Cuba: I denne leiligheten på 45 kvadratmeter går 25 barn i barnehage

Det er rolig i leiligheten til familien Yausmaris. En stor kontrast til Havanas hektiske mylder av høyrøstede mennesker, klaprende hestevogner og tutende biler. Treskoddene for vinduet skjermer for det skarpe dagslyset. Den varme luften står nesten stille til tross for en ventilator, som surrer febrilsk og høres ut som den er på vei til å gi opp. Det meste av gulvet i den 45 kvadratmeter lille leiligheten er dekket av 25 feltsenger med sovende barn i alle aldre.

Gir flaske

Lett og lydløst smyger 23-årige Luisa Yausmaris seg rundt mellom de sovende kroppene. Med en rutinert bevegelse plukker hun opp mat som er veltet ut over sengekanten, stryker et barn over håret, putter en bamse til et tredje barn og løfter opp et fjerde for å gi flaske. Det er nettopp det hverdagslige Luisa Yausmaris elsker med jobben.

– Jeg nyter hverdagen med barna. Å være oppmerksom og møte deres behov er helt naturlig for meg. Det er slik jeg er, sier Luisa.

Familiebusiness

Luisa har vært fast bestemt på å ta samme yrkesvei som sin mor og søster, som er utdannet pedagoger. Etter fem år med pedagogikk på universitetet er det vanskelig å finne en jobb i en av de 1.078 offentlige barnehagene, så Luisa startet en privat barnehage hjemme i leiligheten sammen med moren og søsteren. Og de fyller et stort behov på Cuba, for de offentlige barnehagene er forbeholdt familier der begge foreldre jobber, og ventelisten er lang.

På Cuba er innbyggerne vant med å løse dagliglivets utfordringer med kreativitet og improvisasjon, som de kaller revolver. Et eksempel er å fiske med line, fordi en jobb om offentlig ansatt ikke gir dem nok lønn til å kjøpe en fiskestang. Et annet er boomen av private barnehager. Cubanerne er stolte av å ha klart seg gjennom krisen etter Sovjetuniones kollaps, cubanske myndigheters arrogante økonomistyring og årelang amerikansk handelsblokade.

Kommer aldri ut

De som starter privat barnehage er forpliktet til å søke helselisens, betale skatt og ha inspeksjon fra staten. Det blir sett på som en byråkratisk og dårlig forretning, og mange som Luisa fristes derfor til en mer uoffisiell løsning. 

– Til sjuende og sist handler det om å bruke den situasjonen du er i best mulig, forklarer Luisa og utdyper det med at barna for eksempel aldri får gå ut av leiligheten. 

– Det er ikke en optimal situasjon. På den andre siden får barna trening i sosiale ferdigheter, som de tross alt vil kunne bruke resten av livet, sier Luisa.