Omfanget av spesialundervisning er på vei ned

Myndighetene har i flere år hatt som mål at en mindre andel av elevene skal ha spesialundervisning. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen dramatisk fram til toppåret 2011. Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialundervisning. Men nå, endelig, er det en nedgang. Dette skoleåret ligger andelen på 8,3 prosent, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Flere forskere er allikevel ikke så sikre på at ting er blitt særlig bedre av den grunn.

– Spørsmålet er om vi har et for stort omfang av spesialundervisning, eller om det er praksisen rundt spesialundervisning vi må se nærmere på, sier Rolf Bjarne Fasting, dosent og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han får støtte av Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda og en av de fremste ekspertene i Norge på temaet.

– Å få ned andelen elever som får spesialundervisning, trenger ikke å være positivt, sier Haug.

Hvorfor det er slik, skal Haug og Fasting utdype litt senere. Først en tur innom moskuskommunen Dovre helt nord i Oppland.

Faresignalene

Fram til 2009 hadde Dovre kommune en høyere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. I toppårene 2007 og 2008 lå andelen i kommunen på rundt ti prosent.

– Faresignaler, kaller pedagogisk rådgiver i kommunen, Greta Talleraas, det.

På kontorpulten til rektor ved Dombås skole, Arild Killi, ligger skallen til en moskus og skuler over mot statistikken Talleraas peker på. Slik satt de også i 2009, Talleraas og rektorene ved de tre skolene i kommunen. De tittet på statistikken. Så gjorde de noe.

– Vi var ikke fornøyde med tingenes tilstand og lagde et oppsett for hvordan vi ønsket at det skulle være. Så gikk vi til politikerne med det, sier Talleraas.

Som i de fleste andre kommuner var andelen elever med spesialundervisning langt høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

– Det skal ikke være sånn. Vi var altfor sent ute med tiltak, sier Killi.

De ville ha tidlig innsats, og de ville gi lærerne mulighet innenfor rammene av den ordinære undervisningen til bedre oppfølging av elever som sliter. Slippe runden om en langvarig og byråkratisk utredning før de kunne sette inn tiltak.

– Alle har rett til tilpasset opplæring, men spørsmålet er hvor det skal skje; i den ordinære klassen eller i form av spesialundervisning, sier Talleraas.

Høsten 2011 innførte skolene i Dovre den nye modellen: To lærere i store deler av undervisningen, tidlig innsats, kompetanseheving blant lærerne og flere forskningsbaserte undervisningsopplegg. Andelen elever med spesialundervisning ble halvert på bare ett år og har siden ligget på under fem prosent.

Dermed skiller de seg ut på det norske spesialundervisningskartet. (Se grafen under. Dovre i blått)

Rett til værs

I mange år hadde rundt 5,7 prosent av norske elever spesialundervisning. I 2006 ble reformen Kunnskapsløftet innført. De neste fem årene skjøt andelen i været. I toppåret 2011 fikk 53.000 elever en form for spesialundervisning. Allerede før denne voldsomme økningen var det stor politisk enighet om at andelen var for høy, og man måtte jobbe for å få den ned. Men i 2011 var andelen økt til hele 8,6 prosent. Nå viser imidlertid statistikken endelig en liten nedgang.

– Vi vil sannsynligvis se en utflating og nedgang i spesialundervisningen de kommende årene, både fordi det fra utdanningshold har vært mye fokus på dette, og fordi kommunene må spare penger, sier professor Peder Haug.

– Den økningen vi har sett, skyldes økte krav til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet. De økte kravene skulle kompenseres med tilpasset opplæring i klasserommet, men det har man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke presterer godt nok, som altså viser at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, tas ut av klasserommet og gis spesialundervisning, sier Haug.

Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i flere kommuner, men forskerne er usikre på hva som skjer med elevene som ikke lenger får spesialundervisning.

– Det er usikkert om skolene får til mer tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen, sier Haug.

Han er i gang med et stort forskningsprosjekt hvor han ser på hva som skjer i timene med spesialundervisning, og hva som skjer i klasserommet når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesialundervisning, er like fornøyde.

– En del rektorer sier at de har flere elever med behov for spesialundervisning enn de har mulighet for å gi det til. For ikke å bryte loven må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning, sier Haug.

Forskeren mener det kan fungere å ta de faglig svake elevene tilbake i klasserommet dersom visse kriterier er oppfylt.

– Det handler om å få mer kompetanse og flere ressurser inn i klasserommet. Vi vet at lærere med spesialpedagogisk kompetanse er til stor hjelp, også i den ordinære undervisningen. Gir læreren god ordinær undervisning, blir behovet for spesialundervisning mindre, sier Haug.

