Fortsatt strid om sosiale forskjeller i Osloskolen
Da professor Marianne Nordli Hansen skrev at Oslo-skolen ikke er særlig god til å utjevne sosiale forskjeller, møtte hun hard motbør. Men skolebyråden i Oslo ser behov for endring.
For å motvirke sosiale forskjeller har Oslos skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) bestemt seg for å innføre det hun kaller «positiv forskjellsbehandling». Det betyr at hun vil gi mer penger til de skolene som sliter tyngst.
Da forslaget til Oslo-budsjett ble lagt fram denne uken, ble det klart at åtte videregående skoler i Oslo, som blant annet har slitt med vold og trusler, får 15 millioner kroner ekstra. Over fire år blir det 60 millioner kroner.
Byrådssekretær for utdanning, Halvard Hølleland (Ap), sier til VG 4. oktober:
«Det er selvsagt alvorlig at skolene opplever en økning i vold og trusler. Det jobber vi nå sammen med politiet om å bekjempe. Vi har en opphoping av elever med slike problemer på skoler med lave inntakskarakterer. Det er ikke bra. Men vi ønsker oss en fellesskole der det kommer inn elever med både lave og høye karakterer – fremfor å gå tilbake til geografisk inntak. Derfor vil vi også legge om skolenes finansieringssystem fra stykkpris-prinsippet. Men vi trenger noe tid på å gjøre det.»
Uenige om Oslo-skolen utjevner sosial bakgrunn
18. august sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NRK at «det som har kjennetegnet Oslo-skolen over flere år, er at Oslo-skolen har vært god på å utjevne sosial bakgrunn».
– Alt som sto i mediene om hvor god Oslo-skolen er til å utjevne sosial bakgrunn, vekket min nysgjerrighet, sier professor i sosiologi, Marianne Nordli Hansen, ved Universitetet i Oslo.
I en nylig utgitt antologi om sosiale forskjeller mellom folk i Oslo, har Hansen skrevet kapitlet «Segregering og ulikhet i Oslo-skolen».
Da tidsskriftet Apollon intervjuet Hansen i august sa hun:
«Oslo har vært den fremste representanten for markedsskolen i Norge. Mantraet er at det skal være konkurranse, både mellom elever og mellom skoler. Dette skal føre til at skolene gjør sitt beste for å tiltrekke seg elever ved å ha et godt tilbud. Dette skal igjen øke kvaliteten og redusere sosiale forskjeller.»
Mener Oslo-skolens fortreffelighet er en myte
Men er det sånn? Hansen er uenig. Til Apollon sier hun:
«Det er underlig at disse forestillingene har slått sånn rot i offentligheten. Lakmustesten for Oslo-skolen er hvorvidt barna med lavere sosial status gjør det bedre enn andre steder i landet, og om forskjeller i sosial bakgrunn reduseres over tid. Oslo-skolen stryker på den testen. Likevel eksisterer det en myte om Oslo-skolens fortreffelighet.»
Intervjuet skapte bråk. Både tenketanken Civita, statsråd Torbjørn Røe Isaksen (nå i permisjon) og Høyres skolepolitiske talsperson i Oslo, Saida Begum, gikk hardt ut mot Hansen i media.
– Ble du overrasket over kritikken du ble møtt med?
– Politikerne bestemmer selvsagt hvilke tiltak de vil satse på, men tallgrunnlaget og statistikken jeg bygger artikkelen min på, kan de ikke bestride, slår hun fast.
Saida Begum skrev at forskere har kommet til motsatt konklusjon av Hansen og viser blant annet til Statistisk sentralbyrås forskningsrapport fra tidligere i år, som regner ut skolebidragsindikatorer som viser hvor mye den enkelte skole bidrar til elevenes læring.
– Rapporten om skolebidragsindikatorene er interessant. Men indikatorene viser ikke hvor god Oslo-skolen er til å utjevne sosial bakgrunn, eller om forskjellene i sosial bakgrunn reduseres over tid, sier Hansen til Utdanning.
Lotteri kan motvirke A- og B-skoler
Men hvilken inntaksordning bør Oslo velge? Venstresiden har ment at de som er bosatt i samme geografiske nærområde, bør gå på samme videregående skole. Høyresiden har ønsket valgfrihet og at elevenes karakterer skal avgjøre. Begge modeller har ulemper.
