Sanner svarte i Stortinget: Lover å bidra til å styrke ytringskulturen
– Partiene står sammen i vår klare holdning til ytringsfriheten i skolen og i samfunnet for øvrig. Derfor vil jeg takke Marit Arnstad (Sp) for en god og viktig interpellasjon, sa Jan Tore Sanner (H) i Stortinget.
I går i Stortinget utfordret Marit Arnstad (Sp) utdannings- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til å gjøre noe med ytringskulturen i skolen.
Ytringskultur og ytringsfrihet i skolen var oppe til debatt i Stortinget på bakgrunn av en interpellasjon fra stortingsrepresentant Marit Arnstad. Debatten viste at politikere fra Rødt til Høyre mener det er behov for en styrket ytringskultur både i skolen og i andre offentlige virksomheter.
Utdanning møter kunnskapsminister Jan Tore Sanner rett etter debatten. Vi spør ham om han kommer til å bidra til en styrket ytringskultur, slik han ble utfordret til:
– Det kommer jeg til å gjøre, sier Sanner til Utdanning.
Sanner er glad for at den politiske debatten viser hvor bred enighet det er om viktigheten av å ha en god ytringskultur i offentlig sektor.
I september 2018 sendte han en invitasjon til Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Elevorganisasjonen, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og KS om å delta på et møte med tema ytringsklima og ytringskultur. Møtet ble avholdt 26. oktober.
– Hva ble dere enige om der?
– Vi ble blant annet enige om å drøfte temaet med jevne mellomrom. Vi er også enige om at det å skape en god ytringskultur er et kontinuerlig arbeid. Målet er at det skapes en god ytringskultur både i kommunene og fylkene, sier Sanner.
Kommunene må rydde i sine reglementer
– Du nevnte også at du som kommunal- og moderniseringsminister sendte et brev til kommunene i 2016 der du blant annet ber dem å rydde i lokale regelverk slik at disse ikke er i strid med menneskerettighetene og grunnlovens paragraf 100. Hvor viktig er slik rydding?
– Kommunene har et ansvar for å påse at de reglementene som lages lokalt ikke er grunnlovsstridige og heller ikke i strid med menneskerettighetene. Dessuten må vi følge med på at arbeidsgivere, for eksempel skoleeiere, ikke trekker styringsretten for langt. Vi må fortsatt ha en bevisstgjøring rundt det å skape en god ytringskultur, sier Sanner.
– Ytringsfrihet er avgjørende for en opplyst samfunnsdebatt og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati, sier han.
Mener ytringsfrihetsdebatten i seg selv er verdifull
Sanner mener at en debatt om ytringsfrihet og ytringskultur i seg selv er verdifull.
Han viste også til at KS i 2017 ga ut en veileder om ytringsfrihet og varsling. Han siterte fra innledningen og sa at han gir sin fulle tilslutning til innholdet i veilederen som han anbefalte å bruke.
– Jeg mener det er av stor betydning at ansatte i skolen benytter sin ytringsfrihet til å delta i den offentlige debatten om forhold i skolen. Det har de gode forutsetninger for å mene noe om. Og også at det er en god kultur for å ytre seg i egen virksomhet. Dette er viktig for virksomheters legitimitet og for en best mulig utvikling av skolepolitikken på lokalt og nasjonalt nivå.
Å skape grunnlag for en god ytringskultur, er et særlig lederansvar, påpekte Sanner. I veilederen til KS trekkes det fram hva som kan hemme og fremme en god ytringskultur. Og det vises til relevant forskning.
Motytringer beste virkemiddel mot usaklige ytringer
– Jeg vil minne om at det beste virkemiddelet mot usaklige ytringer er saklige motytringer, sa Sanner.
– Det viktigste som kan gjøres framover er å ha en levende debatt om ytringsfriheten og dens vilkår. Også debatten vi har her i dag kan virke bevisstgjørende. Oppmerksomhet på dette området vil kunne påvirke ledere blant annet fordi deres legitimitet som ledere vil være avhengig av at de tar ytringsfriheten på alvor.
Sanner ga noen generelle betraktninger rundt retten til å ytre seg for ansatte i skolen.
– Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet hjemlet både i grunnloven og i menneskerettighetene. Retten er begrunnet i demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse. Ansatte i skolen har den samme ytringsfrihet som andre innbyggere. Det innebærer at de har rett til å ytre seg om den virksomheten de arbeider i, sa han og fortsatte:
– Men ytringsfriheten er ikke uten grenser. Det gjelder for eksempel et forbud mot å røpe identifiserbare taushetsbelagte personopplysninger. Ansatte kan heller ikke ytre seg på en måte som krenker elever og som kommer i strid med deres rett til et trygt og godt skolemiljø.
Ubehagelige ytringer ikke nok til å begrense ytringsfriheten
Han sa at lojalitetsplikten i arbeidsforholdet også kan begrunne visse begrensninger.
– Men la meg understreke, det gjelder bare opplysninger som kan skade virksomhetens saklige og legitime interesser. Det betyr at arbeidsgiver ikke har fri adgang til å regulere eller slå ned på ytringer som den ansatte fremsetter på egne vegne. Det at en ytring kan føles uheldig eller ubehagelig, er ikke tilstrekkelig for at lojalitetsplikten er brutt, sa han.
Sanner understreket at ansatte i skolen skal ha et vidt spillerom for å uttrykke sine meninger om jobben og sin egen arbeidsplass.
– Det å gripe inn i den ansattes frihet til å ytre seg må veies opp mot hensynet til demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse. I denne avveiningen må det tas hensyn til at ytringsfriheten er en rettighet beskyttet av grunnloven og menneskerettighetene, mens lojalitetsplikten er et ulovfestet prinsipp, sa han.
– Generelt skal det mye til før lojalitetshensyn kan begrense ytringsfriheten. Det er ingenting i veien for at en lærer kan uttale seg kritisk om kommunens skolepolitikk og selvsagt også om den nasjonale skolepolitikken. Sanner understreket at dette betyr at det er begrensningen i ytringsfriheten som må begrunnes, og begrensningen må være forholdsmessig.
Vil ikke kommentere enkeltsaker
– I tillegg vil jeg vise til arbeidsmiljøloven som gir den ansatte rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Utover selve varslingen er fremgangsmåten regulert, sa Sanner.
– Det er ikke riktig av meg som statsråd å ta konkret stilling til saker om ytringsfrihet som angår ansatte i skolen og som har vært oppe i media. Arbeidsgiveransvaret er lagt til kommunene. Derfor kan jeg som kunnskapsminister ikke gripe inn. Men fylkesmannen har hjemmel til å prøve avgjørelser som er fattet i kommunene. Fylkesmannen kan også behandle saker på eget initiativ dersom noe tyder på at ytringsfrihetsparagrafen er tolket for snevert.
– Offentlig ansatte har dessuten mulighet til å ta saker opp med Sivilombudsmannen dersom de mener arbeidsgiver har begrenset deres ytringsfrihet på en uberettiget måte, sa han.
I 2016 sendte daværende kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner et brev til kommunene. I dag siterte han følgende avsnitt i stortingssalen: «Kommunene bør sørge for at de ikke har retningslinjer eller reglement som går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet. Kommunene bør gjennomgå slike reglementer og vurdere om de er i tråd med gjeldende rett. Reglementene skal ikke begrense ansattes ytringsfrihet som følger av Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. Reglementene bør heller ikke formuleres slik at de kan oppfattes som begrensende.»