Mener lærlinger må si ifra mer
Arbeidstilsynet oppfordrer lærlinger til å spørre og melde ifra om noe ikke er på stell.
– Konsekvensene kan bli store om en ikke forstår oppgavene som skal utføres, sier seniorinspektør Pål Martin Sørås.
Han fikk selv merke nettopp det på kroppen da han utdannet seg til snekker på slutten av 1980-tallet. Da lasten på en kran falt rett ned på beina hans, ble drømmen om å bli snekker knust. Siden ulykken for nesten 30 år siden har han måttet bytte ut det venstre kneet fem ganger. Han sier årsaken til ulykken sannsynligvis var at lasten ikke var sikret tilstrekkelig av dem som styrte krana.
– Det alle og enhver tenker er at dette skjer andre folk. Men plutselig en dag så smeller det, sier Sørås.
Etter ulykken startet han på teknisk fagskole.
– Det som er mantraet mitt, er at dette kan skje hvem som helst. Det er ingen andre som er sjef i ditt liv. Skikkelig opplæring og instruksjon har dere igjen for hele livet, sier han.
Før jul snakket han til mer enn 100 fremmøtte lærlinger på en fagdag på Steinkjer. Der var også Bente Asp, én av to elev- og lærlingombud i Trøndelag. Hun oppfordret lærlingene til å spørre mer og melde ifra om noe ikke stemmer.
– Ikke tipp og gjett. Ingen vil «ta» dere for å spørre! Spør, spør, spør, sa Asp.
Få varsler fra lærlinger
Sørås sin kollega i Arbeidstilsynet, Bård Presthus, sier det imidlertid er få lærlinger som varsler dem om kritikkverdige forhold ute på arbeidsplassene. Han mener dette kanskje har sammenheng med at elevene er redde for konsekvensene.
– Hvis lærlingene avdekker noe kritikkverdig så vil vi gjerne ha greie på det. Målet er å få en endring for så å sette på plass de som har gjort noe galt, sier Presthus.
Sørås mener langt flere farlige arbeidsoppgaver burde vært stanset, og minnet de fremmøtte på Steinkjer om å bruke verneombudet.
Alle må ta ansvar
– Men verneombudet kan ikke være alle steder samtidig. Da er det viktig at alle tar sitt ansvar, spesielt i arbeid som har stor grad av risiko, sier Sørås.
Arbeidstilsynet mener det er viktig å forsikre seg om at alle har forstått opplæringen og informasjonen som blir gitt.
– Det er ofte de samme elevene som står bakerst i gruppa når ting skal forklares muntlig. Det er de som er usikre. Det handler om mer involvering. Lærlingene må prøves, det er lov å spørre og det er også lov å si nei, sier Sørås.
Artikkelen ble første gang publisert i Yrke, nr 4, 2018.
