Stortinget i dag: Marit Arnstad ber Sanner gjøre noe med ytringskulturen i skolen

I dag i Stortinget utfordrer Marit Arnstad (Sp) utdannings- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til å gjøre noe med ytringskulturen i skolen.

Hun har levert en interpellasjon til Stortinget der hun ber Sanner om å svare på følgende spørsmål: «Hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke ytringskulturen i skolen?»

– I private bedrifter står lojalitetsplikten til arbeidsgiver sterkt. Men offentlige virksomheter er annerledes. Skoler og sykehus utfører viktige samfunnsoppgaver. Det samme gjør politiet og beredskapstjenestene. Hvis våre viktigste samfunnsinstitusjoner skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver optimalt, må vi ha en åpen debatt om virksomhetene, sier Arnstad og fortsetter:

– Som politikere sentralt og lokalt er vi nødt til å få vite hvordan arbeidstakere «på gulvet» opplever sin arbeidshverdag. Da må arbeidstakerne våge å ytre seg offentlig, slik at vi som skal fatte politiske beslutninger, kan gjøre dette på et best mulig grunnlag.

• Sanner svarte i Stortinget: Lover å bidra til å styrke ytringskulturen

Ledere må senke skuldrene

– Hva er hovedproblemet med ytringskulturen i skolen?

– Altfor mange lærere sier at omdømmetenkning og krav om lojalitet til ledelsen gjør at de ikke tør å ytre seg om kritikkverdige forhold. Vi har også fått en rekke rapporter om at de som har våget å ytre seg, «kalles inn på teppet» til ledelsen i etterkant. Sånn kan vi ikke ha det, sier Arnstad og legger til:

– Det er nå på tide at ledere i offentlig sektor senker skuldrene og viser klart at også de ønsker en åpen debatt. Det er ikke nødvendigvis en fryktkultur rundt omkring i kommunene, men det er likevel altfor få som tør å ytre seg. Derfor må noe gjøres med ytringskulturen.

– Er du helt sikker på at ytringskulturen i offentlig sektor er under press?

– Ja, det er dokumentert i flere undersøkelser gjennomført av blant annet lærerorganisasjonene, Oslo Redaktørforening og Fafo. I en Fafo-undersøkelse fra 2016 svarte nesten 4 av 10 at toppledelsen begrenser hva de ansatte kan uttale seg om offentlig, av hensyn til virksomhetens omdømme. Det er absolutt ikke bra, sier Arnstad.

Frykter rettslige skritt

Arnstad sier at «Malkenes-saken» har bidratt til å aktualisere hennes interpellasjon. Lektor Simon Malkenes fikk denne våren en såkalt tjenstlig tilrettevisning, også kalt reprimande, av rektor. Saken er nå overlatt til Utdanningsforbundets jurister.

Denne uken ble det også kjent at det pågår en «Malkenes-sak» i Danmark. Lærer Erik Schmidt ved Agedrup skole i Odense fikk i 2014 en tjenstlig tilrettevisning av rektor for å være «negativ til forandringer». Etter mer enn fire års juridisk kamp mellom Schmidt og Odense Kommune, ble saken brakt inn for Østre Landsret 30. oktober. Dom faller 29. november.

– Det ser ut til at flere land sliter med ytringskultur i skolen. Både Malkenes-saken og Schmidt-saken i Danmark er nå i hendene på jurister. Frykter du økt rettsliggjøring i saker der lærere ytrer seg kritisk?

– Ja, og det er en tendens jeg vil advare sterkt mot. Både lærere, skoleledere og skoleeier må kunne framføre kritikk uten at noen av partene går rettens vei for å sikre et godt omdømme, sier Arnstad.

Arbeiderpartiet forventer at Jan Tore Sanner stiller med konkrete tiltak

Utdanning har også spurt stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap), som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, hva han mener om ytringskulturen. Han skal delta i dagens debatt.

– Vi forventer at kunnskapsministeren har med seg konkrete tiltak i dag, siden høyreregjeringen tidligere stemte ned forslaget vårt om en tillitsreform i skolen. Det som har skuffet meg mest i denne stortingsperioden, er at regjeringspartiene stemte ned tillitsreformen midt i en tid med stort fokus på viktigheten av ytringsfrihet i skolen, sier Tvedt Solberg til Utdanning.

Forslaget om en tillitsreform i skolen ble fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

– Arbeiderpartiet vil ha mer åpenhet og ytringsfrihet i skolen. Offentlig ansatte, vanlige arbeidsfolk med skoene på, vet hvor skoen trykker. De kan gi oss politikere verdifulle tilbakemeldinger som vi ikke får på andre måter. Ansatte må tørre, vite at de kan, og faktisk bruke stemmen sin for å utvikle arbeidsplassen, sier Tvedt Solberg og legger til:

– I dag bør Sanner og Høyre ha klare grep å foreslå. Hvis ikke er jo alt snakket om å bedre ytringskulturen i skolen bare retorikk, sier han.

Solberg viser til at regjeringen stiller mattekrav til lærerstudentene, nye kompetansekrav til lærere som er i jobb og krav om mastergrad for å bli lærer.

– Men det ser ikke ut til å være like lett for regjeringen å vise tillit til en profesjon som er både dyktige, motiverte og høyst kompetente. Arbeiderpartiet er for masterutdanning og gode muligheter for etter- og videreutdanning, men vi mener det må følge mer tillit, mer tid og mindre kontroll med, avslutter Tvedt Solberg.

Interpellasjonen fra Marit Arnstad:

«Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i vårt demokrati. Selv om lærere i likhet med andre yrkesutøvere har frihet til å ytre seg om forhold i skolen, framkommer det at det ikke finnes noen god kultur for å ytre seg om kritikkverdige forhold.
Gjennom konkrete saker i media er vi gjort kjent med at lærere opplever å bli 'kalt inn på teppet' og trusler om straff. I kjølvannet av den såkalte Malkenes-saken meldes det om at lærere over hele landet sitter med tilsvarende erfaringer.
Tvert imot synes det å herske en misforstått lojalitet oppover i systemet og en frykt for å påpeke forhold en er uenig i – både utad og innad.
Dette er svært alvorlig – både for den enkelte ansatte, men også for muligheten til god skoleutvikling og en konstruktiv debatt om skolen.»