– Uansett hvor du er i verden, lær deg språket de snakker der. Du blir ensom uten språk

For 16 år siden kom Hormat Ayarmal alene til Norge. Foreldrene og søsknene befant seg andre steder i Europa. De hadde alle flyktet fra Afghanistan, men de hadde ikke reist samtidig.

– Det kunne vi ikke. Vi hadde ikke nok penger til at alle kunne dra på en gang. Jeg kom alene gjennom Europa via Tyskland til Danmark, dit foreldrene mine hadde kommet før meg. Rådet jeg hadde fått om ikke å si at jeg hadde vært i Tyskland, var dumt å følge. Fingeravtrykkene jeg hadde avgitt i Tyskland, viste at jeg løy. Danmark ville sende meg tilbake til Tyskland. Det hadde jeg ikke lyst til, så jeg dro videre til Norge, forteller Hormat til Utdanning.

Vi møtes på en kafé i Oslo. Hormat plasserer paraplyen med omhu, så det ikke skal dryppe på noen. Han henter sukker til kaffen; byr først andre før han selv tar.

– Jeg bestemte meg for å være ærlig da jeg kom hit, men var veldig spent på hva som ville skje med meg. På mottaket kjente jeg ingen, jeg følte meg veldig alene og redd. Men da jeg hørte noen gutter snakke dari, en variant av persisk som mange afghanere snakker, ble jeg lettet. De er mine venner den dag i dag. Det å forstå hverandre er avgjørende for å bli venner.

Den uforglemmelige dagen

De afghanske guttene ble flyttet mellom flere mottak før de ble sendt til Troms.

– Vi ble jo kjent med flere. Det var sommer da vi kom til Nord-Norge og lite å ta seg til. Vi ba om et norskkurs og fikk det. Jeg ville så gjerne lære språket, men det skulle ta tid før jeg lærte meg det godt nok.

Etter så mange år i Norge har Hormat opparbeidet seg et godt ordforråd og er lett å forstå.

– Vi gikk ett år i en innføringsklasse. Lærerne der var suverene, de tok oss med på skiturer, hytteturer og fisketurer. Det var fint å gjøre andre ting. Men jeg hadde ikke fått opphold, så jeg var veldig spent.

Vennene på mottaket fikk opphold én etter én, men Hormat ventet og ventet. Advokaten hans prøvde å oppmuntre ham. At han fikk gå på skole, så han på som positivt.

– Etter ni måneder fikk jeg beskjed om at jeg kunne bli. Den dagen glemmer jeg aldri. Da kunne jeg begynne å leve igjen, minnes Hormat Ayarmal.

Visste ikke hva fred var

Oppvokst ved en flybase i hjemlandet med en far som var pilot, var det den veien han trodde han skulle gå da han var barn. Etter selv å ha blitt alvorlig skadet, var det ikke noe han lenger vurderte.

– Jeg våknet på sykehuset. En kan ikke gjemme seg for flybomber. Jeg pleide å skjelve når jeg hørte jagerfly. Jeg opplevde mye, blant annet så jeg at barn og voksne ble drept. Jeg visste ikke hva fred var da jeg vokste opp, men jeg prøver å ikke tenke på det.

Men i drømmene sine er han tilbake, ofte. Når dagen kommer, prøver han å riste av seg tunge tanker.

– En kan ikke slette minner, de kommer jeg til å ha med meg hele livet. Men jeg prøver å gjøre ting som å gå og trene, se en film, lese en bok eller sette meg ned og løse sudoku. Å få tankene over på noe annet er lurt for meg.

Etter ett år i innføringsklasse begynte han på ordinær videregående skole, på mekaniske fag.

– Medelevene var hyggelige, men det var så lange avstander, så jeg hadde ikke så mye med de i klassen å gjøre. Det tok også tid å lære seg språket. Jeg var så redd for å si noe feil, så jeg turte nesten ikke snakke.

– Da jeg så hvor vanskelig det var for mine medelever å få læreplass, skjønte jeg at jeg ikke hadde en sjanse.

Nye drømmer

Økonomien ble dårligere, og Hormat flyttet til Oslo og ble sendt på kurs for å utdanne seg til lastebilsjåfør.

– En legesjekk fastslo at krigsskaden min i brystet ikke var forenlig med en sånn jobb. For å tjene penger begynte jeg å jobbe i hjemmesykepleien. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle være der ett år. Nå har jeg jobbet der i 13 år. Jeg ble så glad i den jobben. De eldre lærte meg språket. Jeg liker å jobbe med mennesker. I tillegg har jeg kollegaer som er så hyggelige, og jeg har fått venner der. Jeg har til og med tatt fagbrev som helsefagarbeider. Drømmen er å utdanne meg til sykepleier, men det har jeg ikke anledning til ennå.

– Hvorfor ikke?

– Jeg har kjøpt meg leilighet og har lån, så jeg må jobbe full tid. Jeg har ikke tid til å studere ved siden av, i hvert fall ikke ennå. Men håpet er at jeg kan begynne innen 2020, og kanskje jeg får meg familie etter det.

– Hva er ditt viktigste råd til mennesker som kommer til Norge?

– Uansett hvor du er i verden, lær deg språket de snakker der. Du blir ensom uten språk. Vær modig og snakk. Ja, en kan gjøre feil, men en lærer ingenting hvis en ikke prøver, sier Hormat Ayarmal.