– De burde vært mer konkrete om hvordan studiepoeng skal regnes ut. Her mangler vi klare retningslinjer, sier skolens rektor, Kari Nordskogen til Yrke.
Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 1/2017
- Fagskolemeldingen «Fagfolk for fremtiden» inneholder 48 tiltak.
- Litt over 15.000 studenter studerer i dag på de 81 fagskolene som ligger spredt i landet.
- Regjeringen vil styrke fagskolene med 58 millioner kroner i 2017 og har satt av en pott på 35 millioner kroner for å utvikle kvaliteten på utdanningene.
- Tall fra NHO viser at fire av ti bedrifter mangler fagutdannet arbeidskraft.
- Regjeringen sier målet med meldingen er å gjøre fagskolene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger.
- Meldingen har vært ute på høring og skal opp til behandling i Stortinget 2. mai.
Hun og informasjonskonsulent Thor Åge Bergan sier de i hovedsak er fornøyd med fagskolemeldingen som de mener vil bidra til å sikre satsing på yrkesrettet høyere utdanning. Spesielt er de fornøyd med å bli hørt om studiepoeng. Det samme er studierektor Unni Myklevoll ved Lofoten reiselivsfagskole og Arne Brenden som leder Trondheim fagskole.
– Studiepoeng er svært viktig i markedsføringen av skolen. Dessuten er det selvfølgelig viktig for studentene våre, sier Brenden til Yrke.
– Det er helt klart en fordel for vår anseelse og status, sier Myklevoll til Yrke.
– Men hvordan skal det beregnes hva et studium hos dere er verdt i studiepoeng?
– Det legges opp til sømløse overganger, som det heter i meldingen. Dette er jeg helt sikker på at vi skal finne ut av i samarbeid med høyskole- og universitetssektoren. Et år på høyskole tilsvarer 60 studiepoeng. Da bør det vel tilsvare det hos oss også, men det må selvfølgelig ses på innholdet i utdanningen for å kunne bruke den for eksempel i en bachelor, sier hun.
Det er blant annet her ledelsen på Fagskolen Innlandet mener meldingen burde vært mer konkret.
Mangler føringer
– Her mangler vi klare føringer. Nå blir det litt for mye opp til hver enkelt institusjon på universitets- eller høyskolenivå å avgjøre, sier Kari Nordskogen og Thor Åge Bergan.
– Hvordan kunne dette vært løst?
– En løsning kunne for eksempel vært at det ble stilt krav om kurs i realfag ved overgang fra fagskole til universitet- og høyskole. I hvert fall er det ikke nok å pålegge universitet- og høyskolesektoren å finne smidige løsninger, sier hun.
I forslaget som kommer opp i Stortinget 2. mai, har regjeringen tatt til følge kravet fra både fagskolene og fagskolestudentenes interesseorganisasjon (ONF) om at fagskolestudentene bør få studiepoeng for å synliggjøre at fagskolen er en formell høyere utdanningsinstitusjon.
Uenighet
Dette er det imidlertid ikke enighet om i utdanningssektoren. Høyskolene og universitetssektoren er negative og viser til at studiepoeng er knyttet til det europeiske systemet ECTS. Det samme gjør Forskerforbundet. Også Utdanningsforbundet er enig og begrunner i sitt høringssvar til fagskolemeldingen og begrunner dette med at fagskolen skal «være en tydelig karrierevei for fag- og yrkesopplæringen som utvikles på yrkesfagenes og arbeidslivets premisser med en klar plass i utdanningssystemet. Vi vurderer betegnelsen fagskolepoeng som best egnet måleenhet og et bedre verktøy for å ivareta fagskolens mandat og funksjon.», heter det i høringssvaret.
Anerkjennelse
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til Yrke at det viktigste i fagskolemeldingen er å gi fagskoleutdanningen et løft gjennom tiltak som forbedrer kvaliteten i utdanningen, gir fagskolestudentene mer anerkjennelse og flere rettigheter.
– Stortingsflertallet støtter nå regjeringen i at fagskolepoeng må gjøres om til utdanningspoeng, mens for eksempel Forskerforbundet og Utdanningsforbundet ønsker å beholde ordningen med fagskolepoeng? Hvor viktig er det for statsråden å få gjennomført skifte fra fagskole- til utdanningspoeng?
– Både i politisk ledelse og departementet har vi lenge vært klar over at det er delte holdninger til spørsmålet om fagskolepoeng skulle døpes om til studiepoeng. Regjeringens forslag er begrunnet i at fagskolestudentene, fagskolene og flere av de andre partene i arbeidslivet ser dette som viktig for at fagskoleutdanningen skal få bedre anerkjennelse og anseelse. Det betyr med andre ord mye for attraktiviteten, sier Røe Isaksen.
