nå er det samling». Jeg legger meg ned på gulvet foran ham, og ser at han så vidt har en tåre i øyekroken. Jeg spør «savner du mamma?». Tårene hans begynner å trille ned langs kinnene, og et sukk går gjennom hele kroppen hans. «Ja» sier han hulkende, og kryper sakte mot mine utstrakte armer og tar imot kosen. Samlingsstunden fortsatte uten oss. Vi satt i den andre enden av rommet og kikket på bildeboken Sebastian hadde laget med bilder av familien sin.

Møter barna i følelsene

Denne situasjonen har nok de fleste opplevd i barnehagen. Hvordan den ansatte toner seg inn på barnet har alt å si for hva som vil skje videre i samhandlingen.

Det er flere måter å forklare hvordan jeg agerte i praksisfortellingen jeg har presentert. Jeg har her brukt den relasjonskompetansen jeg opparbeidet meg, og tonet meg inn på barnet gjennom det som Stern ville kalt for affektiv inntoning, eller det som ofte blir brukt i barnehagen; jeg «møtte barnet i følelsen». Min relasjon til gutten ble styrket av min handlingsmåte; jeg klarte å anerkjenne hans følelser, og jeg viste Sebastian at jeg bryr meg om ham og hans opplevelse. Jeg blir en han kan stole på at ser ham.

For å få til slike situasjoner må vi ha en god relasjon med barnet før det skjer. Fordi jeg kjente denne gutten godt, kunne jeg «legge ordene i munnen» på ham. Når du lærer å kjenne barnet kan du tolke dets signaler, uten at barnet trenger å bruke verbalspråket sitt.

Lært gjennom erfaring

Det er av erfaring og egeninteresse jeg har lært å møte barn på denne måten, og dessverre i altfor liten grad gjennom min utdanning. Jeg har vært heldig og fått god erfaring gjennom arbeidsplassen min og med gode og faglig sterke kollegaer. Nyutdannede barnehagelærere gis alle mulige verktøy for å mestre og formidle det faglige innholdet i samlingsstunden. Men hvordan vi skal håndtere en gutt som Sebastian, som ikke hadde forutsetningene for å delta på samlingsstunden fordi han savnet moren sin, får vi ikke nok kunnskap om. Når en masterstudent i en facebook-tråd spør om relasjonskvalitet handler om trygghetssirkelen, så er det tydelig at utdanningen vår har en vei å gå for å utdanne relasjonskompetente barnehagelærere.

God relasjonskvalitet må ikke bli avhengig av hvilke barnehageansatte barnet omgås hver dag, det må gis den plassen i vårt felles kunnskapsgrunnlag som den fortjener.

Richard Nykvist Går 4. året deltid på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge og jobber som assistent i Glitne Kanvas-barnehage i Tønsberg