– Finnes det flere alternativer?
– Noen land har prøvd ut en ordning med lotteri. Da teller verken karakterer eller foreldrenes lommebok. En slik modell kan føre til et mer blandet elevgrunnlag, og noen vil nok mene at en slik ordning kan framstå som mer rettferdig, sier Hansen.
I en artikkel i Aftenposten i 2007 drøfter Hansen ulike inntaksmodeller. Hun skriver:
«Størrelsen på foreldrenes lommebok avgjør gjerne hvor en familie bosetter seg og dermed får det konsekvenser for hvilken grunnskole barna deres har tilgang til. I Oslo er det en sterk sammenheng mellom inntektsnivået til foreldrene på grunnskolene og karakternivået til deres barn. Skolene med lavt karakternivå – og hvor foreldrene har lav inntekt – befinner seg stort sett på østkanten. Skolene på vestkanten har mer velstående foreldre, og karakternivået er høyere. Dersom bosted også skal avgjøre hvilken videregående skole man skal gå på, så vil mønsteret fra grunnskolen videreføres hit.»
Videre skriver hun:
«Et karakterbasert inntakssystem fører også til et at det utvikles A- og B- skoler, hvor elevene med de beste karakterene søker seg til de samme A- skolene, mens B- skolene i stadig mindre grad makter å tiltrekke seg denne typen elever.»
I Oslo har vektleggingen av de to inntaksordningene variert over tid etter hvilke partier som har hatt politisk flertall. I en periode ble halvparten av skoleplassene tildelt søkere innenfor bostedsområdet, basert på grunnskolekarakterer. De resterende plassene ble tildelt etter karakterer, uavhengig av bostedsområde.
– Begrunnelsen var å unngå et system med A- og B- skoler. Men likevel besto A- og B-skolene. I de siste årene har inntaket kun vært basert på karakterer, sier Hansen.
Karakterene viser stabilitet over tid
Det Hansen har sett på av statistikk, viser at det i Oslo-skolen har vært en stor grad av stabilitet i karakterer etter sosial bakgrunn gjennom mange år.
Hun har brukt statistikk om skoletilhørighet helt fra 1975. Hun har sett på fullføring og avgangskarakter fra 2009 til 2016. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet.
– Når man sammenstiller disse dataene med foreldrenes utdannings- og inntektsnivå og sosiale klasse, ser man klare tendenser. Jo høyere inntektsnivå blant foreldrene, jo høyere karakternivå på skolene. Dette er særlig tydelig på østkantskolene, forklarer Hansen.
Hansen hevder at de sosiale forskjellene i karakterer ikke er mindre i Oslo enn i resten av landet. Og de med lavest sosial bakgrunn gjør det ikke bedre i Oslo enn i andre fylker. De sosiale forskjellene målt i karakterer, har heller ikke avtatt over tid.
Fant ut at segregeringen i Oslo-skolen øker
– Det jeg fant var at segregeringen i Oslo-skolen øker, noe Høyre-politikerne ikke ser ut til å være særlig opptatt av, sier Hansen.
Saida Begum skriver på Høyres hjemmeside at Hansen ikke har tatt hensyn til resultatene på nasjonale prøver. Men heller ikke her har Høyre-politikerne noe å hente, ifølge Hansen.
– At Oslo gjør det mye bedre enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i femte klasse, men dårligere på avgangskarakterer i tiende, må enten bety at Oslo-elevene blir svakere i løpet av skolegangen eller at de nasjonale prøvene rett og slett ikke er til å stole på, sier hun.
Statistikken viser at 75,6 prosent av elevene som begynte på videregående skole i Oslo i 2011 fullførte i løpet av fem år, mens det samme var tilfellet for 73 prosent av elevene på landsbasis.
Men Hansen påpeker at det er noe politikerne har unnlatt å nevne:
– Oslo-skolene har en langt høyre andel elever på studieforberedende enn på yrkesfag. Og elevene på studieforberedende gjennomfører i større grad enn elever på yrkesfag. Ser man på studiespesialisering og yrkesfag separat, er fullføringstallene dårligere i Oslo enn landsgjennomsnittet på 10 av 12 utdanningsprogrammer, og dette gjelder også studiespesialisering, selv om gjennomføringen her var på 83,8 prosent.