Flyttet penger

19 elever på 2. trinn ved Dombås skole pakker sammen matboksene og henter lesebøkene. Ved tavla står de to lærerne Ole Petter Bueie og Ingrid Aalbu Sønstebø (bildet til høyre) klare til å sette i gang timen.

– Tidligere var vi ofte alene med tjue elever. Hvis det var noen som trengte ekstra oppfølging og ressurser, måtte vi vente på en utredning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste for å komme i gang, sier Sønstebø.

Elevene deles i grupper og jobber med lesing i stasjoner. Sønstebø sitter med fire elever på gangen og repeterer leseleksa.

– Nå kan én av de to lærerne ta tak i det med en gang hvis noen elever sliter, for den andre læreren kan ta vare på resten av klassen. Vi ville jo hjelpe disse elevene også før, men det er lettere å følge opp ekstra når du kan fokusere på fire elever i stedet for tjue, sier Sønstebø.

2010-budsjettet viser at Dovre kommune brukte over fire millioner kroner på spesialundervisning alene. Året etter, da den nye modellen ble innført, brukte de bare litt over én million på spesialundervisning. De resterende tre millionene og litt til ble satt inn som ekstra ressurser i den ordinære undervisningen, blant annet gjennom en tolærerordning på 1. og 2. trinn og i basisfagene på alle trinn. Antall timer brukt til spesialundervisning er nå 50 i året. Før omleggingen var det tre ganger så høyt.

– Hvordan var det mulig å redusere så kraftig bare fra ett år til det neste?

– Vi hadde tett dialog med PP-tjenesten før oppstart, og vi ga dem en nøyaktig beskrivelse av hvor mange flere lærerressurser som ville settes inn og i hvilke klasser. På bakgrunn av dette vurderte PP-tjenesten samtlige enkeltvedtak opp mot den nye modellen og kom med nye tilrådinger. Derfor gikk det slik vi ser på statistikken, sier Greta Talleraas og peker på grafen som viser over en halvering av antall elever med spesialundervisning fra 2010 til 2011.

– Kan ikke dette ha fratatt enkelte elever deres lovbestemte rett til spesialundervisning?

– Det er viktig å poengtere at det er PP-tjenesten som bestemmer hvem som skal ha spesialundervisning, og de som har rett til spesialundervisning, skal selvsagt få det, sier Talleraas.

– Noen vil kanskje tenke at dette handlet om å spare penger?

– Nei, de tre millionene vi kuttet i ren spesialundervisning, ble satt inn i ordinær undervisning, blant annet gjennom tre nye lærerstillinger. I prinsippet er dette heller litt dyrere enn før.

– Var det mye kamp med politikerne for å få dette til?

– Politikerne hørte på det vi sa, og de stolte på oss. Både den administrative ledelsen og politikerne har lyttet og gått for dette. Hvis ikke ville det ikke vært mulig å gjennomføre, sier Talleraas.

– Må støtte økonomisk

– Hallo, det er Fasteraune, sier en andpusten stemme i andre enden av telefonlinjen. Ordfører Bengt Fasteraune fra Senterpartiet er ute på skitur og kommanderer hunden til et kort «sitt!»

- Vi hadde en politisk diskusjon knyttet til bruken av ressurser til spesialundervisning, ettersom vi så at andelen elever var veldig høy. Tilbakemeldingen fra skolene var at de ønsket mer ressurser inn i klassene, og det er en god måte å tenke på. Vi ønsker å komme på banen så tidlig som mulig for å justere kursen for de barna som har behov for det, sier Fasteraune.

Da Talleraas og de tre rektorene kom med sitt forslag til omorganisering, fikk de gehør.

– Det er viktig at vi som skoleeier forstår problemene og at vi er villige til å støtte opp økonomisk og på andre måter for å få gjennomført tiltak. Det er fullt og helt skolene selv som har organisert denne endringen, og vi er veldig fornøyd med måten de jobber og tenker på. De ekstra ressursene blir på denne måten også tilgjengelig for alle elevene i klasserommet, sier Fasteraune.

Ledelsen i PP-tjenesten er også fornøyd med Dovre kommune.

– De har hatt en markant nedgang i andelen elever med spesialundervisning, sier Hilde Engvik Lusæter, leder for den interkommunale PP-tjenesten i regionen.

Hun mener omleggingen i Dovre er fornuftig.

