Fornyet vurderingspraksis i grunnskolen

De to siste årene følger de ny læreplan og ny eksamensordning. Kunnskapsdepartementet ønsker lite endring i sluttvurdering og eksamensordningen. Skjer det, vil fagfornyelsen i praksis stanse opp.

At fag har eksamen inngir automatisk en viss status. Elevene og skolene har begge interesse av best mulig resultat, eksamensfag prioriteres. Karakterene påvirker grunnskolepoengene elevene søker med. Kommunene kniver om de beste rangeringene. Undervisningen rettes mot å trene til eksamen, på godt og vondt.

* Les også: Dette blir det viktigste i hvert enkelt fag i de nye læreplanene som kommer høsten 2020

For tiden pågår en prosess hvor alle læreplangruppe i fagfornyelsen må argumentere for eksamen i «sitt» fag. Hvordan og hvorfor skal vi ha eksamen i norsk? Og, hvorfor bør vi få eksamen i musikk eller kroppsøving?

De politiske signalene eksamensgruppa i Utdanningsdirektoratet har fått å jobbe ut fra er mildt sagt hemmende i det store utviklingsarbeidet. – Er virkelig eksisterende eksamensordning det beste vi kan by framtidens elever? Kan vi realisere intensjonene i fagfornyelsen uten å ta nye grep?

Eksamen har et dårlig rykte, stress og angst i alvorets øyeblikk er ikke unormalt. De siste 25 årene har eksamen i grunnskolen endret seg fra å være en kunnskapsprøve. Nå er det en prøve i å anvende kompetanse. Elevene forberedes med materiell og veiledning knyttet til prøvesituasjon. I mai/juni trekkes elevene ut til å vise at de kan anvende kompetanse ved skriftlig 5-timers og 30-minutters muntlig eksamen, hjelpemidler er delvis tillatt.

Fagfornyelsen fornyer innholdet i skolen gjennom å introdusere verdier og prinsipper i overordnet del. Viktig er å trene elevene i dype læringsstrategier, slik at læring på ett område gir overføringsverdi til å lære på andre fagområder. De tverrfaglige temaene bidrar også til å knytte kompetansen til den komplekse forståelsen av virkeligheten. Den nye kompetansedefinisjonen uttrykker dette tydelig og forventer også evne til refleksjon og kritisk tenking. Fagfornyelsen forventer også at elevene skal mestre å løse utfordringer i kjente og ukjente omgivelser. Skolen skal bli mer praktisk, relasjoner og samspill blir viktig.

Hvorfor har ikke elevene eksamen i de praktiske fagene? Slik det er i dag, er eksamensfagene i grunnskolen sammenfallende med de fagene vi tradisjonelt fant i gymnaset. Med målsetting om at halvparten av elevene bør velge yrkesrettet utdanning, burde det være naturlig at elevene fikk oppleve praktisk vurderingssituasjon. Slik vil de være bedre forberedt til sitt utdanningsløp. For en elev som ønsker å bli håndverker bør det være relevant å få eksamensvurdering i kunst og håndverk. For mange elever er de praktiske fagene ukas høydepunkt, en eksamen tilrettelagt på de rette premissene kan forsterke denne opplevelsen.

Kunnskapsdepartementet bør utrede en dagseksamen i de praktiske fagene slik at elevene får vist hva de kan skape. Her holder det ikke med 30 minutter muntlig eksamen. – Skal eleven kun snakke om å kaste ball, da vet vi hvilken elevtype som lykkes best.

Den tradisjonelle måten å tenke eksamen knyttet til fag begrenser fagfornyelsens kanskje mest markerte endring, de tverrfaglige temaene. Hvordan skal eleven vise kompleks tverrfaglig kompetanse på 30 minutter? – Hva om eleven selv melder opp tema eller fag til sin lokale muntlige eksamen? Slik får eleven være med å styre egen opplæring i stedet for å bli rammet av et vilkårlig lotteri. Hvordan kan vi ta i bruk ny teknologi slik at eleven kan vise avsluttende kompetanse? Kanskje en videoblogg kan vise elevens evne til å utforske et nytt tema i en eksamensoppgave?

Eksamen kan bli gøy og spennende hvis vi følger opp intensjonene i fagfornyelsen. Da kan vi ikke henge fast i tradisjoner fra gymnaset som stengte dørene i 1974.