Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet

Økt lærertetthet har igjen blitt et politisk stridstema etter at Arbeiderpartiet på årets landsmøte vedtok å jobbe for en nasjonal norm for lærertetthet. Ferske tall Utdanningsdirektoratet har hentet ut for Utdanning viser at det er store forskjeller i lærertetthet mellom skolene i Norge.

Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim, Hans Bonesrønning, kjenner godt til forskningen på feltet. Han sier at et overveldende antall studier viser at økt lærertetthet har veldig liten effekt på elevenes skoleresultater.

– Bevisbyrden ligger hos dem som etterspør økt lærertetthet. De må kunne vise at det gir positive effekter på elevresultatene, for det er overhodet ikke opplagt, sier Bonesrønning. 

Han har selv stått bak analyser av nasjonale prøveresultater i 2007 og 2008 hvor de ikke fant noen sammenhenger med lærertetthet. I 2013 ga også Utdanningsdirektoratet ut kortrapporten «Sprikende funn i forskning på lærertetthet» som konkluderte med at «norsk og internasjonal forskning viser ingen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater». 

Les også: Store forskjeller i lærertetthet fra skole til skole.

– Lærerkvaliteten viktig

I Norge har man tidligere hatt klassedelingsregler som gjør at man har måttet dele klasser som har nådd et visst antall elever.

– Dermed har vi kunnet sammenligne klasser med 14-15 elever med klasser med 28-30 sammenlignbare elever for å se om elevene i små klasser gjør det bedre. Da har vi ikke kunnet påvise noen store forskjeller mellom klassene, sier Bonesrønning.

Derfor ser han ikke på det som særlig bekymringsfullt at det er stor variasjon i gruppestørrelsene mellom sammenlignbare skoler i Norge.

– Min spådom er at man uansett ikke vil finne noe systematisk mønster mellom klassestørrelse og elevprestasjoner på disse skolene, sier Bonesrønning og fortsetter:

– Et springende punkt her er lærerkvalitet, for det vil påvirke resultatene, sier han.

– Hvorfor er det så mye strid rundt dette med lærertetthet?

– Det er nok mange grunner til det. En av grunnene er at det intuitivt høres riktig ut at små klasser er bedre enn store. Et annet viktig poeng er at det har betydning for lærernes arbeidsforhold. Det er mer arbeidskrevende med store enn små grupper. De fleste lærere er for mindre elevgrupper, og det kan man forstå, men utfordringen er å få en positiv effekt ut av det for elevene, sier Bonesrønning.

Les også: Svenske forskere mener elever i små klasser lærer mer.

– Må undervise annerledes

Han tar imidlertid forbehold om at redusert klassestørrelse muligens kan ha en positiv effekt på elevresultatene når visse betingelser er oppfylt:

• Lærerne må være motiverte for å utnytte fordelene som små grupper gir og undervise på en annen måte. Hvis lærerne fortsetter å undervise på samme måte i mindre grupper, får ikke elevene noen fordeler av dette.
• Hvis elevmotivasjonen i utgangspunktet er høy i gruppen, vil en mindre gruppe kunne gi effekt fordi elevene i større grad vil etterspørre hjelp fra læreren.

– Men et stort flertall av analysene på lærertetthet viser veldig liten eller ingen effekt på elevresultatene. Det finnes noen unntak. Enkelte amerikanske studier har vist at mindre klassestørrelse har hatt positiv effekt for elever med en sosioøkonomisk vanskelig bakgrunn, sier Bonesrønning.

– Men det må vel finnes en grense for hvor mange elever en lærer kan ha?

– All forskningen på dette er basert på data fra eksisterende skolesystemer. Ingen har kunnet undersøke gruppestørrelser ut over variasjonene i disse systemene. Men alle er enige i at man ikke kan øke klassestørrelse i det uendelige uten at det vil få negative effekter, sier Bonesrønning.