– PP-tjenesten skal vurdere behov for ekstra ressurser opp mot grunnbemanningen i klassene, og Dovre kommune valgte å styrke grunnbemanningen. Det førte til at mange av elevene som tidligere trengte ekstra ressurser til spesialundervisning, nå får dekket behovet i klassen. Så sant skolen løser elevens behov i et vanlig klassemiljø, er det den beste måten å gjøre det på, sier Lusæter.

– Én av fem trenger ekstrahjelp

Rolf Bjarne Fasting, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har jobbet mye med problemstillinger knyttet til spesialundervisning. Han peker på at omfanget er langt høyere i Finland enn i Norge, og at de allikevel oppnår bedre resultater på internasjonale tester. Andelen elever i spesialundervisning trenger ikke å være noe problem i seg selv, mener Fasting, og peker på at det heller er blitt en for stor avstand mellom politiske ambisjoner og den virkeligheten lærere og elever møter.

– Den norske skolen er bygget rundt idealet om én skole for alle. Samtidig har vi i dag en skole med mye mer omfattende kunnskapskrav enn tidligere, mens forskning viser at rundt en femtedel av elevene har vansker med å delta aktivt i ordinær opplæring. Det skolene da gjør for å møte forventningene fra foresatte og politikere, er blant annet å sette i gang spesialundervisning for å støtte elevenes læring, sier Fasting.

Han sier at de siste års økning av spesialundervisning skjer spesielt blant de elevene som har definert et lavt behov for spesialundervisning, det vil si opp til fem timer i uken. Disse elevene utgjør seksti prosent av alle vedtak om spesialundervisning, og de har behov for ekstra støtte for å nå målene i læreplanen, ifølge Fasting.

– Vi må akseptere at en rekke elever har behov for spesialpedagogisk hjelp og se på dette som en naturlig del av skolens oppgaver. Men ordningen med omfattende utredning og enkeltvedtak blir for byråkratisk tung for de seksti prosentene som kun har behov for noen få timer spesialundervisning i uka, sier Fasting.

Han mener det er disse elevene systemet ikke fungerer for.

– Dagens praksis innebærer en bekymringsfase, drøftingsfase med kollegaer og foresatte, utredning i PP-tjenesten og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Det blir fort mer en venteprosess enn tiltak og tidlig innsats.

Fasting mener det nåværende systemet er mer fornuftig for de resterende førti prosentene som har et middels til høyt behov for spesialundervisning.

– Fungerer spesialundervisning etter hensikten?

– Spesialundervisning virker på samme måte som all annen undervisning. Er den av god kvalitet, fungerer den. Problemet er at spesialundervisning er ressurs- og kompetansekrevende og fort kan bli en salderingspost når lærere er borte, og at det ofte settes inn personale uten formell lærerkompetanse, sier Fasting.

Ond sirkel

I klasserommet Lurven på Dombås skole sitter to lærere etter gjennomført leseundervisning på 2. trinn. Ole Petter Bueie har snakket med en gruppe elever om bøker de har lest. Han har skrevet stikkord som Sabeltann, stjernekrig og Justin Bieber på tavla. Ingrid Aalbu Sønstebø har hatt en annen gruppe av elevene, lest i «Bø og Bæ» og andre bøker. 19 elever, to lærere i klasserommet.

– Det vi gjør, er ikke noe hokuspokus, sier Bueie.

De sier det nå er langt færre elever som tas ut av klasserommet.

– Vi føler også at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier Sønstebø.

Tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering er hovedpunktene i Dovre-modellen.

– Forskning viser at alle de tingene lønner seg. Da hadde det ingen hensikt å grunne mer på det, vi måtte gjøre noe, sier pedagogisk rådgiver Greta Talleraas.

De ekstra lærerressursene er bare ett av flere tiltak. Blant annet har de sammen med de andre kommunene i regionen hatt et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om en ny leseplan og intensiv leseopplæring fra 4.–10. trinn, hvor det hvert skoleår er fire elever fra hvert trinn som får åtte timer intensivoppfølging gjennom åtte uker. Nå skal de samarbeide med Matematikksenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet om en treårig satsing på matematikk.

– Dette er satsinger som går over flere år. Det tar tid å få det inn under huden, sier rektor Arne Killi.

De følte de ruslet rundt i en ond sirkel fram til 2011.

– Jo mer ressurser man bruker på spesialundervisning, jo mindre går til den ordinære undervisningen. Når den ordinære undervisningen lider, fører dette til ytterligere elever inn i spesialundervisning. Det var den onde sirkelen vi var kommet inn i, sier Talleraas.

Killi nikker. Han tror elevene har det bedre nå.

– Systemet vi har nå, er mye riktigere for elevene. For å ende opp i en spesialundervisningssyklus gjør virkelig noe med deg som menneske, sier han.