Han legger samtidig til at han vil gjøre oppmerksom på at en navneendring av poengene i seg selv, ikke vil ha noen konsekvens for muligheten til fritak i universitets- og høyskoleutdanning.
– Det er fordi det er læringsutbyttet som skal ligge til grunn for slike vurderinger, sier han.
Samskipnaden
Som kunnskapsministeren, peker også skoleledelsen i Gjøvik på at det er viktig at studentene nå får tilgang på medlemskap i Studentsamskipnaden.
– Det har våre studenter allerede ettersom vi samarbeider med Campus Gjøvik. Klart det er viktig med mulighet til bolig og barnehage og andre goder, sier Bergan.
Studierektor i Lofoten er fornøyd med at det legges opp til at det er fylkeskommunene som fortsatt skal stå for driften av fagskolen. Som rektor er hun selvsagt også spent på hva slags finansieringsordning som blir endelig vedtatt for fagskolene.
Skolen er vedtatt sammenslått med øvrige fagskoler i Nordland og blir en del av Nordland fagskole.
– Dette skjer etter et ønske om mer samarbeid. Men vi kommer fortsatt til å holde til her i Svolvær. Jeg tror ikke det får en så stor praktisk betydning for oss, sier Myklevoll.
Hun er fornøyd med samarbeid med Aust-Lofoten videregående skole som har service og samferdselsfag.
– Dere er lokalisert på den videregående skolen og deler administrasjon med Aust-Lofoten videregående? Er ikke det et problem når dere skal markere dere som en høyere utdanning?
– Det er viktig at vi har et faglig samarbeid. Vi er ikke så store. Vi samarbeider også om lærerressurser og det fungerer bra, sier hun.
Færre skoler
Fagskolen Innlandet ligger på Campus Gjøvik og er godt fornøyde med lokaliseringen. Både Bergan og Nordskogen mener det er viktig med store fagskoler og mener regjeringen kunne vært mer tydelige på behovet for færre fagskoler i meldingen.
Dette er ledelsen ved Trondheim fagskole enige i. Arne Brenden som er avdelingsleder og John Erling Moen som er kvalitetsleder på Byåsen videregående skole som fagskolen deler administrasjon med, sier de gjerne samarbeider mer med øvrige fagskoler i regionen og mener det er viktig å være store for å kunne gi et godt tilbud, også på utstyrssiden.
– Vi er inne i en god utvikling og har gode lokaler, sier Arne Brenden.
– Og hva er målet for fremtiden?
– Ja, den som kunne se inn i krystallkulen. Vi har ambisjoner om å fordoble antall studenter innen 2020, sier Moen som mener fagskolene stadig blir viktigere.
Praktiske teoretikere
– Arbeidslivet vil ha fagfolk som både behersker teori og praksis, sier de to.
– Hva er negativt med meldingen?
– Fortsatt er det for mye usikkerhet knyttet til finansieringen av fagskolene. Her ønsker vi oss større forutsigbarhet. Finansieringen vår bygger på årets studenttall. Da er det vanskelig å sette i gang nye utdanninger før vi vet hvor mange studenter som søker seg til kurset, sier Brenden.
Både han og Moen sier det er et dilemma, at de gjerne vil snu seg raskt og tilby fag i tråd med næringslivets ønsker, men at det tar tid å starte nye utdanninger og at inntektssystemet for mye hviler på fortid og nåtid og ikke fremtid.
Basert på finansieringsordningene som foreslås i meldingen, går Trondheim fagskole inn for modell tre, som går inn for et fast grunntilskudd basert på den nåværende fordelingen av tilskudd mellom regionene, og et regelstyrt resultatbasert tilskudd likt det som brukes i finansieringsordningen for universitet og høyskoler.
– Dette vil gjøre rammene våre mer forutsigbare, sier Brenden.
Ikke kandidat
Forutsigbarhet er også ledelsen på Fagskolen Innlandet opptatt av. De er blant annet svært fornøyde med at det nå foreslås at fagskolestudiet skal kunne bli treårig, noe som passer bra med at de arbeider for treårig fagskolebachelor på Gjøvik.
Men like fornøyde er de ikke med at meldingen foreslår at fagskolestudenter etter endt studium skal få tittelen fagskolekandidat.
– Fagskolekandidat. Hva er det, sier Bergan oppgitt.
– Kandidat er jo en som ikke er ferdig, sier Nordskogen.
– Nei, det må være mulig å finne en annen tittel, som fagskoleingeniør, sier Bergan som poengterer at kandidat ikke er et kjent begrep i norsk arbeidsliv.
– Vi har henvendt oss til stortingspolitikerne i fylkene vi dekker og har bedt dem gi oss en tittel arbeidslivet forstår, sier Nordskogen. Fagskolens studenter er spesialister når de er ferdige. Ikke kandidater.
