Skolemat og treningstilbud bedret skolehverdagen på Romsås

Klokka nærmer seg ni, tirsdag 26. februar. Døren inn til skolekantina på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Oslo står åpen. Elever er i ferd med å forsyne seg med gratis skolefrokost. Her er det brødskiver, pålegg, grøt og frukt. Frivillige foreldre serverer og rydder.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal er denne morgenen invitert for å sjekke ut hva servering av skolemat, utvidet åpningstid, frivillige idrettsaktiviteter og ekstra mattehjelp kan bety for skolemiljøet. Det var da Handal spurte på Twitter om noen kunne dele sine erfaringer med servering av skolemat, at inspektør og realfagslærer Rachid Sealiti sendte Handal en invitasjon.

– Jeg hadde lyst til å vise ham hva skolemat, idrett og mattehjelp betyr for våre elever, sier han.                                                                                                                

Sealiti er blant dem som sørger for at elevene har fått et tilbud om mattehjelp. Ikke fordi lærerne syntes elevene trengte det, men fordi det var det elevene ville ha. Også idrettstilbudet er blitt til som et ønske fra elevene.

Rektor Jarle Dukic Sandven legger til:

– Hadde dere kommet hit forrige skoleår, ville dere merket et helt annet støynivå og en annen stemning. Den gangen var vi som jobber her bekymret for at dopsalg, vold og trusler i lokalmiljøet begynte å få innflytelse i skolen. Samtidig opplevde vi å bli møtt med en vente-og-se-holdning i ansvarlige kommunale etater og i politiet, sier han.

Til slutt valgte Sandven å sende et varselbrev. Det gikk til byrådet, bydelsutvalget, bydelsdirektøren og politiet. Han ber om at det «tas drastiske grep, før situasjonen eskalerer ytterligere».

Elever ble truet

Varselbrevet som Sandven sendte, førte til flere oppslag i media.

– Jeg fortalte om et miljø her på Romsås som besto av 15–20 ungdommer på mellom 16 og 20 år. De kom til skolen og truet ungdomsskoleelever til å selge hasj til medelever og gjorde ikke ungdommene som forventet, kunne det vanke «bøter», forteller han.

Sandven kjenner til eksempler på «bøter» på over 10.000 kroner. Det fikk politikerne til å reagere. Men det var skolen selv som satte i gang tiltakene som har ført til endring, uten ekstra midler.

– Hva med elever som verken er interessert i idrett eller skolemåltider?

– Alle problemer er ikke forsvunnet i løpet av ett år. Mange av problemene skyldes for eksempel at vi har store levekårsutfordringer i området her. Trangboddhet og dårlig økonomi er blant disse. Men det at vi har gjort Bjøråsen ungdomsskole om til en nærmiljøskole med utvidete åpningstider der elevene får ulike tilbud både før og etter skoletid, det har gitt oss veldig gode tilbakemeldinger fra elever og foreldre. Da vi startet opp, lot vi oss inspirere av såkalte «community schools» i USA. Det er offentlige skoler som er lokale aktivitetssentre, sier rektor.

– Har dere sett effekter på motivasjonen for å lære?

– Vi har sett at skolemat og trening gir direkte effekt. Særlig tydelig har vi sett det på tirsdager og torsdager når elevene på idrettslinjen har hatt morgentrening og spist frokost. Da sier lærerne at elevene kan sitte konsentrert med matematikkoppgaver siste del av dagen. Det skjedde sjelden før.

Maja Dukic Sandven er sosiallærer og utdannet barnevernspedagog. Hun trekker fram betydningen av et godt samarbeid med foreldrene. De stiller opp både for å servere skolemat og på foreldrekvelder.

– Nærskolen har ført til at foreldre blir bedre kjent og at foreldre blir kjent med elever og oss som jobber på skolen. Dette bedrer kommunikasjonen mellom skolen og foresatte, påpeker hun.

– Da vi startet med skolemat i fjor høst, serverte jeg selv. Så kom det to tre foreldre og hjalp til. Nå har vi en foreldregruppe på rundt 15 som skifter på med å stille opp, sier hun.

Har laget idrettslinje for alle

– Interessant og inspirerende, synes Handal, som 28. februar innledet på et frokostseminar i Utdanningsforbundet om skolemat med professor og områdedirektør i Helsedirektoratet Knut Inge Klepp, to skoleledere og en elev som har erfaring fra skolematordning og politikerne Jonas Gahr Støre (Ap), Mathilde Tybring Gjedde (H) og Roy Steffensen (Frp).

Inne i treningshallen på Bjøråsen ungdomsskole har gutter og jenter en konkurranse om å score flest mål i basketball. Noen går på idrettslinjen som ble opprettet i fjor. Andre trener fordi de synes det er gøy. Elevens trener er Deniz Yelkenci. Han er utdannet lektor, er faglærer i kroppsøving og har en mastergrad i folkehelsekunnskap. Yelkenci gikk selv på Bjøråsen skole. Nå er han tilbake som ansatt.

– Jeg vet fra min egen oppvekst hva det betyr å drive med idrett. Selv spilte jeg og kompisene mine fotball. Det betydde mye for at vi skulle klare oss bra. Ofte går det ikke så bra med dem som bare henger rundt omkring uten å ha noe spesielt å gjøre. Da er det lett å havne i feil miljø, sier Yelkenci.

Han peker på at idrettslinjen ikke er en elitesatsing, men et tilbud til alle som har lyst til å drive med fysisk aktivitet. I tillegg til basketball har skolen tilbud om fotball, svømming og turn. Snart skal de også etablere en håndballgruppe.

Idrettslinjen er så populær at over halvparten av elevene har valgt den allerede.

– Hva med dem som ikke har lyst til å drive med idrett?

– Neste år er planen å starte en egen linje med kunst- og håndverksfag for dem som ikke er interessert i idrett, men som har lyst til å holde på med noe praktisk, sier rektor.

Finansiering er en forutsetning for å kunne fortsette

Sandven har jobbet på skoler i området siden 1999. Siden 2014 har han vært rektor på både Bjøråsen ungdomsskole og på naboskolen Tiurleiken skole på Romsås.

– Nå opplever vi mer støtte fra nevnte ansvarlige aktører som Utdanningsetaten, bydelen, politiet og fra politisk ledelse i Oslo. Vi bruker ikke mye penger. Skolemat koster oss rundt 300.000 i året. I tillegg bruker vi rundt 600.000 kroner på timelønn til utdannede trenere. Pengene tar vi fra vårt ordinære budsjett og litt fra Groruddalsmidlene.

– Tror du politikerne vil gi deg finansiering til å fortsette?

– Tiltak virker når vi først anerkjenner utfordringene og så jobber målrettet og forebyggende mot et felles mål. Men dette krever finansiering. Og jeg er redd for at innsatsen og støtten til skolen blir kortvarig.

Les også: – Lek kan hindre frafall i videregående